Jeg pleier å si at hukommelsen ikke lenger er som den var. Alderen gjør jo sitt, som dere vet. Men fremdeles har jeg et stykke igjen før hukommelsen mion kan kvalifiseres som god. Så joda, jeg glemte bloggen min en stund.
Så, hva har skjedd i universet til Erling? Ikke stort, egentlig. Skole, musikk, tegneserier, oppgaver... Jeg har vært i observasjonspraksis som menighetspedagog og... vel, der har du det egentlig. Noen spurte meg tidligere om hvor man kan få informasjon om historier og striper i tegneserier som kna brukes i kristne sammenhenger. Det finnes jo mange gode øyeblikk i både Spider-man og X-men som kan brukes, men det er ofte langt mellom. Fra nå av skal jeg se om jeg ikke greier å skrive noe hvis jeg finner noe av interresse. I mellomtiden kan dere lese gjennom arkivene til www.sinfest.net
Jeg vet at det er mange som ikke helt takler å lese serier på verdsveven, så jeg velger også å opplyse om at sinfest er samlet i foreløpig tre bøker som kan kjøpes på www.amazon.com, på Outland, Avalon eller Tornsmo. Med dollarkursen sånn som den er i dag vil jeg selvsagt anbefale førstnevte foran de noe overprisede men like fullt geniale butikkene, men det gjør man jo som man vil med.
tirsdag 27. november 2007
mandag 15. oktober 2007
Høsttegn
Raptus er overstått, bladene faller på bakken, det blir mørkere, småkjølig, og freia har begynt salget av julemarsipan. Mye jeg kunne sagt om sistnevnte, men det finnes plenty av andre som gjør akkurat det, sånn at jeg slipper. Jeg tror til og med jeg skal spare meg for bryet med å sette opp linker til de disse. Jeg føler jeg klager over dette hvert år, så i år skal jeg prøve å roe ned med å bare skrive dette litt irriterte innlegget.
fredag 14. september 2007
Alternative religioner
Jeg har i de siste dagene lagt merke til flere religioner og livssyn jeg ikke hittil hadde sett eller brydd meg noe særlig med, men som jeg nå finner interressant og... Vel, egentlig mest morsomt.
Det som først pirket i nysgjerrigheten min er noe som kalles "Last thursdayism". Medlemmene i dette trossamfunnet lever i troen på muligheten for at alt ble skapt forrige torsdag, helt fullstendig med fiksjonell aldre, historie og falske etterlevninger og fossiler. Til og med lys som virker som det har vært på vei fra stjerner langt borte i mangfoldige år allerede. Troende av denne religionen finnes i et mindretall på mange store internettsamfunn, og velger ofte å omtale historiske begivenheter som noe som skjedde "forrige torsdag".
En utbrytergruppe fra denne religionen kalles "Last tuesdayism". Utover at de mener at alt ble skapt forrige tirsdag i stedet for torsdag, er de uenige med Last thursdayistene i den forstand at de ikke bare tror det har skjedd en gang, men at alt blir skapt HVER tirsdag, inkludert neste.
Jeg har også lagt merke til et livssyn som er som skapt for Charlie i Numb3rs, nemlig pi-ismens vennesirkel. Dette er et samfunn av troende som mener alt kan løses med tall og matematikk, og at siden pi går ut i det uendelige, desimalmessig, ligger all matematikk i pi.
Det var det for denne gang. Jeg skal være på utkikk etter flere kuriøse livssyn, og vil holde dere oppdatert på hva jeg finner.
Det som først pirket i nysgjerrigheten min er noe som kalles "Last thursdayism". Medlemmene i dette trossamfunnet lever i troen på muligheten for at alt ble skapt forrige torsdag, helt fullstendig med fiksjonell aldre, historie og falske etterlevninger og fossiler. Til og med lys som virker som det har vært på vei fra stjerner langt borte i mangfoldige år allerede. Troende av denne religionen finnes i et mindretall på mange store internettsamfunn, og velger ofte å omtale historiske begivenheter som noe som skjedde "forrige torsdag".
