Dager med personlighet

Jeg vil gjerne dele noen funderinger jeg har hatt om de forskjellige ukedagene. Alle dager er jo forskjellige, og ingenting er absolutt, men jeg har likevel opp gjennom de siste årene merket meg en tendens. Det hele begynte en dag jeg fikk en virkelig smell, noe som førte til at jeg stiftet merkedagen Negativ Torsdag, med følgende beskrivelse.

"Negativ Torsdag er en merkedag som kommer plutselig. Den er mindre forutsigbar enn både påske og pinse, og en haug andre dager som man ikke kommer på før man har tatt en kikk på kalenderen. Den kjennetegnes ved å være sur, gjerne med at man har sovet litt dårlig natta før og våkner til et tomt kjøleskap og en tilsvarende konto, noe som understrekes ytterligere når man senere på dagen åpner postkassa bare for å dra ut en uforutsett regning. Dette er gjerne også den ukedagen da man innser at shampoo-eller balsamflaska er tom, og man har glemt å kjøpe dopapir. På jobb er det gjerne enda mer stressende enn vanlig, og hvis man er i en bransje hvor man må forholde seg til mennesker får man det dobbelt opp, da andre også kjenner dagens negative impulser."

Gjennom nærmere analyser av påføgende tilfeller, eller angrep av denne merkedagen kom jeg også tlå oppdage naturen til dagen før, som jeg har valgt å kalle Naiv Onsdag. Ofte er det nemlig slik at stressende situasjoner på Negativ Torsdag kommer som følge av tabber gjort på onsdag som man ikke er klar over før dagen derpå. Om årsaken er uvitenhet, glemsel eller distraksjoner går for det samme. Likevel er ikke onsdagen en dag man kjenner seg dårlig. Naiv Onsdag er rett og slett en helt brukbar dag hvor man trykt kan legge seg uten å tenke på problemene som oppstår som følge av den. De oppdager man først dagen derpå.

Negativ Torsdag kan av og til slå så hardt inn at det lekker ut i fredagen, og fører til en såkalt "Kjip Fredag". Tross navnet er Kjip Fredag likevel en dag hvor man kan stresse ned, da de negative innflytelsene fra dagen før ikke trenger gjennom hele dagen, bare frem til tidlig ettermiddag. Da begynner dagen å ta seg opp, og man opplever at greiene før kanskje ikke var så ille som det først føltes. Kvelden på en Kjip Fredag lindres gjerne med god kveldsmat til trøst, og underholdning på skjermen, det være seg spill eller TV.

Etter de forestående dagene blir man sliten, og da er det godt man har merkedagen "Doven Lørdag" å støtte seg til. Dette er en merkedag spesiellt for avslappning, og kan være utrolig deilig avveksling til Sosial Lørdag, som gjerne er noe vanligere.

Så kommer endelig Leken Søndag. En dag skapt for brettspill, rollespill og sosiale samlinger av det uskyldige slaget. Kanskje sammen med Sosial Lørdag blandt de beste dagene å grille på.

Etter dette faller vitenskapen bak undersøkelsene mine litt sammen. Jeg vet ingenting om personlighetene til mandager og tirsdager. De er rett og slett litt for ustabile. Men jeg lover å ikke gi meg. En dag skal jeg finne hemmelighetene til disse dagene også. ^_^

Serien over alle serier

Jeg har bestemt meg for å lage en serie på et eller annet medium. Den skal bli verdens beste og mest orginale. Her er første utkast:

Episode 1: Vi introduseres for seriens store helt. Han finner ut i det en tidligere kamerat som nå jobber undercover som hemmelig agent kontakter ham. Like etter kommer faren hans og forteller ham at han er spesiell, og ikke på den vanlige far til sønn måten. Vi får de første hintene om en fiende i bakgrunnen.

Episode 2: Heltens mor er i banken da den plutselig blir ranet. Episoden går stort sett ut på at vår helt forsøker å redde henne og en jente han liker fra bankranerne. Episoden ender med at alt går bra, ranerne er tatt hånd om, helten oppdager flere spesielle evner, og alle pengene i hvelvet er på mystisk vis blitt borte i alt oppstyret.

Episode 3: Av en eller annen grunn befinner helten og hans familie seg på båttur, da de blir dratt inn i et enormt uvær. Båten lekker, og episoden går stort sett ut på at jenta helten liker prøver å få hjelpemannskaper ut til dem, mens helten sørger for at de overlever til hjelpen kommer.

