Favoritter

Jeg har prøvd å lage meg en liste over mine favorittfilmer. Det startet litt som to eller tre uavhengige diskusjoner jeg har hatt om temaet de siste par dagene, og endte med at jeg etterhvert følte for å lage noe litt offisielt. Så her er første utkast, med begrunnelse og i ingen spesiell rekkefølge.

Forrest Gump må med. Tom Hanks gjør sin beste rolle noensinne og alt av effekter, timing, dialog og spill funker som det skal. Alt funker, så jeg kan egentlig ikke trekke frem noe. Gump er ikke smart, men han har en optimisme som... ja.

Hackers hører også hjemme. Sone 2 utgaver av filmen er så skjeldne at de er å regne som samleobjekt, så jeg har amerikansk opptrykk. Kostymeavdelingen har tatt helt av i filmen, og manusforfatterne viser en total mangel på forståelse for hva som går an å gjøre med en ISDN-linje og et tastatur, men det er gøy.

Matrix: Enda mer hacking, med konsekvenser hovedsaklig i cyberspace.Filmen er en frittstående genistrek som blir mye mindre genial hvis man ser den i sammenheng med oppfølgerene. "To enjoy this movie, you have to realize the truth. There is no sequels."

Sin City: Robert Rodrigues og Frank Miller jobber sammen om å filmatisere tegneserien til Frank Miller. Det ser ut som om de har brukt tegneserien som storyboard og latt det stå til. Tre historier om tre menn som er litt mindre gale og onde enn alle andre menn i byen.

Dark knight: Det gjør litt vondt å plassere en så ny film på lista. Men den fortjener det. Heath Ledger som Joker gir meg frysninger. Filmen er ekstrem, og Batman er en dyp kontrast til "speidergutten" Supermann.

Stardust: En romantisk komedie satt i en actionfylt fantasyverden. Basert på en bok av Neil Gaiman, og handler om en mann, ei stjerne, prinser som konkurrerer om hvem som blir konge, og hekser på leting etter evig ungdom.

Frihetens Regn: Fengselslivet og rømningsforsøk og Morgan Freeman, Hollywoods koseligste mann.

Shaolin Soccer: Kinesisk overdreven kampsport-skole melder seg på en fotballturnering. I finalen møter de regjerende mester "Team Evil" som har blitt pumpet fulle av "American drugs". Samme gjeng som står bak Kung Fu Hustle.

Det tror jeg er det. Sånn foreløpig, i det minste.

Hva man finner ut når man er syk.

Det er et eller annet med å være syk. Jeg kan ikke si jeg liker det noe særlig, men det tvinger deg på en måte til å roe ned og tenke. Jeg har jobbet mye i det siste, og folk rundtom har vært stresset. Dette gjaldt for Raptus, og det gjelder for Respons. Selv... Jeg sliter litt med å henge med på alt det der. Det er mulig det har sammenheng med at jeg var mye mer stresset mens jeg studerte, men jeg føler meg ganske rolig stort sett som supervisor på jobb. Så lenge jeg har en halv time til å forberede med, i det minste...

Men tilbake til det å være syk. Vanligvis skriver jeg en stund før jeg setter meg inn hos Tjerand når jeg ikke er på jobb. Andre ganger blir det til at jeg turer nedover til Bjarne Fredrik de timene i uka begge har fri samtidig. Men nå når jeg var syk... Vel, jeg ble godt kjent med youtube. 

Utover det fant jeg ut at jeg skulle se litt nærmere på religiøsitet hos X-men. Jeg har tidligere, i langt mer seriøse og karaktergivende situasjoner enn dette brukt X-men til å illustrere Decartes og "en eller annen fransk fyr som jeg ikke kommer på i farten"s uttalelser om hva "jeget" er, og de har alltid vært amerikanske tegneseriers store anti-hat flaggbærere, om det nå skulle gjelde rasisme, homo-hets eller nettopp religiøs forfølgelse. Så jeg tenkte det kunne være interessant å finne ut litt. 

Og det gjorde jeg. her er en side hvor man finner ut hvilken trosretning superhelten du heier på tilhører, hvor sterkt definerende troen er for karakteren, og hvor man kan finne bekreftelser på dette. Disney er visst ikke tatt med, men det er kanskje like greit...

Uansett, utrolig hva man finner når man er for sliten til å gjøre noe annet.

Jobbvekster

Jeg har nå gått inn i rekken av folk som har fått en plante oppkalt etter seg. Planten, har jeg fått vite, er Pachira Aquatica-typen og trives i lyse og solrike områder, drikker lite vann, og må tilsettes næring ca en gang i måneden.

Den ble først oppdaget på IKEA for noen uker siden, og ble tatt med til Respons for å se om den kunne trives der. Det var forøvrig også her planten ble døpt under en uhøytidlig seremoni ledet av ivrige ansatte, og påsatt gul post-it navnelapp.

