En slags kanonisk parodi

Nå i disse tider (Wolverine kommer på kino i morga) kan det være passende å snakke om Deadpool, en av mange helter og skurker som kommer til å dukke opp på lerretet, og som er figuren jeg har bilde av til høyre for dette innlegget, like over "om meg"-seksjonen. Jeg har ikke sett Wolverine-filmen enda, men bør vel likevel advare om at innlegget kan inneholde spoilers. Jeg aner ikke om den gjør det eller ikke, men du som leser er nå uansett advart.

Deadpool dukket først opp som en noe spesiell skurk i et nokså spesiellt og småobskurt blad, X-men spinoffen New Mutants. Mange likte ham, og etter noen flere gjesteopptredner fikk han sin egen miniserie, og en til, og litt mer. Det viser seg etterhvert at han er et avfallsprodukt av Weapon X, som ga Wolverines klør og skjelett et permanent og uødeleggbart metallbelegg. Han fikk en ekstrem utgave av Wolverines regenereringsevne, i tillegg til at han fra før av var høyst habil med skarpe gjenstander av alle slag. I utgangspunktet ganske kjedelig, men... Da deadpool gikk inn i Weapon X-programmet var han døende av en kreftsvulst i hjernen. Regenereringsevnen han fikk fra dem sørget for å holde denne i sjakk, men det er en permanent kamp som konstant endrer på signalene i hjernen hans, noe som gjør ham en smule uforutsigbar.

Deadpool jobber som leiesoldat under banneret "the merc with a mouth". Han er kjent blandt de fleste heltene i Marvel og dukker opp i forskjellige serier i tillegg til sine egne. Han er dyktig i kamp, og kan klare seg mot de fleste. At han er så godt som umulig å drepe hjelper også på. Men det som ifølge andre i samme univers er det mest farlige er psykobabbelet han kommer med hele tiden. Han er dessuten en av få som vet at han er en tegneseriefigur, noe han av og til refererer til. Andre avfeier dette som den vanlige galskapen hans, noe som gjør at han fint klarer å holde på uten å skape store paradokser i det ellers så velfungerende universet til Marvel Comics. Blandt annet er han stolt av sine gule snakkebobler og tenkebokser, selv om han av og til mikser de to sammen. I en sekvens er det ham som sier/roper ut alle lydeffektene rundt seg, inkludert eksploderende bomber, lyden av luftmotstand i det han blir slengt bortover gaten og lignende.

I tillegg blir han gjerne brukt som eksempel på hva en ekte helt ikke skal være.