En utbrytergruppe fra denne religionen kalles "Last tuesdayism". Utover at de mener at alt ble skapt forrige tirsdag i stedet for torsdag, er de uenige med Last thursdayistene i den forstand at de ikke bare tror det har skjedd en gang, men at alt blir skapt HVER tirsdag, inkludert neste.
Jeg har også lagt merke til et livssyn som er som skapt for Charlie i Numb3rs, nemlig pi-ismens vennesirkel. Dette er et samfunn av troende som mener alt kan løses med tall og matematikk, og at siden pi går ut i det uendelige, desimalmessig, ligger all matematikk i pi.
Det var det for denne gang. Jeg skal være på utkikk etter flere kuriøse livssyn, og vil holde dere oppdatert på hva jeg finner.
fredag 31. august 2007
Om Spider-man og Jesus
Pakket en del i går kveld, siden jeg flytter i dag og sånn. Underveis mens jeg hev noen ting i pappesker dukket det opp. Den norske oversettelsen av Amazing Spider-man #499 og #500. Altså en jubeleumshistorie. Je pakket litt til før jeg la meg for kvelden, og begynte å lese. Historien handler om Edderkoppen som på grunn av en mystisk kamp mellom to store magikere blir slengt tilbake i tid og rom. Med hjelp fra mystikeren Dr. Strange kommer han til riktig sted, rom, dimensjon... hva man nå kaller det, men ikke til riktig tid. Han er utenfor tiden da Dr. Strange igjen kommer til unnsetning med å reise med Peter Parker/Spider-man gjennom viktige øyeblikk for å nå frem til sin egen tid. Hvilket betyr at Peter gjenopplever noen av de verste øyeblikkene i livet sitt, og en nesten uendelig mengde slåsskamper. Rett etter at han blir tvunget til å gjenoppleve den dagen Gwen Stacy, den første store kjærligheten blir drept, blir det for mye. Han legger seg ned og orker ikke mer. Han føler han har sviktet gjennom hele sitt liv som superhelt, latt folk han er glad i dø, og lurer på hva som er vitsen. Hvorfor gjør han det?
Da viser Dr. Stephen Strange, mystikeren, legen og psykologen seg i astralform, som er noe i nærheten av en dagdrøm for viderekomne. Han sier noe som gjør denne historien til en av de beste i senere tid. "vet du hva som er den største gaven noen kan få i sitt liv?" Peter bryr seg ikke, så Dr. Strange fortsetter: "Den største gaven er å få sjansen, bare en gang i livet, til å bety noe avgjørende for andre. Forstår du hvor mange gaver du har fått? Hvor mange ganger du har vært avgjørende?"
Nå skal det sies at jeg kanskje ikke er helt enig i påstanden om at dette er den definitivt største gaven noen kan få. Det er tross alt bare en plass øverst, og mange om beinet. Men den er definitivt rangert høyt der oppe. Saken er at historien fikk meg til å undre. Har jeg vært avgjørende for noen? Kan jeg påstå at jeg har fått denne gaven, og i såfall, hvor mange ganger? Spørsmålet var stort, og jeg tenkte over det til jeg fikk vondt i hodet. Jeg har gjort en del, kanskje penset noen over på et spor de ikke ville tatt hvis ikke jeg var der som inspirasjon, det vet jeg ikke. Jeg liker å tro at jeg stort sett har vært en god påvirkning, og jeg vet om ett tilfelle hvor min innblanding har ført til at liv ble reddet. Så joda, jeg tror gaven er gitt meg.
Så lot jeg tankene vandre igjen. Hvem har vært avgjørende for meg? Foreldrene mine, naturligvis. Søstera mi. En kamerat som foreslo at jeg begynte på Framnes, en prest som kom inn i menigheten hjemme og startet opp ungdomsarbeid når jeg var konfirmant, og mange flere. Med mye tenkning, eller egentlig ganske lite tenkning, da koblingen egentlig ikke var så vanskelig, kom jeg frem til Jesus. Jesus er, som sikkert de fleste som leser dette (hei mamma) allerede har forstått, den største gaven noen kan få. Til gjengjeld er han i følge Dr. Strange den største mottageren av store gaver som noengang har vandret på planeten.
