Jeg har ikke vært like aktiv på nyhetssamlinga i det siste. I hvertfall ikke på hva som skjer i tegneserieverdnen på andre siden av den store dammen. Helt til litt tidligere i dag. Det var fremdeles ikke min intensjon å grave meg dypt ned i hva som skjer i marvel-universet for tiden, og det har jeg fremdeles ikke gjort. Bare om de delene som omhandler spider-man. Jeg er dels oppgitt, dels sint, dels fortvilet og dels håpefull om at dette bare er en vond drøm og at vi snart kommer til å våkne igjen. Jeg har vært stor fan av tegneserien over lengre tid nå (så stor at Spider-man filmene er de eneste marvel-filmene jeg virkelig hater), og innser at de fleste andre ikke er det, så jeg kan gi et lite sammendrag.
Peter Parker er Spider-man. Hans første virkelig store kjærlighet heter Gwen Stacy og er død. Norman Osborn er mannen som drepte henne mens han fløy rundt i en grønn goblin-drakt. Han døde 10 minutter senere, sønnen Harry tar over drakten, Norman kommer tilbake og Harry dør av en overdose dop. Peters neste store kjærlighet er Mary Jane Watson, som senere er kjent som Mary Jane Watson-Parker, da hun og Peter gifter seg. Med på lasset fikk hun forøvrig Peters tante May Parker, som både Peter og MJ er veldig glade i. Mye skjer på 80- og 90-tallet som egentlig ikke har veldig stor interesse. Mye dårlige historier, mye dårlig. Men så får Marvel de to manusforfatterne Paul Jenkins og Michael S. Strazinsky med på laget, og ting ser bra ut.
Peter utvikler seg. Ting som tidligere stod stille blir satt i bevegelse. Peter oppdager mer om hva det innebærer å være Spider-man, Det gamle huset til tante May brenner til grunne og Spider-man blir med i Avengers, en gruppe som kan sammenlignes med Hollywoodproduksjonen "Ocean's 11" for superhelter i betydningen av at alle de store er med der. Spider-man får nye krefter, en ny drakt med nye funksjoner som han slutter å bruke da den som skapte den er på feil side av en civil war mellom superheltene. Under den samme krigen gikk Spider-man ut i offentligheten og viste dem sin hemmelige identitet. På slutten av krigen blir tante May skutt og dør en stund senere av skadene. Helt til...
...og her er det virkelig plagsomme...
...sjefsredaktøren bestemmer seg for at nå er det nok, og at Spider-man har fjernet seg for mye fra de opprinnelige hensiktene med karakteren. Han har blitt for voksen. Så han driver Spider-man lenger vekk en stund. Forbi "the point of no return"... og så snur han. Spider-man inngår en avtale med demonen Mephisto, om å redde livet til tanten. prisen for det er høy. For fansen, vel og merke. Ikke for Spider-man. Han husker ikke noe av det som plutselig har skjedd uansett.
Så. Brand new day. Tante May lever, spider-man jobber som fotograf, og ikke som lærer slik han gjorde noen dager tidligere, og Mary Jane har aldri vært gift med Peter Parker. Harry Osborn er tydeligvis i live og ingen av de mange mange millionene som så Spider-man ta av seg masken husker at det var ham som stod på podiet, eller at Spidey er Peter Parker. Jeg håper dette er en like kortlivet spøk som den glossy rød/gull drakta han hadde på seg i fem nummer før den ble lagt bort, men jeg frykter det verste. Amazing Spider-man er herved ødelagt, så da gjenstår det bare 2 titler med ham i hovedrollen som er verdt å lese.
