Jeg har laget min første facebook-gruppe.
Det var et hardt valg, som krevde lang tenketid. Skulle jeg virkelig ta steget inn blandt dem? Men saken er for viktig. Jeg kunne ikke bare holde mine meninger for meg selv lenger. Jeg har gjort som så mange andre, og oppfordret til forandring. Vi kan ikke la denne uretten ligge, i stedet tar vi ordet i vår munn og går til makta! Vi er allerede flere enn jeg hadde regnet med på så kort varsel, og flere skal vi bli. Vi gir offeret i saken et ansikt, og vil bruke det for alt det er verdt. Nå er det nok!
Vi kjemper for friheten til å velge, for stil, styrke og den demokratiske kraft.
Vi slår et slag mot karbohydratene, og for alle dem som hver bidige fredag sliter med å pelle bort det de ikke liker på pizzaen. Vi går inn for den eneste riktige feilfrie grandiosaen.
En grandiosa uten bunn!
Takk for meg.
mandag 2. februar 2009
torsdag 8. januar 2009
Årets mote
Har studert folk mye i det siste. Trender og sånt. Prøvd å finne hvor vi er på vei i motebildet utover i år 2009 og videre. Gjennom knallhard tenking, drøfting med andre og diverse oppdagelser har jeg kommet frem til følgende tips for månedene fremover.
Først og fremst når det gjelder stil og denslags. Hiphop er på vei ut. mange vil si det er ren ønsketenkning fra min side, men tegnene er der. Folk liker å være annerledes, og kanskje en smule rebelske, og hiphop er blitt altfor akseptert i dagens samfunn. Det er ikke ekstremt nok, lenger. Når det er sagt er også slutty look ut, av de overnevnte grunnene. Det er ikke in å være soss, goth spiller på sin siste streng og emoene har begynt å bli voksne nok til å forstå at de trenger begge øynene for å ha skikkelig dybdesyn. Nybohemene har vel egnentlig aldri vært in, og kommer neppe til å være det i år heller, da det hovedsaklig dreier seg om å skape sin helt egne stil, og det er begrenset hvor mange forskjellige temaer man kan ha før man plagierer noen andre. Nei, i år handler motebildet om å komme tilbake til mainstream. Vi prøver å gi mannen i gata et ansikt, å nærme oss det uoppnåelige, det normale. I år handler det om å skape seg en tilhørlighet blandt folket, å kunne passe inn, å være sånn halvveis anonym på en måte folk legger merke til. I år skal man finne seg selv i en flokk med andre som til forveksling ligner.
Nerdene kommer selvsagt fremdeles til å kjøpe alle klærne sine fra butikker som Outland, Avalon og thinkgeek.com. De vet jo ikke bedre, stakkarene...
Ellers har jeg stor tro på at lys kan komme til å bli populært etterhvert som månedene kommer fremover. Etter en lang og mørk vinter vil folk ønske lyset velkommen, og gjerne kle seg lettere, for å få fullt utbytte av det. Generøse mennesker vil jo helst ikke at øynene skal være den eneste delen av kroppen som tar imot lysets gave. Hele kroppen har jo tross alt utbytte av dette fenomenet.
På grunn av finanskrisen vil nok flere drikke mer vann enn brus, juice, melk og alkoholholdige drikker, men fordi vi tross alt lever i et land med flere og flere snobbete vaner, vil mer og mer av vannet drikkes fra flaske.
Tegneserier vil holde seg populære. De har fått mer og mer aksept i de øvre sosiale kretser de siste årene, og jeg mistenker at dette er året vi endelig vil få se menn i dress og stresskoffert med en tykk tegneseriebok mellom hendene når man sitter på bussen. Ikke bare på grunn av tegneserienes økende aksept, men også på grunn av miljøets status i 2009. Den økende interessen for miljø vil tvinge flere inn på buss eller sykkel. Bilen er snart ikke lenger å se på som et statusobjekt, men en byrde på samfunnet. Som følge av dette vil folk også få bedre helse, da løping etter bussen har vist seg å være svært bra for hjertet.
Det var mine spådommer for året. Takk for meg.
