Til forfattere

Å finne ut hva man skal skrive om når man først setter i gang med romaner, tegneserier, teaterstykker og film kan jo ofte være en utfordring. Jeg har allerede funnet ut hva jeg vil skrive om, men til alle andre, her finnes plothjelp.

Meningsmåling.

Ny funksjon er tatt i bruk. Hva mener du om spørreundersøkelser? I undersøkelsen har jeg lagt ved fire svaralternativer som ikke er i nærheten av å dekke alle mulighetene, akkurat som i en vanlig spørreundersøkelse. Til gjengjeld har jeg ingen bakgrunnsspørsmål, så det er da ihvertfall noe. Dere kan forøvrig også svare "Annet". Disse kan tas gjennom kommentarene i denne posten.

Gratisprogrammer

Windows media player... Jeg har liksom alltid tenkt at det egentlig ikke gjorde noen forskjell hvilket program jeg brukte for å spille av musikk. Lyden er jo mye den samme, ikke sant? Joda, det er ikke der min irratasjon overfor programmet ligger. Problemet begynte når jeg manuelt måtte lete etter hver enkelt sang jeg ville spille av, fordi selv om WMP hadde veien lagret fra før, greide den ikke finne filen. Søndag lastet jeg derfor ned winamp. Mange vil gjerne si "velkommen etter", og jeg forstår dem. Jeg vil med dette komme med en offisiell unnskyldning for å ha brukt WMP så mange år. Jeg mener, med en gang jeg fant Opera, nølte jeg ikke engang med å fraskrive Internet Explorer som et irritasjonsmoment og sikkerhetshull og gå helt over til den nyere spennende nettleseren. Winamp trengte litt tid og en kjapp veibeskrivelse før den fant mer musikk enn jeg visste jeg hadde. Og i motsetning til WMP legger den ikke engang en 3-minutters pause mellom hver sang den finner.

Jobbsnakk

En dame jeg ringte her om dagen trodde jeg snakket engelsk til henne. Hun bad meg slutte å tulle, jeg måtte da forstå at hun ikke forstod språket. Etter mye frustrasjon og endeløse forsøk på å høflig forklare at jeg snakket norsk til henne, ga jeg opp og prøvde, så tydelig jeg kunne, å si jeg var fra Bergen (nå vet jeg at jeg ikke er fra Bergen. Jeg er til og med en smule stolt over å ikke være fra Bergen. Men tidligere erfaringer med slike østlandsfruer, uten at jeg på noen måte ønsker å generalisere eller skape stereotyper, har vist at disse ofte ikke tror på øyer, og ihvertfall ikke vest for Bergen). Det låt som hun et øyeblikk forstod, og jeg gjorde meg klar til å beklage forstyrrelsen, slik at jeg kunne legge på røret på en høfligst mulig måte. Men nei. Hun mente fremdeles at jeg var utlending. Nå var det aksenten min det var noe i veien med.

Peter Parker, aka Spider-man har blitt paparazzi-fotograf. Jeg vil gjerne takke Marvel for å ha bekreftet alle mine fordommer mot Brand New Day.

I et forsøk på å se en kinofilm som ikke er basert på tegneserier, og dermed skape en illusjon av å være et noenlunde normalt individ, gikk jeg for å se Doomsday. Mitt neste prosjekt blir å se en GOD kinofilm som ikke er basert på en tegneserie. Det kan holde hardt i disse dager, men med litt innsats og mot skal jeg kunne klare det i løpet av måneden. Eller neste måned. Hulk kommer snart også... Kanskje en gang i løpet av året.

Favorittfilm

Jeg har lenge hatt en favorittfilm. En som går over alle tegneseriehelter som har kommet til filmen, som slår vampyrer og skrekkfilmer, og som til og med danker ut de få filmene basert på Stephen Kings bøker som virkelig er bra. Ringenes Herre, Star Wars, X-men og Sin City ligger fremdeles langt oppe sammen med Lost boys, Underworld, Frihetens regn og Cloverfield, men de kommer liksom aldri helt opp i samme nivå som Hackers fra 1994.