Bare en tanke.
Da viser Dr. Stephen Strange, mystikeren, legen og psykologen seg i astralform, som er noe i nærheten av en dagdrøm for viderekomne. Han sier noe som gjør denne historien til en av de beste i senere tid. "vet du hva som er den største gaven noen kan få i sitt liv?" Peter bryr seg ikke, så Dr. Strange fortsetter: "Den største gaven er å få sjansen, bare en gang i livet, til å bety noe avgjørende for andre. Forstår du hvor mange gaver du har fått? Hvor mange ganger du har vært avgjørende?"
Nå skal det sies at jeg kanskje ikke er helt enig i påstanden om at dette er den definitivt største gaven noen kan få. Det er tross alt bare en plass øverst, og mange om beinet. Men den er definitivt rangert høyt der oppe. Saken er at historien fikk meg til å undre. Har jeg vært avgjørende for noen? Kan jeg påstå at jeg har fått denne gaven, og i såfall, hvor mange ganger? Spørsmålet var stort, og jeg tenkte over det til jeg fikk vondt i hodet. Jeg har gjort en del, kanskje penset noen over på et spor de ikke ville tatt hvis ikke jeg var der som inspirasjon, det vet jeg ikke. Jeg liker å tro at jeg stort sett har vært en god påvirkning, og jeg vet om ett tilfelle hvor min innblanding har ført til at liv ble reddet. Så joda, jeg tror gaven er gitt meg.
Så lot jeg tankene vandre igjen. Hvem har vært avgjørende for meg? Foreldrene mine, naturligvis. Søstera mi. En kamerat som foreslo at jeg begynte på Framnes, en prest som kom inn i menigheten hjemme og startet opp ungdomsarbeid når jeg var konfirmant, og mange flere. Med mye tenkning, eller egentlig ganske lite tenkning, da koblingen egentlig ikke var så vanskelig, kom jeg frem til Jesus. Jesus er, som sikkert de fleste som leser dette (hei mamma) allerede har forstått, den største gaven noen kan få. Til gjengjeld er han i følge Dr. Strange den største mottageren av store gaver som noengang har vandret på planeten.
Bare en tanke.
fredag 24. august 2007
Senere tids observasjoner
Det er på tide å snakke om det jeg sa i begynnelsen at jeg ville snakke en del om. Tegneserier.
Ikke at jeg føler meg tvunget til å gjøre det fordi jeg har sagt jeg skulle, eller noe. Bare fordi jeg har noe som har surret i bakhodet de siste dagene. Det handler om Marvels verdensgeografi på 80-tallet. Jeg vet, det er smått obskurt, men i fravær av DVD-spiller og pc er det fort det man bruker fritiden på. Jeg har i de senere år gått til innkjøp av "Essential X-men" volum 1-5. Det er et par-tre stykker til der ute som ikke koster så veldig mye, men litt må det nå være lov til å begrense seg...
Uansett, det var en ting som slo meg nå for et par dager siden. Det vil si, det har slått meg før, men da skrev jeg det ikke ned. Dermed gikk det i glemmeboken og dukket ikke opp igjen før for et par dager siden. Saken var at Ororo Munroe, også kjent som Storm, oppga hjemlandet sitt til å være Afrika. Man hører ikke noe mer spesifikt enn dette om stedet hun kommer fra. Hun dukket for første gang opp i Afrika, og så snart hun setter beina på kontinentet føler hun at hun er "hjemme". Av dette antar jeg at Afrika på denne tiden var et eneste stort land, med ett unntak. Hun nevner nemlig også at hun også brukte en stor del av barndommen i Kairo, som tydeligvis må være en bystat eller noe, for det var ihvertfall ikke hjemme.