Den heter altså Erling, og er så vidt meg bekjent den eneste navngitte potteplanten på Respons. 

Raptus-helga, en oppsummering

Fredag:

Opp tidlig for å være med på oppriggingen, som hadde blitt ferdig kvelden før mens jeg var på jobb. Ble sittende på pauserommet sammen med en gjeng andre frem til vi åpnet 15:00.

Tok imot penger og delte ut små papirlapper

Stod dørvakt på det jeg tror var et par veldig interessante foredrag. Stod på feil side av døren, så jeg kan ikke si meg helt sikker, men...

...fikk heldigvis avløsning innen duellen mellom Thierry (som jeg hele tiden feilstaver navnet til, så ikke følg mitt eksempel) og Mike Collins. Thierry er en klovn. Utrolig morsom fyr som vet hvordan man lager liv. Mike Collins er på den andre siden en relativt stille, rolig mann som man ikke skulle tro ville finne mye til felles med førstnevnte. Frem til han begynner å tegne. Stakkars Kim Holm prøvde å være ansvarsfull programleder, og endte opp med å bli taperen i duellen mellom Mike og Thierry

Lørdag: Ble noen signeringskøer og noen dørvakt-timer hvor en av dem var for Mads Eriksen. Det ble mye utstyrsteknisk, og forklaring om hvordan han går frem når han lager striper. 

Utpå kvelden ble det stort festmåltid på Hotell Holberg, eller hva det nå heter. Eirik bad om et oppfriskningskurs i bordetikette, som jeg hadde lært ham litt om året før. Jeg aner ikke hvorfra jeg har snappet det opp selv, men kunnskapen ligger der og er tilgjengelig de ytterst få gangene jeg får bruk for det. Dette skulle vise seg å ikke ha mye å si denne gangen. Thierry satt like ved, og hadde fått en kraftig energiboost etter maten. Jeg lurer på hvordan han kan ha vært i ungdomsskolealder... Sånn han er nå, er det umulig å ikke smile bredt hver gang han kommer inn i synsvidde.

Søndag:

Stod og passet signeringskø for Andy Capp-tegner Roger Mahoney. Var sånn delvis dørvakt for det stadig synkende antall tilskuere på årets avslutningsshow, som virket en smule dårlig planlagt, så jeg lurer på om det kanskje var nettopp det at de hadde noe noe større på gang som ble avlyst. At showet varte 75 minutter kortere enn annonsert er også en sterk indikator på dette. Det hele endte med nedrigging, hvor jeg var med på å pakke sammen Lauviks del av utstillingen, og sørget for at originalene hans så rene og pene ut etter utstillingen.

Alt i alt er jeg litt sliten, trøtt og fornøyd. Gleder meg til neste år. ^_^

Er det der hva jeg tror det er?!

Marit Larsen er ute med nytt album, og Bjarne Fredrik fortalte meg ivrig om tre videoer som var lagt ut på youtube, hvor hun spiller If a Song Could Get Me You på tre forskjellige steder. Et tog i bevegelse, en t-banestasjon og i en fruktbod. Sangen er god, og jeg ser for meg at albumet kan ende opp ved siden av det første i den veldig begrensede cd-samlingen min hvis resten er like bra. 

Men... Selv om dette i og for seg er nyheter verdt en blogpost, var det en annen liten sak med disse videoene som moret meg. Helt i begynnelsen og et stykke ut mot slutten av sangene spiller hun på noe som minner veldig om lekepianoet til Schroeder fra Peanuts! Bittelite, rødt og med fin klang. Litt usikker på om man kan spille Beethoven på det, men det er ikke langt unna.

Åh, forresten. Laptopen er tilbake fra service. God som ny. ^_^

Heisann!

Laptopen min er i koma og i ferd med å gjenopplives på et pc-sykehuset til elprice, så jeg skriver fra Bjarne Fredrik sin nå. 

Siden sist har ting skjedd. Sommerferien er over, intervjuing og spørreundersøkelser er i full gang igjen, undersøkelsen min er over og jeg har blit forfremmet til supervisor, samtidig som jeg også intervjuer litt i ny og ne. Jay for me!

Skal se om jeg kanskje kan få til å oppdatere litt oftere og bedre når laptopen våkner opp igjen... snart... håper jeg.

Dr. Horrible's sing along blog

Joss Whedon har laget noe nytt! Det vil si, det har visst vært ute ei stund, men jeg oppdaget det ikke før for litt siden. Det er en kort musical om en litt stakkarslig superskurk som forelsker seg samtidig som han søker om en plass i "the evil league of evil" eller noe. Problemet hans er at hans nemesis Captain Hammer er ute etter den samme jenta, og hva har vel en ussel skurk å stille opp med mot en helt som ham?

videoen varer litt i overkant av 40 minutter.

http://www.hulu.com/watch/28343/dr-horribles-sing-along-blog