Episode 4: Seriens helt prøver å manne seg opp til å spørre jenta han liker med på en date. Desverre er han fanget i et timeloop som han ikke kommer seg unna før han har klart en masse små hindringer. Når han endelig kommer seg gjennom det, skifter bildet til en mørk person i et mørklagt rom som ser det som skjer i en monitor. "neste gang tar jeg deg, gadget. Neste gang"

Episode 5: Helten våkner på et mentalsykehus, der legene forsøker å overbevise ham om at hendelsene han har gått igjennom ikke har hendt. Samtidig dras han tilbake av jenta han liker, som endelig klarer å fortelle at hun liker ham også.

Episode 6: Noen har satt fra seg en bombe på skolen og ringt inn trussel til helten vår. Han har fullstendig munnkurv, og må finne bomben i løpet av skoledagen uten å vekke oppsikt, mens han hele tiden blir avbrutt av venner som kommer med sine problemer.

Episode 7,8,9: Jenta helten liker blir kidnappet av henholdsvis en terrorist, en kjærlighetssyk skolekamerat og seriens mørke fiende. Hver gang blir jenta bevisstløs eller på annen måte opptatt når helten bruker evnene sine.

Episode 10: Hjernen til heltens bestekompis blir kontrolert av noen andre, og bare helten klare å se at han oppfører seg rart. På slutten hører vi den mørke fiendens stemme si "now I have proof"

Episode 11 og 12. I denne dobbeltepisoden kommer det til endelig konfrontasjon mellom helten og seriens mørke fiende. Vi finner ut at helten er romvesen/mutant/whatever og at fienden er den biologiske broren eller fra samme vitenskaplige forsøk som helten. På slutten slår de seg sammen da de får øye på en enda større fiende.


Jepp... denne serien kommer til å bli såååå original. Tenker jeg hopper tilbake til bokprosjektet mitt, jeg.

Mye nytt ^_^

Jeg og Inga flytter sammen. Datoen for det blir 1. Juli. Vi fant et pent sted i en kjellerleilighet ute på Minde som virkelig falt i smak. Spennende, og man kan lese mer om det på bloggen til Inga ^_^

En annen viktig ting som har skjedd er. Bevegelsen min har blitt hørt!

Jepp, fra nå av er det TO Grandiosaer i frysedisken med ekstra tynn bunn. Jeg velger selvsagt å tolke dette som et svar på forespørselen om Grandiosa uten bunn. Vi er ikke helt der enda, men det er et langt steg i riktig retning. Jeg er overbevist om at dette etterhvert vil endre måten folk tenker på, noe som til slutt vil ende i verdensfred.

Ellers har jeg sett litt på hva den interaktive underholdningsbransjen har jobbet med, og til min forskrekkelse oppdaget at det bare er såkalte MMORPGs som er interessante en god sund fremover. Heldigvis virker de svært varierte, og jeg håper på at de tilfører noe nytt til en bransje som mer eller mindre prøver å være World of Warcraft. Champions Online kommer for dem som drømmer om et liv som superhelt, World of Darkness for dem som ønsker å være "the boogyman", Secret World for dem som mener Lovecraft var en barnebokforfatter og Star Trek online for dem som snakker flytende klingon.

Ellers er visst Lord of the Rings Online kommet ut for dem som enten er fan av boka, eller som mot formodning ikke har greid å få filmene helt ut av systemet enda. WoW dominerer fremdeles bransjen, og jeg kan ikke se for meg at noen av de overnevnte vil gjøre stor suksess med mindre folk snart endelig innser at spillet har gjort nok skade, og hopper over til noe som er tilsvarende skadelig, men i det minste nytt og innovativt.

Forever is a long time

Det er vel noe sånt som 12 år siden det begynte. Duke Nukem hadde allerede vært i flere populære spill. Mannen som fremstår som en kombinasjon av alle harbarka, firkantede mannemenn fra filmene hadde reddet lettkledte damer fra aliens både i side-scroll plattform og 3D. Nå skulle han få et storspill. Et virkelig storspill. Et sånt et som folk ville glede seg til lenge!

Og lenge ble det...

Med arbeidstittelen Duke Nukem forever har spillet vært under utvikling siden 1997. Nå og da har det blitt frigitt bilder fra spillet med bedre og bedre grafikk, og for to år siden kom en trailer for spillet i 3D-animasjon. Hele veien har de kommet med utsagn som "Det kommer snart" eller "det er ferdig når det er ferdig".