Dette fikk meg til å undre. Hva med resten av verden? Hvilke land finnes egentlig i Marvels 80-tallsunivers? Med X-men som eneste kilde fortsatte jeg letingen, og jeg trengte ikke lete lenge. En annen som kom inn i gruppen var nemlig russer. Russland er stort og skummelt, og ikke minst sovjetisk. Etter mine erfaringer fra MacGyver burde disse menneskene dermed alltid være onde, og snakke gebrokkent engelsk med hverandre. Det jeg så derimot, fikk meg til å tenke at kommunisme kanskje kan fungere likevel. De fryktede KGB var langt mer tolerante overfor mutanter en amerikanerne, som i tillegg hadde vanlige superhelter til å dempe konfliktene mellom mennesker og mutanter. Når Magneto truet alle atommaktene til å ruste ned arsenaket sitt var det riktignok russerne som angrep ham først, og tok den verste støyten, men de klandret heller Amerikanerne fordi de gjorde Magneto og heltene i X-men til utstøtte. Bortsett fra staten og KGB virker det som om russland stort sett består av gårdsbruk. Store, kraftige med gigantiske maskiner. Og når det gjelder språk? Når søstea til Pjotr Rasputin (Colossus) kommer på besøk er det de andre i X-men som velger å lære seg russisk, ikke omvendt.
Men tilbake til Geografien. Japan eksisterer. Japan er viktig. Dama til Wolverine bor i Japan. Det er Asia som ikke eksisterer. Ikke enda. India og Kina dukker opp etterhvert, men det var fremdeles lenge til på begynnelsen av 80-tallet. Australia dukker vel opp etterhvert, men så langt jeg har registrert har det foreløpig ikke vært ett eneste "G'day mate" å høre.
Canada finnes. Canada har eget superheltteam som hele tiden må avvikles fordi de ikke får stor nok plass i det canadiske statsbudsjettet. Heldigvis velger skurker flest å dukke opp akkurat når staten har bestemt at fargerike kostymer er "in" igjen, og ikke når heltene har fått sparken på grunn av manglende ressurser eller noe.
Sør-Amerika finnes også, med de fleste landene intakte til og med. Argentina spiller en viktig rolle, mens Brazil er litt mer bortgjemt. Og midt inne i en ganske så kjent regnskog bor den siste rest av romerriket i beste velgående.
Så har vi Europa da... Europa består av England, Skottland (som vel egentlig må kunne sies å være Skottland, Wales og hele Irland samlet i ett), Norge og øst-europa. Norge er så vidt med i origin-historien til Thor, tordenguden som bestemmer seg for å komme til jorden for å bli superhelt i New York... Jeg skal ikke påstå at jeg er en stor fan av alt som kommer ut av Marvel. Thor, Thor-girl og egentlig hele det norrønne spekteret av guder som plutselig bestemmer seg for å dra til Amerika er en av dem, selv om de på ingen måte er de første herfra som har utvandret. Øst-Europa har noen få skumle terroristnasjoner. Det er her virkelig skumle superskurker drar for å bli regenter, livstidskeisere og andre morsomme ting. I Skottland snakker de morsomt, så der er det gode muligheter til å skaffe karakterer med personlighet, i talemåte om ikke annet. England har Captain britain, som jeg aldri har blitt helt klok på om er mann eller dame, eller om det rett og slett bare skjer så mange utskiftninger av rollen at det bare er vanskelig å følge med. Pluss at han/hun som fremdeles insisterer på å kalle seg Captain Britain oppholder seg mer på vestkysten av Amerika en han/hun gjør hjemme. Oi, glemte Tyskland. Tyskland er hjemlandet til Kurt Wagner, eller Nightcrawler om du vil. Det er også her de fleste store hekser kommer fra, og de sykeste vitenskapsmennene, og de mest fanatiske nazistene... Magneto kommer fra Polen og Mystique kommer fra Østerriket, men vi ser aldri disse landene, og begge dukker jo uansett oftere opp i Tyskland, England eller USA, så det kan vel egentlig være det samme.
Sånn, hvis du har lest så langt må jeg spørre. Hva har du fått ut av dette? Jeg fikk det ut av systemet, slik at jeg slipper å tenke på at jeg kanskje burde skrevet noe om dette istedet for å bare tenke på å gjøre det. Hva andre kan lære av det vet jeg ikke helt. Annet enn muligens et plutselig ønske om å lese noe lignende selv.
