Om supermann

Noen ganger hender det at jeg reflekterer over ting. Åpner det lille kritiske øyet inne i meg og oppdager ting i medier jeg utsetter meg selv for som er mindre en troverdige. Jeg gir de nevnte medier ganske mye slakk på akkurat dette, i og med at mye av det jeg liker å lese og å se handler om superhelter eller overnaturlige vesner av andre slag. Likevel har selv jeg en slags grense. Jeg er ikke helt sikker på nøyaktig hvor den går, men jeg vet den er der. Jeg er ganske sikker på at den er en av grunnene til at jeg ikke liker Supermann.

Supermann har nemlig et troverdighetsproblem. Det vil si, verdenen rundt supermann har et troverdighetsproblem. Jeg ønsker ikke å gå så mye nærmere innpå supermann selv, da de fleste andre som er en smule kritiske allerede har påpekt at et par briller kanskje ikke er verdens mest gjennomførte forkledning, eller at å forklare superpust med at tyngdekraften på jorda er så mye lavere enn på hjemplaneten hans. Selv om det naturligvis skurrer at radioaktive biter av hjemplaneten hans bare er skadelig for kryptonesere og at de tydeligvis finnes overalt til tross for at serien hele tiden påpeker hvor skjeldne de er, er det heller ikke dette som er det store slaget på spikeren.

Det er innbyggerne i verdenen der han bor som er problemet, med mindre fugler er utrydningstruet og Metropolis er en eneste stor "no-fly zone" vil det da hverken være dramatisk eller sensasjonelt nok at en av dem skulle fly forbi til at tilfeldige folk i gaten peker opp og roper "Se, det er en fugl", "Nei, det er et fly" eller lignende. At det hverken er fugl eller fly, men tvert imot Superman som flyr forbi gjør ikke saken stort bedre. Bortsett fra for han ene som til slutt roper "Nei, det er Supermann!" Man må vel kunne innrømme at synet av en flyvende mann med tettsittende blått kostyme og rød kappe tross alt er litt imponerende. Om en ikke like imponerende som at noen kan ta feil av en såpass spesiellt utseende person og et fly.

En slags oppdatering på hva jeg gjør i fritiden.

Jeg har en gang i løpet av dette siste halvåret anskaffet meg bassgitar. Jeg innså nemlig at å kunne spille noen få enkle sanger på piano etter gehør egentlig ikke betyr at jeg faktisk kan spille et instrument, så nå prøver jeg å lære meg et. Når jeg føler meg god nok og andre gjør det samme, har jeg en åpen plass ventende på meg i det fremtidige bandet Elektrobotnika. Se etter plakatene våre som muligens kommer i løpet av det nærmeste tiåret.

Jeg har i de siste par årene vært med i en rollespillgruppe som har vært fokusert rundt Dungeons and Dragons. Et av medlemmene forsvant og ryktene forteller at han nå oppholder seg på Stord, så denne er nå oppløst. Som erstatning starter vi nå i sommer opp en ny gruppe som vil ha fokus i verdenen rundt Wheel of Time-bokserien. Vi har fremdeles plass til et medlem eller to hvis noen skulle være interessert.

Jeg har siden sommeren startet begynt på bokserien om Anita Blake av Laurell K. Hamilton, som er en slags detektivserie i noir-stil hvor mordene har en tendens til å bli begått av lycantroper (varulver -leoparder -rotter osv.), vampyrer, feer og diverse.

Jeg er glad i film, og har endelig sett en film basert på en sann historie som jeg virkelig likte. Hittil har A Beautiful Mind vært den eneste, men 21 anbefales altså. Jeg har lyst til å lære meg å telle kort en gang. Ikke det at jeg har tenkt å bruke det eller noe, ihvertfall ikke i Las Vegas, men jeg syns det virker spennende.

Til forfattere

Å finne ut hva man skal skrive om når man først setter i gang med romaner, tegneserier, teaterstykker og film kan jo ofte være en utfordring. Jeg har allerede funnet ut hva jeg vil skrive om, men til alle andre, her finnes plothjelp.

Meningsmåling.

Ny funksjon er tatt i bruk. Hva mener du om spørreundersøkelser? I undersøkelsen har jeg lagt ved fire svaralternativer som ikke er i nærheten av å dekke alle mulighetene, akkurat som i en vanlig spørreundersøkelse. Til gjengjeld har jeg ingen bakgrunnsspørsmål, så det er da ihvertfall noe. Dere kan forøvrig også svare "Annet". Disse kan tas gjennom kommentarene i denne posten.

Gratisprogrammer

Windows media player... Jeg har liksom alltid tenkt at det egentlig ikke gjorde noen forskjell hvilket program jeg brukte for å spille av musikk. Lyden er jo mye den samme, ikke sant? Joda, det er ikke der min irratasjon overfor programmet ligger. Problemet begynte når jeg manuelt måtte lete etter hver enkelt sang jeg ville spille av, fordi selv om WMP hadde veien lagret fra før, greide den ikke finne filen. Søndag lastet jeg derfor ned winamp. Mange vil gjerne si "velkommen etter", og jeg forstår dem. Jeg vil med dette komme med en offisiell unnskyldning for å ha brukt WMP så mange år. Jeg mener, med en gang jeg fant Opera, nølte jeg ikke engang med å fraskrive Internet Explorer som et irritasjonsmoment og sikkerhetshull og gå helt over til den nyere spennende nettleseren. Winamp trengte litt tid og en kjapp veibeskrivelse før den fant mer musikk enn jeg visste jeg hadde. Og i motsetning til WMP legger den ikke engang en 3-minutters pause mellom hver sang den finner.

Jobbsnakk

En dame jeg ringte her om dagen trodde jeg snakket engelsk til henne. Hun bad meg slutte å tulle, jeg måtte da forstå at hun ikke forstod språket. Etter mye frustrasjon og endeløse forsøk på å høflig forklare at jeg snakket norsk til henne, ga jeg opp og prøvde, så tydelig jeg kunne, å si jeg var fra Bergen (nå vet jeg at jeg ikke er fra Bergen. Jeg er til og med en smule stolt over å ikke være fra Bergen. Men tidligere erfaringer med slike østlandsfruer, uten at jeg på noen måte ønsker å generalisere eller skape stereotyper, har vist at disse ofte ikke tror på øyer, og ihvertfall ikke vest for Bergen). Det låt som hun et øyeblikk forstod, og jeg gjorde meg klar til å beklage forstyrrelsen, slik at jeg kunne legge på røret på en høfligst mulig måte. Men nei. Hun mente fremdeles at jeg var utlending. Nå var det aksenten min det var noe i veien med.

Peter Parker, aka Spider-man har blitt paparazzi-fotograf. Jeg vil gjerne takke Marvel for å ha bekreftet alle mine fordommer mot Brand New Day.

I et forsøk på å se en kinofilm som ikke er basert på tegneserier, og dermed skape en illusjon av å være et noenlunde normalt individ, gikk jeg for å se Doomsday. Mitt neste prosjekt blir å se en GOD kinofilm som ikke er basert på en tegneserie. Det kan holde hardt i disse dager, men med litt innsats og mot skal jeg kunne klare det i løpet av måneden. Eller neste måned. Hulk kommer snart også... Kanskje en gang i løpet av året.