Mye nytt ^_^

Jeg og Inga flytter sammen. Datoen for det blir 1. Juli. Vi fant et pent sted i en kjellerleilighet ute på Minde som virkelig falt i smak. Spennende, og man kan lese mer om det på bloggen til Inga ^_^

En annen viktig ting som har skjedd er. Bevegelsen min har blitt hørt!

Jepp, fra nå av er det TO Grandiosaer i frysedisken med ekstra tynn bunn. Jeg velger selvsagt å tolke dette som et svar på forespørselen om Grandiosa uten bunn. Vi er ikke helt der enda, men det er et langt steg i riktig retning. Jeg er overbevist om at dette etterhvert vil endre måten folk tenker på, noe som til slutt vil ende i verdensfred.

Ellers har jeg sett litt på hva den interaktive underholdningsbransjen har jobbet med, og til min forskrekkelse oppdaget at det bare er såkalte MMORPGs som er interessante en god sund fremover. Heldigvis virker de svært varierte, og jeg håper på at de tilfører noe nytt til en bransje som mer eller mindre prøver å være World of Warcraft. Champions Online kommer for dem som drømmer om et liv som superhelt, World of Darkness for dem som ønsker å være "the boogyman", Secret World for dem som mener Lovecraft var en barnebokforfatter og Star Trek online for dem som snakker flytende klingon.

Ellers er visst Lord of the Rings Online kommet ut for dem som enten er fan av boka, eller som mot formodning ikke har greid å få filmene helt ut av systemet enda. WoW dominerer fremdeles bransjen, og jeg kan ikke se for meg at noen av de overnevnte vil gjøre stor suksess med mindre folk snart endelig innser at spillet har gjort nok skade, og hopper over til noe som er tilsvarende skadelig, men i det minste nytt og innovativt.

Forever is a long time

Det er vel noe sånt som 12 år siden det begynte. Duke Nukem hadde allerede vært i flere populære spill. Mannen som fremstår som en kombinasjon av alle harbarka, firkantede mannemenn fra filmene hadde reddet lettkledte damer fra aliens både i side-scroll plattform og 3D. Nå skulle han få et storspill. Et virkelig storspill. Et sånt et som folk ville glede seg til lenge!

Og lenge ble det...

Med arbeidstittelen Duke Nukem forever har spillet vært under utvikling siden 1997. Nå og da har det blitt frigitt bilder fra spillet med bedre og bedre grafikk, og for to år siden kom en trailer for spillet i 3D-animasjon. Hele veien har de kommet med utsagn som "Det kommer snart" eller "det er ferdig når det er ferdig".

Duke Nukem Forever...

Etterhvert ble hypen om det så stor, og så langvarig at folk begynte å bli urolige. Usikkerheten rundt oppstyret skapte spørsmål, og en spillanmelder mente at for å rettferdiggjøre hypen, måtte spillet bli det beste noensinne og kuren for minst to typer kreft.

Vel...

Nå har det altså skjedd. Utvikleren 3d-realms legges ned, arbeidsstokken har allerede mottatt oppsigelsen. Duke Nukem Forever går inn i evigheten som det mest omtalte spillet det aldri ble noe av.

Endelig!

Det har skjedd, det som for lenge siden ble profetert. Det tok tid, han gav en god fight, men det er over. Han ligger på bakken og kommer seg ikke opp. Det har skjedd!

Gang på gang overrasket han oss med nye navn, og klarte på en merkelig måte å holde dem relatert til fotball. Han strakk seg langt et par ganger, som med syv lange og syv breie, men nå...

I følge den lille ruta ved siden av lederen i det nye pondus-bladet, har Frode Øverli store problemer med å komme frem til et navn til den neste Pondus-boka, og spør leserne om hjelp.

Er spent på hvordan det går... ^_^

En slags kanonisk parodi

Nå i disse tider (Wolverine kommer på kino i morga) kan det være passende å snakke om Deadpool, en av mange helter og skurker som kommer til å dukke opp på lerretet, og som er figuren jeg har bilde av til høyre for dette innlegget, like over "om meg"-seksjonen. Jeg har ikke sett Wolverine-filmen enda, men bør vel likevel advare om at innlegget kan inneholde spoilers. Jeg aner ikke om den gjør det eller ikke, men du som leser er nå uansett advart.

Deadpool dukket først opp som en noe spesiell skurk i et nokså spesiellt og småobskurt blad, X-men spinoffen New Mutants. Mange likte ham, og etter noen flere gjesteopptredner fikk han sin egen miniserie, og en til, og litt mer. Det viser seg etterhvert at han er et avfallsprodukt av Weapon X, som ga Wolverines klør og skjelett et permanent og uødeleggbart metallbelegg. Han fikk en ekstrem utgave av Wolverines regenereringsevne, i tillegg til at han fra før av var høyst habil med skarpe gjenstander av alle slag. I utgangspunktet ganske kjedelig, men... Da deadpool gikk inn i Weapon X-programmet var han døende av en kreftsvulst i hjernen. Regenereringsevnen han fikk fra dem sørget for å holde denne i sjakk, men det er en permanent kamp som konstant endrer på signalene i hjernen hans, noe som gjør ham en smule uforutsigbar.