Essensials-bøker finner du forresten på Outland til 150-170kr. De er billige, store svart-hvitt utgaver som funker veldig greit hvis du vil lese deg opp på den enorme bakgrunnshistorien til folk. Hvis du ikke vil det vil jeg nesten heller anbefale deg å begynne med karakterer som ikke har vært i produksjon så lenge...
Ikke at jeg føler meg tvunget til å gjøre det fordi jeg har sagt jeg skulle, eller noe. Bare fordi jeg har noe som har surret i bakhodet de siste dagene. Det handler om Marvels verdensgeografi på 80-tallet. Jeg vet, det er smått obskurt, men i fravær av DVD-spiller og pc er det fort det man bruker fritiden på. Jeg har i de senere år gått til innkjøp av "Essential X-men" volum 1-5. Det er et par-tre stykker til der ute som ikke koster så veldig mye, men litt må det nå være lov til å begrense seg...
Uansett, det var en ting som slo meg nå for et par dager siden. Det vil si, det har slått meg før, men da skrev jeg det ikke ned. Dermed gikk det i glemmeboken og dukket ikke opp igjen før for et par dager siden. Saken var at Ororo Munroe, også kjent som Storm, oppga hjemlandet sitt til å være Afrika. Man hører ikke noe mer spesifikt enn dette om stedet hun kommer fra. Hun dukket for første gang opp i Afrika, og så snart hun setter beina på kontinentet føler hun at hun er "hjemme". Av dette antar jeg at Afrika på denne tiden var et eneste stort land, med ett unntak. Hun nevner nemlig også at hun også brukte en stor del av barndommen i Kairo, som tydeligvis må være en bystat eller noe, for det var ihvertfall ikke hjemme.
Dette fikk meg til å undre. Hva med resten av verden? Hvilke land finnes egentlig i Marvels 80-tallsunivers? Med X-men som eneste kilde fortsatte jeg letingen, og jeg trengte ikke lete lenge. En annen som kom inn i gruppen var nemlig russer. Russland er stort og skummelt, og ikke minst sovjetisk. Etter mine erfaringer fra MacGyver burde disse menneskene dermed alltid være onde, og snakke gebrokkent engelsk med hverandre. Det jeg så derimot, fikk meg til å tenke at kommunisme kanskje kan fungere likevel. De fryktede KGB var langt mer tolerante overfor mutanter en amerikanerne, som i tillegg hadde vanlige superhelter til å dempe konfliktene mellom mennesker og mutanter. Når Magneto truet alle atommaktene til å ruste ned arsenaket sitt var det riktignok russerne som angrep ham først, og tok den verste støyten, men de klandret heller Amerikanerne fordi de gjorde Magneto og heltene i X-men til utstøtte. Bortsett fra staten og KGB virker det som om russland stort sett består av gårdsbruk. Store, kraftige med gigantiske maskiner. Og når det gjelder språk? Når søstea til Pjotr Rasputin (Colossus) kommer på besøk er det de andre i X-men som velger å lære seg russisk, ikke omvendt.
Men tilbake til Geografien. Japan eksisterer. Japan er viktig. Dama til Wolverine bor i Japan. Det er Asia som ikke eksisterer. Ikke enda. India og Kina dukker opp etterhvert, men det var fremdeles lenge til på begynnelsen av 80-tallet. Australia dukker vel opp etterhvert, men så langt jeg har registrert har det foreløpig ikke vært ett eneste "G'day mate" å høre.
Canada finnes. Canada har eget superheltteam som hele tiden må avvikles fordi de ikke får stor nok plass i det canadiske statsbudsjettet. Heldigvis velger skurker flest å dukke opp akkurat når staten har bestemt at fargerike kostymer er "in" igjen, og ikke når heltene har fått sparken på grunn av manglende ressurser eller noe.
Sør-Amerika finnes også, med de fleste landene intakte til og med. Argentina spiller en viktig rolle, mens Brazil er litt mer bortgjemt. Og midt inne i en ganske så kjent regnskog bor den siste rest av romerriket i beste velgående.