Først og fremst når det gjelder stil og denslags. Hiphop er på vei ut. mange vil si det er ren ønsketenkning fra min side, men tegnene er der. Folk liker å være annerledes, og kanskje en smule rebelske, og hiphop er blitt altfor akseptert i dagens samfunn. Det er ikke ekstremt nok, lenger. Når det er sagt er også slutty look ut, av de overnevnte grunnene. Det er ikke in å være soss, goth spiller på sin siste streng og emoene har begynt å bli voksne nok til å forstå at de trenger begge øynene for å ha skikkelig dybdesyn. Nybohemene har vel egnentlig aldri vært in, og kommer neppe til å være det i år heller, da det hovedsaklig dreier seg om å skape sin helt egne stil, og det er begrenset hvor mange forskjellige temaer man kan ha før man plagierer noen andre. Nei, i år handler motebildet om å komme tilbake til mainstream. Vi prøver å gi mannen i gata et ansikt, å nærme oss det uoppnåelige, det normale. I år handler det om å skape seg en tilhørlighet blandt folket, å kunne passe inn, å være sånn halvveis anonym på en måte folk legger merke til. I år skal man finne seg selv i en flokk med andre som til forveksling ligner.
Nerdene kommer selvsagt fremdeles til å kjøpe alle klærne sine fra butikker som Outland, Avalon og thinkgeek.com. De vet jo ikke bedre, stakkarene...
Ellers har jeg stor tro på at lys kan komme til å bli populært etterhvert som månedene kommer fremover. Etter en lang og mørk vinter vil folk ønske lyset velkommen, og gjerne kle seg lettere, for å få fullt utbytte av det. Generøse mennesker vil jo helst ikke at øynene skal være den eneste delen av kroppen som tar imot lysets gave. Hele kroppen har jo tross alt utbytte av dette fenomenet.
På grunn av finanskrisen vil nok flere drikke mer vann enn brus, juice, melk og alkoholholdige drikker, men fordi vi tross alt lever i et land med flere og flere snobbete vaner, vil mer og mer av vannet drikkes fra flaske.
Tegneserier vil holde seg populære. De har fått mer og mer aksept i de øvre sosiale kretser de siste årene, og jeg mistenker at dette er året vi endelig vil få se menn i dress og stresskoffert med en tykk tegneseriebok mellom hendene når man sitter på bussen. Ikke bare på grunn av tegneserienes økende aksept, men også på grunn av miljøets status i 2009. Den økende interessen for miljø vil tvinge flere inn på buss eller sykkel. Bilen er snart ikke lenger å se på som et statusobjekt, men en byrde på samfunnet. Som følge av dette vil folk også få bedre helse, da løping etter bussen har vist seg å være svært bra for hjertet.
Det var mine spådommer for året. Takk for meg.
lørdag 3. januar 2009
Godt nyttår, og gode nyttårsforsett
Tenkt mye på dette, og funnet ut at i løpet av år 2009 vil jeg gjøre følgende, i noe tilfeldig vanskelighetsgrad:
- Kjøpe klær. (Jeg garanterer at jeg iløpet av år 2009 vil kjøpe klær. Minst en gang.)
- Trene. (Jeg ser for meg at jeg kommer til å gå ganske mye i 2009. Frem og tilbake til jobb, f.eks.)
- Spise sunnere. (Det burde være forholdsvis enkelt. Så får jeg heller definere hva jeg skal spise "sunnere enn" senere.)
- Kun kjøpe snop og brus på lørdager. (Det blir vanskelig å rasjonere, men hvis jeg kjøper nok, holder det sikkert i syv dager.)
- Planlegge innkjøpene mine bedre. (Og unngå å dra med seg hele butikken med unntak av den ene vesle saken du gikk ut for å kjøpe? Galskap! Men greit, hvis du insisterer.)
- Lage mer av maten min selv (Frossenpizza i ovnen teller visst ikke, så jeg får begynne å bli kreativ. Lurer på om det teller hvis jeg legger på litt ekstra ost og løk?)
Det burde holde for i år tror jeg. Man skal jo ikke overdrive heller. Hvem vet, kanskje jeg klarer å holde dem uten å måtte ty til ferdiglagde smutthull også?
- Kjøpe klær. (Jeg garanterer at jeg iløpet av år 2009 vil kjøpe klær. Minst en gang.)
- Trene. (Jeg ser for meg at jeg kommer til å gå ganske mye i 2009. Frem og tilbake til jobb, f.eks.)
