Noen ganger hender det at jeg reflekterer over ting. Åpner det lille kritiske øyet inne i meg og oppdager ting i medier jeg utsetter meg selv for som er mindre en troverdige. Jeg gir de nevnte medier ganske mye slakk på akkurat dette, i og med at mye av det jeg liker å lese og å se handler om superhelter eller overnaturlige vesner av andre slag. Likevel har selv jeg en slags grense. Jeg er ikke helt sikker på nøyaktig hvor den går, men jeg vet den er der. Jeg er ganske sikker på at den er en av grunnene til at jeg ikke liker Supermann.
Supermann har nemlig et troverdighetsproblem. Det vil si, verdenen rundt supermann har et troverdighetsproblem. Jeg ønsker ikke å gå så mye nærmere innpå supermann selv, da de fleste andre som er en smule kritiske allerede har påpekt at et par briller kanskje ikke er verdens mest gjennomførte forkledning, eller at å forklare superpust med at tyngdekraften på jorda er så mye lavere enn på hjemplaneten hans. Selv om det naturligvis skurrer at radioaktive biter av hjemplaneten hans bare er skadelig for kryptonesere og at de tydeligvis finnes overalt til tross for at serien hele tiden påpeker hvor skjeldne de er, er det heller ikke dette som er det store slaget på spikeren.
Det er innbyggerne i verdenen der han bor som er problemet, med mindre fugler er utrydningstruet og Metropolis er en eneste stor "no-fly zone" vil det da hverken være dramatisk eller sensasjonelt nok at en av dem skulle fly forbi til at tilfeldige folk i gaten peker opp og roper "Se, det er en fugl", "Nei, det er et fly" eller lignende. At det hverken er fugl eller fly, men tvert imot Superman som flyr forbi gjør ikke saken stort bedre. Bortsett fra for han ene som til slutt roper "Nei, det er Supermann!" Man må vel kunne innrømme at synet av en flyvende mann med tettsittende blått kostyme og rød kappe tross alt er litt imponerende. Om en ikke like imponerende som at noen kan ta feil av en såpass spesiellt utseende person og et fly.
Ok, innrømmer at dette kanskje ikke er det mest originale jeg har skrevet, eller aktuelle for den del. Men jeg er overtrøtt og har nettopp sett den første Supermannfilmen med Christopher Reeve.
SvarSlettHei, ikkje noko stygt om Supermann her! Dersom nokon skal sei noko stygt om han er det meg. Og det er eg god til...
SvarSlettMen joda, desse stakkarane i Metropolis er kanskje dummare enn det som er godt for dei. Og Supermann er kanskje ikkje den med best forkledning (eller best drakt, kva er det med underbukse utanpå tightsen?). Men for meg var han den fyrste, beste og lengstvarande - på film. Ikkje det at min teikneseriehelt Fantomet har so ekstremt mykje betre forkledning. Ingen som reagerar på at ein kvit mann går rundt i trenchcoat og hatt i eit land i Afrika, som må vera ganske varmt, ettersom borna er svært så lettkledde, og som dessutan ikkje eksisterar?
Merkelig nok har jeg ingenting imot Smallville eller de gamle filmene. All respekt til Christopher Reeves Supermann. Ikke fullt så mye til tegneseriene. Jeg liker at heltene mine har begrensninger, og da helst nok til at motstanderne kan bruke mer enn en strategi hver gang de kjemper mot hverandre.
SvarSlettJeg aner ikke hvorfor underbukse utenpå tightsen er så populært.. eller hvordan et råskinn som Wolverine kan finne på å kle seg i gul spandex (heldigvis gjør han ikke det i filmene...)
Hva Fantomet angår, så er han et mysterium. Jeg føler dessuten at jeg er på gyngende grunn allerede, så hvis noe skal kritiseres med ham, overlater jeg det til en som kan sakene sine.
Uff nei, skrekk og gru, eg kjem aldri til å takla å lesa x-men, wolverine er alt for mykje mann (eller ulv?) til noko slikt. Derfor held eg meg langt unna, for å sleppa å mista respekten for han.
SvarSlettMen du har rett, Supermann er litt for super, rett og slett. Det einaste utanom kryptonitt som kanskje kan sjåast som ein svkaheit er vel hans menneskelegheit, at han bryr seg om folk. Det kjem mykje klårare fram med han enn f.eks i dei fyrste Batman-filmane.
Slik jeg har forstått det er den vesentlige forskjellen mellom Batman og Supermann mentalt sett følgende:
SvarSlettBatman er detektiv. Hans mål er å stoppe de som gjør urett. Han har valgt å bruke frykt som sitt symbol.
Supermann er den stereotype speidergutten. Hans mål er å hjelpe dem som lider under urett. Grunnen til at Supermann ikke bruker maske, er at han ønsker at mannen i gata skal kunne stole på ham, og ingen stoler på folk man ikke kan se inn i øynene.
Så sånn sett har filmene gjort en god jobb.