Jeg skal ikke kaste bort mye tid på å snakke om den. Det dere trenger å vite finner dere uansett på www.imdb.com. Det jeg derimot vil meddele er at filmen er ekstremt vanskelig å få tak i. Jeg sjekket rundt i nettbutikker for et par helger siden etter en sone 2 utgave, før jeg fant den på Amazon.com. De hadde ett brukt eksemplar, til $70 pluss shipping. Jeg trodde sånne ting bare skjedde med tegneserier og LP-plater...

Om spider-man og Brand new day (muligens spoilers)

Jeg har ikke vært like aktiv på nyhetssamlinga i det siste. I hvertfall ikke på hva som skjer i tegneserieverdnen på andre siden av den store dammen. Helt til litt tidligere i dag. Det var fremdeles ikke min intensjon å grave meg dypt ned i hva som skjer i marvel-universet for tiden, og det har jeg fremdeles ikke gjort. Bare om de delene som omhandler spider-man. Jeg er dels oppgitt, dels sint, dels fortvilet og dels håpefull om at dette bare er en vond drøm og at vi snart kommer til å våkne igjen. Jeg har vært stor fan av tegneserien over lengre tid nå (så stor at Spider-man filmene er de eneste marvel-filmene jeg virkelig hater), og innser at de fleste andre ikke er det, så jeg kan gi et lite sammendrag.

Peter Parker er Spider-man. Hans første virkelig store kjærlighet heter Gwen Stacy og er død. Norman Osborn er mannen som drepte henne mens han fløy rundt i en grønn goblin-drakt. Han døde 10 minutter senere, sønnen Harry tar over drakten, Norman kommer tilbake og Harry dør av en overdose dop. Peters neste store kjærlighet er Mary Jane Watson, som senere er kjent som Mary Jane Watson-Parker, da hun og Peter gifter seg. Med på lasset fikk hun forøvrig Peters tante May Parker, som både Peter og MJ er veldig glade i. Mye skjer på 80- og 90-tallet som egentlig ikke har veldig stor interesse. Mye dårlige historier, mye dårlig. Men så får Marvel de to manusforfatterne Paul Jenkins og Michael S. Strazinsky med på laget, og ting ser bra ut.

Peter utvikler seg. Ting som tidligere stod stille blir satt i bevegelse. Peter oppdager mer om hva det innebærer å være Spider-man, Det gamle huset til tante May brenner til grunne og Spider-man blir med i Avengers, en gruppe som kan sammenlignes med Hollywoodproduksjonen "Ocean's 11" for superhelter i betydningen av at alle de store er med der. Spider-man får nye krefter, en ny drakt med nye funksjoner som han slutter å bruke da den som skapte den er på feil side av en civil war mellom superheltene. Under den samme krigen gikk Spider-man ut i offentligheten og viste dem sin hemmelige identitet. På slutten av krigen blir tante May skutt og dør en stund senere av skadene. Helt til...

...og her er det virkelig plagsomme...

...sjefsredaktøren bestemmer seg for at nå er det nok, og at Spider-man har fjernet seg for mye fra de opprinnelige hensiktene med karakteren. Han har blitt for voksen. Så han driver Spider-man lenger vekk en stund. Forbi "the point of no return"... og så snur han. Spider-man inngår en avtale med demonen Mephisto, om å redde livet til tanten. prisen for det er høy. For fansen, vel og merke. Ikke for Spider-man. Han husker ikke noe av det som plutselig har skjedd uansett.

Så. Brand new day. Tante May lever, spider-man jobber som fotograf, og ikke som lærer slik han gjorde noen dager tidligere, og Mary Jane har aldri vært gift med Peter Parker. Harry Osborn er tydeligvis i live og ingen av de mange mange millionene som så Spider-man ta av seg masken husker at det var ham som stod på podiet, eller at Spidey er Peter Parker. Jeg håper dette er en like kortlivet spøk som den glossy rød/gull drakta han hadde på seg i fem nummer før den ble lagt bort, men jeg frykter det verste. Amazing Spider-man er herved ødelagt, så da gjenstår det bare 2 titler med ham i hovedrollen som er verdt å lese.