- Spise sunnere. (Det burde være forholdsvis enkelt. Så får jeg heller definere hva jeg skal spise "sunnere enn" senere.)
- Kun kjøpe snop og brus på lørdager. (Det blir vanskelig å rasjonere, men hvis jeg kjøper nok, holder det sikkert i syv dager.)
- Planlegge innkjøpene mine bedre. (Og unngå å dra med seg hele butikken med unntak av den ene vesle saken du gikk ut for å kjøpe? Galskap! Men greit, hvis du insisterer.)
- Lage mer av maten min selv (Frossenpizza i ovnen teller visst ikke, så jeg får begynne å bli kreativ. Lurer på om det teller hvis jeg legger på litt ekstra ost og løk?)
Det burde holde for i år tror jeg. Man skal jo ikke overdrive heller. Hvem vet, kanskje jeg klarer å holde dem uten å måtte ty til ferdiglagde smutthull også?
tirsdag 9. desember 2008
10 ting om meg selv
Kjedeblogging? Ikke helt min greie, men for all del. Liv Grete utfordret, og jeg tar vel imot denne ene gangen, så får heller de som leser dette og føler seg inspirert til å anse seg som utfordret av meg være det samme, og skrive ti ting om seg selv.
Jeg er da også ellers stor fan av lister.
Så, uten noen særlig lenger introduksjon (den har da ellers vært lang nok)...
1. Jeg er ikke singel. Det er bare å beklage overfor alle dere tenåringsgroupies der ute. Denne mannen er snakket for. Ingas fantastiske samlinger med ord finner dere forøvrig lenger nede og til høyre, like i nærheten av min søsters og Maris blogger.
2. Jeg blir av en eller annen grunn ansett som datakyndig av mange. På jobb er det ofte meg folk spør etter når det er dataproblemer. Dette gjorde de allerede før jeg ble supervisor, til tross av at de fleste problemer som oppstår enkelt kan løses ved å trykke alt+tab, skru på pc-skjermen, og i enkelte tilfeller koble i kontakten sånn at maskinen får strøm.
3. Jeg liker små dubeditter. Jojoer, astrojax (som høres fryktelig nerdeharry ut, men som... ok, det er kanskje litt nerdeharry), snurrebasser, sjongleringsballer ogsåvidere er knall!
4. Jeg har i løpet av livet spilt på følgende: Amiga, Commandore 64, Sega Master System II, Nintendo, Sega Mega Drive, Super Nintendo, Playstation, Nintendo 64, Playstation 2, X-box, X-box 360, Playstation 3, Nintendo Wii, Gameboy, Gameboy color, Gameboy advance, Nintendo DS og PC.
5. Jeg liker også å spille brettspill. Lenge siden det har blitt så mye av det nå. Jeg lærte meg sjakk som 7-åring, og har enda ikke gått helt lei av spillet.
6. Jeg prøver å lære meg selv å spille bass. Jeg og Bjarne Fredrik hadde en ide som vi kalte Elektrobotnika, som skulle være et coverband. Vi skulle bare covre (går det an å si "covre", eller heter det noe annet?) themes fra 80- og 90-talls amerikanske tegnefilmserier.
7. Jeg liker tegneserier. Jeg kunne utdypet og spesifisert, men det der bare plass til ti punkter på denne lista, og de skulle handle om meg, ikke nødvendigvis om tegneserier.
8. Jeg er kristen. Ja, jeg tror faktisk at Jesus gikk på vannet, og at han gjorde vann til vin. Jeg skjønner ikke hvorfor det er de tingene som folk velger å spørre om, som om det skulle være mer utrolig enn at jeg tror Gud skapte hele universet...
9. jeg er avholds. Det betyr at jeg ikke drikker alkohol. Men jeg drikker brus og kullsyreholdig vann. Veldig glad i brus og kullsyreholdig vann. Og juice. Jeg liker juice.
10. Jeg er nerd. Veldig nerd. Jeg liker å lete etter D.U.C.K. i Don Rosa sine donald-historier, at det finnes en sesong 8 av Buffy: The Vampire Slayer i tegneserieform, at Marvel har begynt å gå mer inn i hollywood og dermed selv ta kontrollen over hvordan filmene om superheltene deres blir, og at skaperen av tv-serien Babylon 5 egentlig ikke ville ha navnetrekket sitt på bladene hvor Spider-man inngår en pakt med en demon hvor betalingen er ekteskapet mellom ham og Mary Jane.
