Løse føtter

Noen av mine største og beste minner fra tiden på Framnes kan kobles til en film.

Jeg vet ikke helt hva det var med den, egentlig. Har prøvd å finne det ut, og kommet med noen gode teorier. Det kan ha vært en av mine venner, som mer eller mindre hadde diktet opp handlingen på nytt ut fra tittelen da han fortalte om den før den skulle vises på storskjerm i gymsalen. Hans tolkning var at filmen omhandlet en gutt som fikk revet av seg det ene benet etter en bilulykke, og prøvde å få tilbake livet sitt slik det hadde vært før ulykken. Jeg er stygt redd for at han i et svakt øyeblikk hadde prøvd å kopiere min egne evne til å forutse handlingen i filmer, med et noe mindre nøyaktig utfall.

Problemet med den teorien er at filmen på måte ble vårt kulls kultfilm. Mye av musikken vi brukte i russerevy og andre arrangement er ting vi har hentet derfra. Så mens min venns forhåndsanmeldelse selvsagt hjelper på, så forklarer det ikke de andres fasinasjon med filmen.

En annen teori har med gjenkjennelse av situasjon å gjøre. For selv om det ikke ble håndhevet like sterkt begge steder, kjempet vi elever mye den samme kampen som heltene i filmen, mot mer eller mindre de samme fordommene og autoritetene. Vi ønsket å si ting på vår måte, men fikk ikke lov fordi det var "feil". Derfor gikk vi i mot dem på den beste måten vi kunne, nemlig å leve oss inn i den samme kampen i et univers hvor vi var sikret seier.

En tredje teori, og muligens den beste er at filmen har kompakte gamle kassettspillere som er kraftige nok til at alle inne på en kafè, utenfor på parkeringsplassen og hele området rundt kan høre musikken klart og tydelig.

Jeg snakker selvsagt om "Footloose", og grunnen til at jeg tar det opp, er at Hollywood holder på med en remake nå som skal komme ut til neste år. Med Zac "generic boyband-looking guy" Efron i hovedrollen som Ren MacCormack.