Løse føtter

Noen av mine største og beste minner fra tiden på Framnes kan kobles til en film.

Jeg vet ikke helt hva det var med den, egentlig. Har prøvd å finne det ut, og kommet med noen gode teorier. Det kan ha vært en av mine venner, som mer eller mindre hadde diktet opp handlingen på nytt ut fra tittelen da han fortalte om den før den skulle vises på storskjerm i gymsalen. Hans tolkning var at filmen omhandlet en gutt som fikk revet av seg det ene benet etter en bilulykke, og prøvde å få tilbake livet sitt slik det hadde vært før ulykken. Jeg er stygt redd for at han i et svakt øyeblikk hadde prøvd å kopiere min egne evne til å forutse handlingen i filmer, med et noe mindre nøyaktig utfall.

Problemet med den teorien er at filmen på måte ble vårt kulls kultfilm. Mye av musikken vi brukte i russerevy og andre arrangement er ting vi har hentet derfra. Så mens min venns forhåndsanmeldelse selvsagt hjelper på, så forklarer det ikke de andres fasinasjon med filmen.

En annen teori har med gjenkjennelse av situasjon å gjøre. For selv om det ikke ble håndhevet like sterkt begge steder, kjempet vi elever mye den samme kampen som heltene i filmen, mot mer eller mindre de samme fordommene og autoritetene. Vi ønsket å si ting på vår måte, men fikk ikke lov fordi det var "feil". Derfor gikk vi i mot dem på den beste måten vi kunne, nemlig å leve oss inn i den samme kampen i et univers hvor vi var sikret seier.

En tredje teori, og muligens den beste er at filmen har kompakte gamle kassettspillere som er kraftige nok til at alle inne på en kafè, utenfor på parkeringsplassen og hele området rundt kan høre musikken klart og tydelig.

Jeg snakker selvsagt om "Footloose", og grunnen til at jeg tar det opp, er at Hollywood holder på med en remake nå som skal komme ut til neste år. Med Zac "generic boyband-looking guy" Efron i hovedrollen som Ren MacCormack.

Superhelter igjen.

I går leste jeg om en film som er under planlegging. Denne skal handle om Green Arrow, en grønnkledt bueskytter som ikke må forveksles med Green Lantern eller Green Hornet, eller noen andre av de grønnkledte superheltene i DC-universet. Ikke Robin Hood heller, for den del. Selv om den fysiske likheten riktignok er slående. Det jeg fant interessant med nyheten var at ut fra ideen skulle vi bare få se Green Arrow i de første 10 minuttene av filmen, før fokuset skal gå til et fengsel for skurker med superkrefter som hans alter ego Oliver Queen skal rømme fra. Hvis noen av de mer nerdete anlagte kjenner igjen navnet, er det nok fordi han stikker innom TV-serien Smallville innimellom. Jeg må innrømme at jeg ikke vet helt hvem mannen er og hva han gjør, rent bortsett fra at han er grønnkledt, har bukkesjegg og liker å leke med pil og bue, men en superheltfilm hvor man får se helten som superhelt kun i ti minutter er verdt et hevet øyenbryn, om ikke annet.

Kan forresten folk snart slutte å kritisere den nyeste Indiana Jones-filmen for å ha lagt inn aliens som guder for gamle sivilisasjoner? Tidligere filmer om mannen inneholder Den hellige Gral som for anledningen gjør dødelig gift om til ungdomskilden, Arken hvor de ti bud ble oppbevart som i denne utgaven skyter laserstråler, og mystiske gule steiner som blir til magisk kraft hvis man roper ut et kommandoord. Det eneste utypiske med filmen var at Indiana Jones overlevde en atombombeeksplosjon ved å hoppe inn i et kjøleskap.

Opprørsånd og revolusjon!

Jeg har laget min første facebook-gruppe.

Det var et hardt valg, som krevde lang tenketid. Skulle jeg virkelig ta steget inn blandt dem? Men saken er for viktig. Jeg kunne ikke bare holde mine meninger for meg selv lenger. Jeg har gjort som så mange andre, og oppfordret til forandring. Vi kan ikke la denne uretten ligge, i stedet tar vi ordet i vår munn og går til makta! Vi er allerede flere enn jeg hadde regnet med på så kort varsel, og flere skal vi bli. Vi gir offeret i saken et ansikt, og vil bruke det for alt det er verdt. Nå er det nok!

Vi kjemper for friheten til å velge, for stil, styrke og den demokratiske kraft.

Vi slår et slag mot karbohydratene, og for alle dem som hver bidige fredag sliter med å pelle bort det de ikke liker på pizzaen. Vi går inn for den eneste riktige feilfrie grandiosaen.

En grandiosa uten bunn!

Takk for meg.