Duke Nukem Forever...

Etterhvert ble hypen om det så stor, og så langvarig at folk begynte å bli urolige. Usikkerheten rundt oppstyret skapte spørsmål, og en spillanmelder mente at for å rettferdiggjøre hypen, måtte spillet bli det beste noensinne og kuren for minst to typer kreft.

Vel...

Nå har det altså skjedd. Utvikleren 3d-realms legges ned, arbeidsstokken har allerede mottatt oppsigelsen. Duke Nukem Forever går inn i evigheten som det mest omtalte spillet det aldri ble noe av.

Endelig!

Det har skjedd, det som for lenge siden ble profetert. Det tok tid, han gav en god fight, men det er over. Han ligger på bakken og kommer seg ikke opp. Det har skjedd!

Gang på gang overrasket han oss med nye navn, og klarte på en merkelig måte å holde dem relatert til fotball. Han strakk seg langt et par ganger, som med syv lange og syv breie, men nå...

I følge den lille ruta ved siden av lederen i det nye pondus-bladet, har Frode Øverli store problemer med å komme frem til et navn til den neste Pondus-boka, og spør leserne om hjelp.

Er spent på hvordan det går... ^_^

En slags kanonisk parodi

Nå i disse tider (Wolverine kommer på kino i morga) kan det være passende å snakke om Deadpool, en av mange helter og skurker som kommer til å dukke opp på lerretet, og som er figuren jeg har bilde av til høyre for dette innlegget, like over "om meg"-seksjonen. Jeg har ikke sett Wolverine-filmen enda, men bør vel likevel advare om at innlegget kan inneholde spoilers. Jeg aner ikke om den gjør det eller ikke, men du som leser er nå uansett advart.

Deadpool dukket først opp som en noe spesiell skurk i et nokså spesiellt og småobskurt blad, X-men spinoffen New Mutants. Mange likte ham, og etter noen flere gjesteopptredner fikk han sin egen miniserie, og en til, og litt mer. Det viser seg etterhvert at han er et avfallsprodukt av Weapon X, som ga Wolverines klør og skjelett et permanent og uødeleggbart metallbelegg. Han fikk en ekstrem utgave av Wolverines regenereringsevne, i tillegg til at han fra før av var høyst habil med skarpe gjenstander av alle slag. I utgangspunktet ganske kjedelig, men... Da deadpool gikk inn i Weapon X-programmet var han døende av en kreftsvulst i hjernen. Regenereringsevnen han fikk fra dem sørget for å holde denne i sjakk, men det er en permanent kamp som konstant endrer på signalene i hjernen hans, noe som gjør ham en smule uforutsigbar.

Deadpool jobber som leiesoldat under banneret "the merc with a mouth". Han er kjent blandt de fleste heltene i Marvel og dukker opp i forskjellige serier i tillegg til sine egne. Han er dyktig i kamp, og kan klare seg mot de fleste. At han er så godt som umulig å drepe hjelper også på. Men det som ifølge andre i samme univers er det mest farlige er psykobabbelet han kommer med hele tiden. Han er dessuten en av få som vet at han er en tegneseriefigur, noe han av og til refererer til. Andre avfeier dette som den vanlige galskapen hans, noe som gjør at han fint klarer å holde på uten å skape store paradokser i det ellers så velfungerende universet til Marvel Comics. Blandt annet er han stolt av sine gule snakkebobler og tenkebokser, selv om han av og til mikser de to sammen. I en sekvens er det ham som sier/roper ut alle lydeffektene rundt seg, inkludert eksploderende bomber, lyden av luftmotstand i det han blir slengt bortover gaten og lignende.

I tillegg blir han gjerne brukt som eksempel på hva en ekte helt ikke skal være.

Undring

Jeg innser at filmen er godt over 40 år gammel og at noen sikkert har påpekt det tidligere, men er det ikke litt rart, urovekkende og en smule fornærmende når nonnene i Sound of Music synger "How do we solve a problem like Maria" i bryllupet hennes?

Edit:

Fikk nettopp en deja vu-følelse. Har jeg skrevet om dette før? Jeg vet jeg har tenkt det før, men...

All skryt til lange filmer med nok selvinnsikt til å legge inn et "intermission", forresten.