En slags oppdatering på hva jeg gjør i fritiden.

Jeg har en gang i løpet av dette siste halvåret anskaffet meg bassgitar. Jeg innså nemlig at å kunne spille noen få enkle sanger på piano etter gehør egentlig ikke betyr at jeg faktisk kan spille et instrument, så nå prøver jeg å lære meg et. Når jeg føler meg god nok og andre gjør det samme, har jeg en åpen plass ventende på meg i det fremtidige bandet Elektrobotnika. Se etter plakatene våre som muligens kommer i løpet av det nærmeste tiåret.

Jeg har i de siste par årene vært med i en rollespillgruppe som har vært fokusert rundt Dungeons and Dragons. Et av medlemmene forsvant og ryktene forteller at han nå oppholder seg på Stord, så denne er nå oppløst. Som erstatning starter vi nå i sommer opp en ny gruppe som vil ha fokus i verdenen rundt Wheel of Time-bokserien. Vi har fremdeles plass til et medlem eller to hvis noen skulle være interessert.

Jeg har siden sommeren startet begynt på bokserien om Anita Blake av Laurell K. Hamilton, som er en slags detektivserie i noir-stil hvor mordene har en tendens til å bli begått av lycantroper (varulver -leoparder -rotter osv.), vampyrer, feer og diverse.

Jeg er glad i film, og har endelig sett en film basert på en sann historie som jeg virkelig likte. Hittil har A Beautiful Mind vært den eneste, men 21 anbefales altså. Jeg har lyst til å lære meg å telle kort en gang. Ikke det at jeg har tenkt å bruke det eller noe, ihvertfall ikke i Las Vegas, men jeg syns det virker spennende.

Til forfattere

Å finne ut hva man skal skrive om når man først setter i gang med romaner, tegneserier, teaterstykker og film kan jo ofte være en utfordring. Jeg har allerede funnet ut hva jeg vil skrive om, men til alle andre, her finnes plothjelp.

Meningsmåling.

Ny funksjon er tatt i bruk. Hva mener du om spørreundersøkelser? I undersøkelsen har jeg lagt ved fire svaralternativer som ikke er i nærheten av å dekke alle mulighetene, akkurat som i en vanlig spørreundersøkelse. Til gjengjeld har jeg ingen bakgrunnsspørsmål, så det er da ihvertfall noe. Dere kan forøvrig også svare "Annet". Disse kan tas gjennom kommentarene i denne posten.

Gratisprogrammer

Windows media player... Jeg har liksom alltid tenkt at det egentlig ikke gjorde noen forskjell hvilket program jeg brukte for å spille av musikk. Lyden er jo mye den samme, ikke sant? Joda, det er ikke der min irratasjon overfor programmet ligger. Problemet begynte når jeg manuelt måtte lete etter hver enkelt sang jeg ville spille av, fordi selv om WMP hadde veien lagret fra før, greide den ikke finne filen. Søndag lastet jeg derfor ned winamp. Mange vil gjerne si "velkommen etter", og jeg forstår dem. Jeg vil med dette komme med en offisiell unnskyldning for å ha brukt WMP så mange år. Jeg mener, med en gang jeg fant Opera, nølte jeg ikke engang med å fraskrive Internet Explorer som et irritasjonsmoment og sikkerhetshull og gå helt over til den nyere spennende nettleseren. Winamp trengte litt tid og en kjapp veibeskrivelse før den fant mer musikk enn jeg visste jeg hadde. Og i motsetning til WMP legger den ikke engang en 3-minutters pause mellom hver sang den finner.

Jobbsnakk

En dame jeg ringte her om dagen trodde jeg snakket engelsk til henne. Hun bad meg slutte å tulle, jeg måtte da forstå at hun ikke forstod språket. Etter mye frustrasjon og endeløse forsøk på å høflig forklare at jeg snakket norsk til henne, ga jeg opp og prøvde, så tydelig jeg kunne, å si jeg var fra Bergen (nå vet jeg at jeg ikke er fra Bergen. Jeg er til og med en smule stolt over å ikke være fra Bergen. Men tidligere erfaringer med slike østlandsfruer, uten at jeg på noen måte ønsker å generalisere eller skape stereotyper, har vist at disse ofte ikke tror på øyer, og ihvertfall ikke vest for Bergen). Det låt som hun et øyeblikk forstod, og jeg gjorde meg klar til å beklage forstyrrelsen, slik at jeg kunne legge på røret på en høfligst mulig måte. Men nei. Hun mente fremdeles at jeg var utlending. Nå var det aksenten min det var noe i veien med.

Peter Parker, aka Spider-man har blitt paparazzi-fotograf. Jeg vil gjerne takke Marvel for å ha bekreftet alle mine fordommer mot Brand New Day.

I et forsøk på å se en kinofilm som ikke er basert på tegneserier, og dermed skape en illusjon av å være et noenlunde normalt individ, gikk jeg for å se Doomsday. Mitt neste prosjekt blir å se en GOD kinofilm som ikke er basert på en tegneserie. Det kan holde hardt i disse dager, men med litt innsats og mot skal jeg kunne klare det i løpet av måneden. Eller neste måned. Hulk kommer snart også... Kanskje en gang i løpet av året.

Favorittfilm

Jeg har lenge hatt en favorittfilm. En som går over alle tegneseriehelter som har kommet til filmen, som slår vampyrer og skrekkfilmer, og som til og med danker ut de få filmene basert på Stephen Kings bøker som virkelig er bra. Ringenes Herre, Star Wars, X-men og Sin City ligger fremdeles langt oppe sammen med Lost boys, Underworld, Frihetens regn og Cloverfield, men de kommer liksom aldri helt opp i samme nivå som Hackers fra 1994.

Jeg skal ikke kaste bort mye tid på å snakke om den. Det dere trenger å vite finner dere uansett på www.imdb.com. Det jeg derimot vil meddele er at filmen er ekstremt vanskelig å få tak i. Jeg sjekket rundt i nettbutikker for et par helger siden etter en sone 2 utgave, før jeg fant den på Amazon.com. De hadde ett brukt eksemplar, til $70 pluss shipping. Jeg trodde sånne ting bare skjedde med tegneserier og LP-plater...