Jeg er da også ellers stor fan av lister.
Så, uten noen særlig lenger introduksjon (den har da ellers vært lang nok)...
1. Jeg er ikke singel. Det er bare å beklage overfor alle dere tenåringsgroupies der ute. Denne mannen er snakket for. Ingas fantastiske samlinger med ord finner dere forøvrig lenger nede og til høyre, like i nærheten av min søsters og Maris blogger.
2. Jeg blir av en eller annen grunn ansett som datakyndig av mange. På jobb er det ofte meg folk spør etter når det er dataproblemer. Dette gjorde de allerede før jeg ble supervisor, til tross av at de fleste problemer som oppstår enkelt kan løses ved å trykke alt+tab, skru på pc-skjermen, og i enkelte tilfeller koble i kontakten sånn at maskinen får strøm.
3. Jeg liker små dubeditter. Jojoer, astrojax (som høres fryktelig nerdeharry ut, men som... ok, det er kanskje litt nerdeharry), snurrebasser, sjongleringsballer ogsåvidere er knall!
4. Jeg har i løpet av livet spilt på følgende: Amiga, Commandore 64, Sega Master System II, Nintendo, Sega Mega Drive, Super Nintendo, Playstation, Nintendo 64, Playstation 2, X-box, X-box 360, Playstation 3, Nintendo Wii, Gameboy, Gameboy color, Gameboy advance, Nintendo DS og PC.
5. Jeg liker også å spille brettspill. Lenge siden det har blitt så mye av det nå. Jeg lærte meg sjakk som 7-åring, og har enda ikke gått helt lei av spillet.
6. Jeg prøver å lære meg selv å spille bass. Jeg og Bjarne Fredrik hadde en ide som vi kalte Elektrobotnika, som skulle være et coverband. Vi skulle bare covre (går det an å si "covre", eller heter det noe annet?) themes fra 80- og 90-talls amerikanske tegnefilmserier.
7. Jeg liker tegneserier. Jeg kunne utdypet og spesifisert, men det der bare plass til ti punkter på denne lista, og de skulle handle om meg, ikke nødvendigvis om tegneserier.
8. Jeg er kristen. Ja, jeg tror faktisk at Jesus gikk på vannet, og at han gjorde vann til vin. Jeg skjønner ikke hvorfor det er de tingene som folk velger å spørre om, som om det skulle være mer utrolig enn at jeg tror Gud skapte hele universet...
9. jeg er avholds. Det betyr at jeg ikke drikker alkohol. Men jeg drikker brus og kullsyreholdig vann. Veldig glad i brus og kullsyreholdig vann. Og juice. Jeg liker juice.
10. Jeg er nerd. Veldig nerd. Jeg liker å lete etter D.U.C.K. i Don Rosa sine donald-historier, at det finnes en sesong 8 av Buffy: The Vampire Slayer i tegneserieform, at Marvel har begynt å gå mer inn i hollywood og dermed selv ta kontrollen over hvordan filmene om superheltene deres blir, og at skaperen av tv-serien Babylon 5 egentlig ikke ville ha navnetrekket sitt på bladene hvor Spider-man inngår en pakt med en demon hvor betalingen er ekteskapet mellom ham og Mary Jane.
torsdag 27. november 2008
Ekstrem retro
80-tallet har vært in siden begynnelsen av 90-tallet, 60 og 70-tallsrock er fremdeles populært og mørkkledte mennesker verden over henter inspirasjon fra barokk og viktoriansk tid. Likevel, det blekner lit mot det bt.no skriver om her.
fredag 7. november 2008
Spill
Ooh! Er det... Ja, jeg tror det er... Jepp, ganske sikker nå... Det er ei ny liste!
Denne gangen handler det om spill! Ingen spesiell grunn til det egentlig, men i disse MMO-tider føler jeg fokuset fjernes mer og mer fra spill som fortellermedium. Joda, de finnes der ute de også, og det finnes vissnok spillere av MMOer som rollespiller i stedet for grindfesting, men næh... Jeg liker litt walls of text i mine spill. Gjerne med stemmer også, men spillet skal kunne føles som en interaktiv bok for at jeg virkelig skal kunne nyte det. Så her er min favorittliste over slike spill, uansett sjanger, konsoll og årstall. Som vanlig i ingen spesiell rekkefølge.
