Undring

Jeg innser at filmen er godt over 40 år gammel og at noen sikkert har påpekt det tidligere, men er det ikke litt rart, urovekkende og en smule fornærmende når nonnene i Sound of Music synger "How do we solve a problem like Maria" i bryllupet hennes?

Edit:

Fikk nettopp en deja vu-følelse. Har jeg skrevet om dette før? Jeg vet jeg har tenkt det før, men...

All skryt til lange filmer med nok selvinnsikt til å legge inn et "intermission", forresten.

Mathjørnet 2. I dag: noe stæsj jeg rota sammen i et kreativt øyeblikk

Jeg har som enkelte har blitt oppmerksomme på blitt bedre og mer interessert i kjøkken og relatert utstyr. Jeg har kommet til at jeg liker å lage mat, og da gjerne finne nye ting å lage. I dag var det brettspillkveld hos meg, hvor jeg serverte burgere først, men de har jeg allerede fortalt om. Tidligere i uka prøvde jeg derimot noe nytt.

Til dette trenger man:

Bunn:
4 fullkornslefser som flettes sammen til en stor flate. Gjerne sånne man bruker til wraps eller taco, men pass på at man bruker fullkorn. Alt annet er jo usunt ;p

Fyll:
Tacosaus (jeg bruker hot, men medium eller mild funker sikkert også, i likhet med annen tomatbasert saus.
1 stor champingon i skiver
1/2 løk
en liten boks mais
revet ost
paprika i biter eller strimler eller hva man nå liker
tacokrydder
en halv kopp vann
byggris (jeg var i butikken samme dag som jeg skulle lage det og lurte på hva jeg skulle bruke i stedet for kjøtt, da jeg gjerne liker å dele fruktene mine gastronomiske ferdigheter med Inga. På et eller annet tidspunkt stirret en boks byggris opp på meg. Jeg er fremdeles ikke sikker på hva det er for noe, men fullkorn var det ihvertfall og det fungerte).

Kok byggrisen som anvist på pakningen mens du gjør klar bunnen. Hiv på alt i den rekkefølgen som føles mest naturlig (Saus først. Alt utover det er opp til den enkelte). Stek byggrisen når den er ferdigkokt(vent litt... var det byggris, eller var det rugris? Nå ble jeg sannelig litt usikker). Hell på tacokrydder og fyll på med passe mengde vann slik at krydderet bedre tas opp av bygg- (eller rug)risen (eh... vent igjen. var det havreris det het?). Sørg for at det ikke svir seg. Når hveterisen(?) er ferdig, fordel utover over resten av fyller før du strør på noe ost.

Sett i ovnen, la den stå på 225´ til den er ferdig.

Jeg lurer på om jeg skal kalle det en vegetarisk taco/pizza hybrid med et ubestemmelig kornsortrisfyll, men jeg er litt erdd for at det blir et litt vel langt navn når jeg engang skal redigere kokeboka mi.

Mathjørnet, I dag: hamburger.

Til dette trenger du en blanding av ting du allerede har, og noen ting du må i butikken for å kjøpe.

Bruk stavmikser eller noe tilsvarende til å lage en purè av litt løk og noe frisk chili. Tøm purèen i en bolle, hvor du også slenger i en pakke kjøttdeiglignende masse og en bunch med litt forskjellig krydder. Bland det hele sammen med en håndmikser, mens du tilsetter litt vann og en dæsj av hva du nå måtte ha liggende av mellignende kornbaserte substanser. Her gjelder det å være nøye på at du bare får i akkurat litt.

Lag seks karbonader som du steker etterhvert som du lager. De siste karbonadene blir helt sikkert mye mindre enn de første, men det gjør ikke så mye. Man er jo tross alt mye mer sulten i begynnelsen enn man er på slutten, så da orker man sikkert ikke en stor en uansett. Ellers på burgeren passer det med et par skiver løk, noe paprika, og salatblader. Løp på butikken for å kjøpe hamburgerbrøene som du glemte når du var der før du smører på noe tomat- eller tascosaus på den ene delen, og hamburgerdressing eller lignende på den andre. Glem alt du har hørt om ketchup og sennep. Smell det hele sammen, og kos deg resten av kvelden. Denne retten passer til mange personer, men oppskriften må muligens økes litt hvis det blir flere enn tre.

Huh... Javel?

Jeg ble forbauset og litt støtt når Nintendo valgte å kalle den nyeste konsollen sin, som til da hadde den heftigste arbeidstittelen hittil, for Wii. Jeg vet ikke helt, men den store stormen av pubertalhumoristiske latterliggjøringer av navnet sier meg at jeg ikke var helt alene om det.

Nå er jeg blitt vat til det, og må inrømme at jeg liker både navnet og maskinen helt til jeg for ca ti minutter oppdaget at det finnes en spillerelatert sykdom som i engelske fagkretser har fått tilnavnet "Wii-knee".

