mandag 2. februar 2009

Opprørsånd og revolusjon!

Jeg har laget min første facebook-gruppe.

Det var et hardt valg, som krevde lang tenketid. Skulle jeg virkelig ta steget inn blandt dem? Men saken er for viktig. Jeg kunne ikke bare holde mine meninger for meg selv lenger. Jeg har gjort som så mange andre, og oppfordret til forandring. Vi kan ikke la denne uretten ligge, i stedet tar vi ordet i vår munn og går til makta! Vi er allerede flere enn jeg hadde regnet med på så kort varsel, og flere skal vi bli. Vi gir offeret i saken et ansikt, og vil bruke det for alt det er verdt. Nå er det nok!

Vi kjemper for friheten til å velge, for stil, styrke og den demokratiske kraft.

Vi slår et slag mot karbohydratene, og for alle dem som hver bidige fredag sliter med å pelle bort det de ikke liker på pizzaen. Vi går inn for den eneste riktige feilfrie grandiosaen.

En grandiosa uten bunn!

Takk for meg.

5 kommentarer:

  1. Kossen ska denne pizzaen sjå ut og serverast liksom? Kva ska holda fyllet sammen? Eller e tanken at ein skal få ein grandiosa ein kan eta som gryterett?? Eg skjønne liksom ikkje heilt eg... men kanskje det bare e eg som e litt for konservativ... begynne å bli gammal vettu.. ekje lett å forholda seg te sånne nyskapande ting som detta..

    Syns forøvrig da e godt å sjå at du engasjere deg i slike viktige saker! Bra jobba!!

    SvarSlett
  2. Wow... Jeg må tydeligvis ha snublet over et sår i den norske folkesjela som ber om å bli blåst på og få plaster.

    Jeg lagde gruppa i går, for nå ca 27 timer siden, og nå har den 85 medlemmer!

    Jeg tror nesten jeg skal sende en liten mail til Stabburet. ^_^

    SvarSlett
  3. mohahaha... då har eg nok ein gang utfordra deg! Kos deg;)

    SvarSlett
  4. Meh. Gidder ikke. Er som sagt imot kjedeblogging. Kan ta imot en utfordring en gang iblandt, men denne hadde ingen relevanse for meg. Jeg kan legge til hva jeg ville sagt om bildet, hva det nå enn ville vært.

    "Fant det på internett. Er småmorsomt hvis du forstår den ekstremt interne humoren. Har ikke noe personlig forhold til bildet, egentlig."

    Sånn går det når man ikke har fungerende kamera, og de eneste bildene tatt før kameraet gikk til de evige fotobutikker ligger på pcen som mest sannsynlig ligger i tre separate deler i øst-europa et sted.

    SvarSlett