PC:
Jeg var der da det første Heroes of Might and Magic-spillet kom ut. Spilte det ikke så mye, men så på når en noe eldre nabo holdt på med historiedelen. Uten å egentlig være noe spesiellt stø i engelsk, kunne jeg med en gang se at dette var noe ganske unikt. Siden har jeg i hvertfall testet ut, om ikke fullført, historiedelen i alle spillene i serien fra 1 til 5. Strategielementet blir viktigere, og de forskjellige rasene blir mer og mer balanserte etterhvert, men det er fremdeles mye utvikling på historiedelen også. I tillegg til hovedhandlingen, finnes det også mange enkeltscenarier med sine egne små fortellinger, som for eksempel "battle of the sexes" fra Heroes 3, hvor kjønnene blir karikert på det styggeste, og det fortelles hvordan den ene klarer seg uten den andre.
Jeg var der også for Red Alert og Command and Conquer gjennom den samme naboen. Dette var også strategispill, men i motsetning til Heroes, som var et turbasert spill, var disse mitt første møte med sanntidsstrategi. Har stort sett ikke vært veldig flink på å tenke strategi fort, så jeg foretrakk fort å se på når Sjur spilte historiedelen. Jeg kjøpte nylig en billig samleboks med samtlige spill fra serien som ble laget det første tiåret, og de holder fremdeles mål. Command and Conquer handler om en fremtid der en kapitalistisk verdensallianse kjemper en tapende kamp mot en stor terroristgruppe om Tiberum, som er en nyoppdaget ressurs som har begynt å vokse frem diverse steder på jorden, mens Red Alert spillene handler i første omgang det som ville blitt andre verdenskrig om Einstein hadde funnet opp en tidsmaskin og dratt tilbake i tid for å drepe Hitler mens han enda var student og ukjent maler. slik jeg forstår det handler nummer 2 om fortsettelsen av dette, mens i nummer 3, som er ute nå, har kommunistene som tydligvis tapte en grusom kamp i forrige spill, sent folk tilbake i tid igjen for å denne gangen drepe Einstein like etter at han drepte Hitler. Det fantastiske med disse spillene er de utrolig stereotype skuespillerprestasjonene mellom oppdragene. Det er gøy! ^_^
I Civilization skaper du mer eller mindre din egen verdenshistorie. Det er forsovidt nok til å havne på denne lista, men jeg har ikke så mye mer å si om det egentlig...
Star Wars: Knights of the Old Republic er det spillet som fikk meg til å sette meg ned for å se den opprinnelige Star Wars-triologien. Jeg hadde sett de to første filmene fra prequel-triologien, og vært borti Jedi knight og et par andre uten å bli videre imponert, så jeg var skeptisk. Knights of the Old Republic har handling rundt 2000 år før filmene og har skapt sin helt egne setting innenfor universet (jeg ble overlykkelig da jeg forstod at jeg slapp å se den stygge masken til Darth Vader. Jeg forstår at den har blitt et ikon, men det finnes grenser for hvor sjarmerende ond, mekanisk pusting kan bli)
Vampire the Masquerade: Bloodlines er et spill jeg fikk til bursdagen av Toni for noen år siden. Jeg følte jeg egentlig hadde vokst av meg hele facinasjonen for vampyrer og denslags, men jeg ga det en sjanse en uke jeg hadde fri. Nå, et par år etter, har jeg hele Buffy the vampire slayer på DVD og Kindred: the embraced, som er en lavbudskjetts tv-serie basert på samme univers som spillet er laget i. I et av de første oppdragene skal man drive ut et spøkelse fra et hotell tydelig inspirert av Stanley Kubrics the Shining, og man merker hele tiden hvordan Vampyrer med høyere rang manipulerer deg til å gjøre ting for dem mer enn å faktisk forlange eller betale deg for å gjøre det.