Her er en artikkel der den, og en lignende playstation-relatert sykdom blir omtalt.

Løse føtter

Noen av mine største og beste minner fra tiden på Framnes kan kobles til en film.

Jeg vet ikke helt hva det var med den, egentlig. Har prøvd å finne det ut, og kommet med noen gode teorier. Det kan ha vært en av mine venner, som mer eller mindre hadde diktet opp handlingen på nytt ut fra tittelen da han fortalte om den før den skulle vises på storskjerm i gymsalen. Hans tolkning var at filmen omhandlet en gutt som fikk revet av seg det ene benet etter en bilulykke, og prøvde å få tilbake livet sitt slik det hadde vært før ulykken. Jeg er stygt redd for at han i et svakt øyeblikk hadde prøvd å kopiere min egne evne til å forutse handlingen i filmer, med et noe mindre nøyaktig utfall.

Problemet med den teorien er at filmen på måte ble vårt kulls kultfilm. Mye av musikken vi brukte i russerevy og andre arrangement er ting vi har hentet derfra. Så mens min venns forhåndsanmeldelse selvsagt hjelper på, så forklarer det ikke de andres fasinasjon med filmen.

En annen teori har med gjenkjennelse av situasjon å gjøre. For selv om det ikke ble håndhevet like sterkt begge steder, kjempet vi elever mye den samme kampen som heltene i filmen, mot mer eller mindre de samme fordommene og autoritetene. Vi ønsket å si ting på vår måte, men fikk ikke lov fordi det var "feil". Derfor gikk vi i mot dem på den beste måten vi kunne, nemlig å leve oss inn i den samme kampen i et univers hvor vi var sikret seier.

En tredje teori, og muligens den beste er at filmen har kompakte gamle kassettspillere som er kraftige nok til at alle inne på en kafè, utenfor på parkeringsplassen og hele området rundt kan høre musikken klart og tydelig.

Jeg snakker selvsagt om "Footloose", og grunnen til at jeg tar det opp, er at Hollywood holder på med en remake nå som skal komme ut til neste år. Med Zac "generic boyband-looking guy" Efron i hovedrollen som Ren MacCormack.

Superhelter igjen.

I går leste jeg om en film som er under planlegging. Denne skal handle om Green Arrow, en grønnkledt bueskytter som ikke må forveksles med Green Lantern eller Green Hornet, eller noen andre av de grønnkledte superheltene i DC-universet. Ikke Robin Hood heller, for den del. Selv om den fysiske likheten riktignok er slående. Det jeg fant interessant med nyheten var at ut fra ideen skulle vi bare få se Green Arrow i de første 10 minuttene av filmen, før fokuset skal gå til et fengsel for skurker med superkrefter som hans alter ego Oliver Queen skal rømme fra. Hvis noen av de mer nerdete anlagte kjenner igjen navnet, er det nok fordi han stikker innom TV-serien Smallville innimellom. Jeg må innrømme at jeg ikke vet helt hvem mannen er og hva han gjør, rent bortsett fra at han er grønnkledt, har bukkesjegg og liker å leke med pil og bue, men en superheltfilm hvor man får se helten som superhelt kun i ti minutter er verdt et hevet øyenbryn, om ikke annet.

Kan forresten folk snart slutte å kritisere den nyeste Indiana Jones-filmen for å ha lagt inn aliens som guder for gamle sivilisasjoner? Tidligere filmer om mannen inneholder Den hellige Gral som for anledningen gjør dødelig gift om til ungdomskilden, Arken hvor de ti bud ble oppbevart som i denne utgaven skyter laserstråler, og mystiske gule steiner som blir til magisk kraft hvis man roper ut et kommandoord. Det eneste utypiske med filmen var at Indiana Jones overlevde en atombombeeksplosjon ved å hoppe inn i et kjøleskap.

Opprørsånd og revolusjon!

Jeg har laget min første facebook-gruppe.

Det var et hardt valg, som krevde lang tenketid. Skulle jeg virkelig ta steget inn blandt dem? Men saken er for viktig. Jeg kunne ikke bare holde mine meninger for meg selv lenger. Jeg har gjort som så mange andre, og oppfordret til forandring. Vi kan ikke la denne uretten ligge, i stedet tar vi ordet i vår munn og går til makta! Vi er allerede flere enn jeg hadde regnet med på så kort varsel, og flere skal vi bli. Vi gir offeret i saken et ansikt, og vil bruke det for alt det er verdt. Nå er det nok!

Vi kjemper for friheten til å velge, for stil, styrke og den demokratiske kraft.

Vi slår et slag mot karbohydratene, og for alle dem som hver bidige fredag sliter med å pelle bort det de ikke liker på pizzaen. Vi går inn for den eneste riktige feilfrie grandiosaen.

En grandiosa uten bunn!

Takk for meg.