Deadpool jobber som leiesoldat under banneret "the merc with a mouth". Han er kjent blandt de fleste heltene i Marvel og dukker opp i forskjellige serier i tillegg til sine egne. Han er dyktig i kamp, og kan klare seg mot de fleste. At han er så godt som umulig å drepe hjelper også på. Men det som ifølge andre i samme univers er det mest farlige er psykobabbelet han kommer med hele tiden. Han er dessuten en av få som vet at han er en tegneseriefigur, noe han av og til refererer til. Andre avfeier dette som den vanlige galskapen hans, noe som gjør at han fint klarer å holde på uten å skape store paradokser i det ellers så velfungerende universet til Marvel Comics. Blandt annet er han stolt av sine gule snakkebobler og tenkebokser, selv om han av og til mikser de to sammen. I en sekvens er det ham som sier/roper ut alle lydeffektene rundt seg, inkludert eksploderende bomber, lyden av luftmotstand i det han blir slengt bortover gaten og lignende.

I tillegg blir han gjerne brukt som eksempel på hva en ekte helt ikke skal være.

Undring

Jeg innser at filmen er godt over 40 år gammel og at noen sikkert har påpekt det tidligere, men er det ikke litt rart, urovekkende og en smule fornærmende når nonnene i Sound of Music synger "How do we solve a problem like Maria" i bryllupet hennes?

Edit:

Fikk nettopp en deja vu-følelse. Har jeg skrevet om dette før? Jeg vet jeg har tenkt det før, men...

All skryt til lange filmer med nok selvinnsikt til å legge inn et "intermission", forresten.

Mathjørnet 2. I dag: noe stæsj jeg rota sammen i et kreativt øyeblikk

Jeg har som enkelte har blitt oppmerksomme på blitt bedre og mer interessert i kjøkken og relatert utstyr. Jeg har kommet til at jeg liker å lage mat, og da gjerne finne nye ting å lage. I dag var det brettspillkveld hos meg, hvor jeg serverte burgere først, men de har jeg allerede fortalt om. Tidligere i uka prøvde jeg derimot noe nytt.

Til dette trenger man:

Bunn:
4 fullkornslefser som flettes sammen til en stor flate. Gjerne sånne man bruker til wraps eller taco, men pass på at man bruker fullkorn. Alt annet er jo usunt ;p

Fyll:
Tacosaus (jeg bruker hot, men medium eller mild funker sikkert også, i likhet med annen tomatbasert saus.
1 stor champingon i skiver
1/2 løk
en liten boks mais
revet ost
paprika i biter eller strimler eller hva man nå liker
tacokrydder
en halv kopp vann
byggris (jeg var i butikken samme dag som jeg skulle lage det og lurte på hva jeg skulle bruke i stedet for kjøtt, da jeg gjerne liker å dele fruktene mine gastronomiske ferdigheter med Inga. På et eller annet tidspunkt stirret en boks byggris opp på meg. Jeg er fremdeles ikke sikker på hva det er for noe, men fullkorn var det ihvertfall og det fungerte).

Kok byggrisen som anvist på pakningen mens du gjør klar bunnen. Hiv på alt i den rekkefølgen som føles mest naturlig (Saus først. Alt utover det er opp til den enkelte). Stek byggrisen når den er ferdigkokt(vent litt... var det byggris, eller var det rugris? Nå ble jeg sannelig litt usikker). Hell på tacokrydder og fyll på med passe mengde vann slik at krydderet bedre tas opp av bygg- (eller rug)risen (eh... vent igjen. var det havreris det het?). Sørg for at det ikke svir seg. Når hveterisen(?) er ferdig, fordel utover over resten av fyller før du strør på noe ost.

Sett i ovnen, la den stå på 225´ til den er ferdig.

Jeg lurer på om jeg skal kalle det en vegetarisk taco/pizza hybrid med et ubestemmelig kornsortrisfyll, men jeg er litt erdd for at det blir et litt vel langt navn når jeg engang skal redigere kokeboka mi.

Mathjørnet, I dag: hamburger.

Til dette trenger du en blanding av ting du allerede har, og noen ting du må i butikken for å kjøpe.

Bruk stavmikser eller noe tilsvarende til å lage en purè av litt løk og noe frisk chili. Tøm purèen i en bolle, hvor du også slenger i en pakke kjøttdeiglignende masse og en bunch med litt forskjellig krydder. Bland det hele sammen med en håndmikser, mens du tilsetter litt vann og en dæsj av hva du nå måtte ha liggende av mellignende kornbaserte substanser. Her gjelder det å være nøye på at du bare får i akkurat litt.

Lag seks karbonader som du steker etterhvert som du lager. De siste karbonadene blir helt sikkert mye mindre enn de første, men det gjør ikke så mye. Man er jo tross alt mye mer sulten i begynnelsen enn man er på slutten, så da orker man sikkert ikke en stor en uansett. Ellers på burgeren passer det med et par skiver løk, noe paprika, og salatblader. Løp på butikken for å kjøpe hamburgerbrøene som du glemte når du var der før du smører på noe tomat- eller tascosaus på den ene delen, og hamburgerdressing eller lignende på den andre. Glem alt du har hørt om ketchup og sennep. Smell det hele sammen, og kos deg resten av kvelden. Denne retten passer til mange personer, men oppskriften må muligens økes litt hvis det blir flere enn tre.