Portal er et puslespill. Et førstepersonskyter-puslespill. Man er bevepnet med "the Aperturer Science portable portal device" som skyter ut blå og oransje portaler. Man går inn den ene, og kommer ut gjennom den andre. Spillet har en god fysikkmotor, og det utnyttes til fulle. "Speedy thing goes in, speedy thing goes out" og så videre. Spillet har tre figurer av viktighet. Deg selv, som man bare kan se gjennom portaler. En kvinne i tyve-tredveårene i orange fangedrakt og med støtdempere på bena slik at hun skal kunne tåle store hopp. GLaDys, en datamaskin med en sarkastisk mørk streak som forteller deg om testene du skal gjennom ("Unfurtunatly, the next room is under maintenence, instead we'll use this shooting range course for battledroids. We apologise for the inconvenience.", "This room is unsolvable, please make no attempt to solve it"). Siste figur er "the aperture science weighted companion cube". Man får den i begynnelsen av et oppdrag, og skal ha den med seg gjennom hele oppdraget frem til slutten av det, da man får beskjed om å destruere den. Når man er ferdig med oppdraget, kommer man av og til innom rom hvor tidligere test-subjects har skriblet ned kjærlighetserkleringer til Companion Cube. ("The weighted companion cube will not leave you, betray you or say you're ugly, even tough you are", "The Aperture Science Weighted Companion Cube does not speak. However, should it do so, we advise you to disregard its advice."
Konsoll:
James Bond: Goldeneye er det eneste Førstepersonskyterspillet jeg virkelig liker. God historie, våpen man kan treffe ting med... hva er det å ikke like? Spilte det mye på Nintendo 64 sammen med Ivar hjemme. Til og med Flerspillerdelen er ok.
Legend of Zelda: Ocarina of Time er spillet jeg kjøpte sammen med min egen Nintendo 64. Fine historien og handlingen... ^_^
Final Fantasy 6-10. Spilte disse mye på sene kvelder og helger på Framnes sammen med Toni. Det vil si, jeg spilte FF, han spilte Planescape Torment, Fallout 2 eller noe i den stilen på PC, mens jeg satt med PS2-en hans. Det ble mye 80-tallsmusikk, og prating gjennom disse timene. Savner igrunnen det.
Super Mario 64 fulgte med Nintendoen min. Gøy! Målgruppen er sikkert hakket under der jeg ligger, men jeg liker å se på det mer som en klassiker med bred appel, og jeg er visst ikke den eneste som gjør det.
Aii... Det ble en mye lengre liste enn jeg hadde regnet med. Kanskje best jeg slutter nå.
Nei, vent. Funcom! Den Lengste Reisen og DLR: Drømmefall er fantastiske spill med god historie. Gameplay har noen svakheter, men ikke nok til å trekke ned den fantastiske historien og stemmegivningen. Dreamfall chapters kommer til å bli det første kapittelbaserte spillet jeg kommer til å spille. Når det kommer ut. En gang.
Denne gangen handler det om spill! Ingen spesiell grunn til det egentlig, men i disse MMO-tider føler jeg fokuset fjernes mer og mer fra spill som fortellermedium. Joda, de finnes der ute de også, og det finnes vissnok spillere av MMOer som rollespiller i stedet for grindfesting, men næh... Jeg liker litt walls of text i mine spill. Gjerne med stemmer også, men spillet skal kunne føles som en interaktiv bok for at jeg virkelig skal kunne nyte det. Så her er min favorittliste over slike spill, uansett sjanger, konsoll og årstall. Som vanlig i ingen spesiell rekkefølge.
PC:
Jeg var der da det første Heroes of Might and Magic-spillet kom ut. Spilte det ikke så mye, men så på når en noe eldre nabo holdt på med historiedelen. Uten å egentlig være noe spesiellt stø i engelsk, kunne jeg med en gang se at dette var noe ganske unikt. Siden har jeg i hvertfall testet ut, om ikke fullført, historiedelen i alle spillene i serien fra 1 til 5. Strategielementet blir viktigere, og de forskjellige rasene blir mer og mer balanserte etterhvert, men det er fremdeles mye utvikling på historiedelen også. I tillegg til hovedhandlingen, finnes det også mange enkeltscenarier med sine egne små fortellinger, som for eksempel "battle of the sexes" fra Heroes 3, hvor kjønnene blir karikert på det styggeste, og det fortelles hvordan den ene klarer seg uten den andre.
Jeg var der også for Red Alert og Command and Conquer gjennom den samme naboen. Dette var også strategispill, men i motsetning til Heroes, som var et turbasert spill, var disse mitt første møte med sanntidsstrategi. Har stort sett ikke vært veldig flink på å tenke strategi fort, så jeg foretrakk fort å se på når Sjur spilte historiedelen. Jeg kjøpte nylig en billig samleboks med samtlige spill fra serien som ble laget det første tiåret, og de holder fremdeles mål. Command and Conquer handler om en fremtid der en kapitalistisk verdensallianse kjemper en tapende kamp mot en stor terroristgruppe om Tiberum, som er en nyoppdaget ressurs som har begynt å vokse frem diverse steder på jorden, mens Red Alert spillene handler i første omgang det som ville blitt andre verdenskrig om Einstein hadde funnet opp en tidsmaskin og dratt tilbake i tid for å drepe Hitler mens han enda var student og ukjent maler. slik jeg forstår det handler nummer 2 om fortsettelsen av dette, mens i nummer 3, som er ute nå, har kommunistene som tydligvis tapte en grusom kamp i forrige spill, sent folk tilbake i tid igjen for å denne gangen drepe Einstein like etter at han drepte Hitler. Det fantastiske med disse spillene er de utrolig stereotype skuespillerprestasjonene mellom oppdragene. Det er gøy! ^_^
I Civilization skaper du mer eller mindre din egen verdenshistorie. Det er forsovidt nok til å havne på denne lista, men jeg har ikke så mye mer å si om det egentlig...
Star Wars: Knights of the Old Republic er det spillet som fikk meg til å sette meg ned for å se den opprinnelige Star Wars-triologien. Jeg hadde sett de to første filmene fra prequel-triologien, og vært borti Jedi knight og et par andre uten å bli videre imponert, så jeg var skeptisk. Knights of the Old Republic har handling rundt 2000 år før filmene og har skapt sin helt egne setting innenfor universet (jeg ble overlykkelig da jeg forstod at jeg slapp å se den stygge masken til Darth Vader. Jeg forstår at den har blitt et ikon, men det finnes grenser for hvor sjarmerende ond, mekanisk pusting kan bli)
Vampire the Masquerade: Bloodlines er et spill jeg fikk til bursdagen av Toni for noen år siden. Jeg følte jeg egentlig hadde vokst av meg hele facinasjonen for vampyrer og denslags, men jeg ga det en sjanse en uke jeg hadde fri. Nå, et par år etter, har jeg hele Buffy the vampire slayer på DVD og Kindred: the embraced, som er en lavbudskjetts tv-serie basert på samme univers som spillet er laget i. I et av de første oppdragene skal man drive ut et spøkelse fra et hotell tydelig inspirert av Stanley Kubrics the Shining, og man merker hele tiden hvordan Vampyrer med høyere rang manipulerer deg til å gjøre ting for dem mer enn å faktisk forlange eller betale deg for å gjøre det.
Portal er et puslespill. Et førstepersonskyter-puslespill. Man er bevepnet med "the Aperturer Science portable portal device" som skyter ut blå og oransje portaler. Man går inn den ene, og kommer ut gjennom den andre. Spillet har en god fysikkmotor, og det utnyttes til fulle. "Speedy thing goes in, speedy thing goes out" og så videre. Spillet har tre figurer av viktighet. Deg selv, som man bare kan se gjennom portaler. En kvinne i tyve-tredveårene i orange fangedrakt og med støtdempere på bena slik at hun skal kunne tåle store hopp. GLaDys, en datamaskin med en sarkastisk mørk streak som forteller deg om testene du skal gjennom ("Unfurtunatly, the next room is under maintenence, instead we'll use this shooting range course for battledroids. We apologise for the inconvenience.", "This room is unsolvable, please make no attempt to solve it"). Siste figur er "the aperture science weighted companion cube". Man får den i begynnelsen av et oppdrag, og skal ha den med seg gjennom hele oppdraget frem til slutten av det, da man får beskjed om å destruere den. Når man er ferdig med oppdraget, kommer man av og til innom rom hvor tidligere test-subjects har skriblet ned kjærlighetserkleringer til Companion Cube. ("The weighted companion cube will not leave you, betray you or say you're ugly, even tough you are", "The Aperture Science Weighted Companion Cube does not speak. However, should it do so, we advise you to disregard its advice."
Konsoll:
James Bond: Goldeneye er det eneste Førstepersonskyterspillet jeg virkelig liker. God historie, våpen man kan treffe ting med... hva er det å ikke like? Spilte det mye på Nintendo 64 sammen med Ivar hjemme. Til og med Flerspillerdelen er ok.
Legend of Zelda: Ocarina of Time er spillet jeg kjøpte sammen med min egen Nintendo 64. Fine historien og handlingen... ^_^
Final Fantasy 6-10. Spilte disse mye på sene kvelder og helger på Framnes sammen med Toni. Det vil si, jeg spilte FF, han spilte Planescape Torment, Fallout 2 eller noe i den stilen på PC, mens jeg satt med PS2-en hans. Det ble mye 80-tallsmusikk, og prating gjennom disse timene. Savner igrunnen det.
Super Mario 64 fulgte med Nintendoen min. Gøy! Målgruppen er sikkert hakket under der jeg ligger, men jeg liker å se på det mer som en klassiker med bred appel, og jeg er visst ikke den eneste som gjør det.
Aii... Det ble en mye lengre liste enn jeg hadde regnet med. Kanskje best jeg slutter nå.
Nei, vent. Funcom! Den Lengste Reisen og DLR: Drømmefall er fantastiske spill med god historie. Gameplay har noen svakheter, men ikke nok til å trekke ned den fantastiske historien og stemmegivningen. Dreamfall chapters kommer til å bli det første kapittelbaserte spillet jeg kommer til å spille. Når det kommer ut. En gang.
mandag 3. november 2008
Skrivesperre
Jeg sliter litt med skrivesperre for tiden. mye som skjer rundt meg, og det er lenge siden sist jeg hadde et så aktivt sosialt liv. Det skulle vel egentlig bety at jeg ville ha mer å skrive om enn mindre, men siden bloggen min alltid har vært mer av en tankebank enn en dagbok, så blir det vel ikke det likevel.
Nuvel. Jeg har blandt annet benyttet mye av den siste tiden til dype diskusjoner om viktige temaer, og har valgt ut et av disse for å lage en ny liste, ganske ulik den om filmene for to poster siden.
Den skal handle om brus.
Jeg har nemlig fått det bemerket at jeg på en eller annen merkelig måte klarer å komme på feiringer/fester med alkoholfri drikke ingen av de tilstedeværende har smakt før. Jeg liker å introdusere folk for nye ting, så dermed... brus.
Aller først ut er Oscar Syltes brus med ananassmak. Inga har allerede blitt introdusert for denne, takket være utflyttermoldenseren som har tatt over som butikksjef på Rema 1000 i Nygårdsgaten. Mange, mange gode minner er knyttet til ananasbrus...
...selv om mestringsfølelsen av å sitte for seg selv med en iskald Eplerose på en holme ute i ulsteinvik etter ei overlevelseshelg var enorm. Jeg hadde nettopp fått i meg en ordentlig utendørs tacomiddag og var stappmett, da jeg endelig ble sendt ut på et siste solooppdrag. Slapp av, drikk brus, og tenk gjennom hva du har fått til i løpet av helga. God følelse, og brusen var ikke vond den heller. Jeg ønsker Brænne bryggeri alt godt.
Hjemme i Bergen er det Hansa som gjelder. Eller nærmere bestemt, Hansas grapesoda. Schweppes har også en, men den er ikke like god av en eller annen merkelig grunn. Kan ha noe med at deres sikkert egentlig er ment som blandevann. Ikke at det hindrer Schweppes lemon fra å være en av mine gamle favoritter, som jeg nå og da vender tilbake til.
Jeg liker ikke Coca-Cola company. Jeg har i større eller mindre grad boikottet dem siden jeg var 16, og bidro til at Cola-automatene på skolen forsvant. Likevel... Urge er godt. Det er veldig godt... Og det lages og distrubiers visst bare i Norge. Det var bare her brusen ble populær.
...og jeg liker Mozell-reklamene. Brusen kan ikke hamle opp med eplerose, som er den soleklare eneren på eplebrus, men det er en god erstatter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)