Så har vi Europa da... Europa består av England, Skottland (som vel egentlig må kunne sies å være Skottland, Wales og hele Irland samlet i ett), Norge og øst-europa. Norge er så vidt med i origin-historien til Thor, tordenguden som bestemmer seg for å komme til jorden for å bli superhelt i New York... Jeg skal ikke påstå at jeg er en stor fan av alt som kommer ut av Marvel. Thor, Thor-girl og egentlig hele det norrønne spekteret av guder som plutselig bestemmer seg for å dra til Amerika er en av dem, selv om de på ingen måte er de første herfra som har utvandret. Øst-Europa har noen få skumle terroristnasjoner. Det er her virkelig skumle superskurker drar for å bli regenter, livstidskeisere og andre morsomme ting. I Skottland snakker de morsomt, så der er det gode muligheter til å skaffe karakterer med personlighet, i talemåte om ikke annet. England har Captain britain, som jeg aldri har blitt helt klok på om er mann eller dame, eller om det rett og slett bare skjer så mange utskiftninger av rollen at det bare er vanskelig å følge med. Pluss at han/hun som fremdeles insisterer på å kalle seg Captain Britain oppholder seg mer på vestkysten av Amerika en han/hun gjør hjemme. Oi, glemte Tyskland. Tyskland er hjemlandet til Kurt Wagner, eller Nightcrawler om du vil. Det er også her de fleste store hekser kommer fra, og de sykeste vitenskapsmennene, og de mest fanatiske nazistene... Magneto kommer fra Polen og Mystique kommer fra Østerriket, men vi ser aldri disse landene, og begge dukker jo uansett oftere opp i Tyskland, England eller USA, så det kan vel egentlig være det samme.
Sånn, hvis du har lest så langt må jeg spørre. Hva har du fått ut av dette? Jeg fikk det ut av systemet, slik at jeg slipper å tenke på at jeg kanskje burde skrevet noe om dette istedet for å bare tenke på å gjøre det. Hva andre kan lære av det vet jeg ikke helt. Annet enn muligens et plutselig ønske om å lese noe lignende selv.
Essensials-bøker finner du forresten på Outland til 150-170kr. De er billige, store svart-hvitt utgaver som funker veldig greit hvis du vil lese deg opp på den enorme bakgrunnshistorien til folk. Hvis du ikke vil det vil jeg nesten heller anbefale deg å begynne med karakterer som ikke har vært i produksjon så lenge...
tirsdag 31. juli 2007
PC stjålet
Oh, yeah. min kjære Eranju (navnet på PCen) ble brutalt stjålet fra hybelen min natt til i går. Det samme ble den relativt nyinkjøpte og billige DVD-spilleren min som fremdeles inneholdt den siste DVDen i den syvende sesongen av Buffy, som jeg ikke hadde sett ferdig...
Dette betyr desverre at det blir ganske mye vanskeligere for meg å holde denne bloggen oppdatert fremover, men jeg satser fremdeles på ca en gang i uka. Heldigvis, takket være jobben og Lånekassen vil det nok ikke ta for lang tid før jeg er oppe og går igjen, så ikke noe stress.
Videre er det Lost Weekend på torsdag. Blir spennende å se hvordan det blir. Har store forventninger til manga av småscenebanda. Kommer tilbake til det neste gang. På lørdag er det dessuten feiring hjemme hos foreldra mine, for pappa fyller 50 år omtrent på denne tida. Mer om det også senere. Og rollespillgruppa vår som jeg er redd ikke har noe navn enda, har sin første samling etter sommeren på søndag...
Kanskje jeg kan ta mer om det nå?
Vi har en gruppe på fire pluss dungeon master, i Dungeons and Dragons. Ikke noe veldig stort eller noe, bare basispakken med Player's Handbook, Monster Manual og Dungeonmaster's Guide, og selvsagt en særdeles oppfinsom DM.
Av spillere har vi hunnalven Aliela, en druid med sans for skauen, til oss andres frustrasjon. Hun har en hest, kaster litt magi og skyter mye med pil og bue. Vi har halvalven Hamato, som er monk og lawful. Ikke helt min favorittkombinasjon, lawful er så... begrensende. Vi har en hobbit, en tyv. Han har mye til felles med Bilbo og har et navn som jeg egentlig ikke kan huske. Han er på konstant jakt etter rikdommer, og læremesteren sin. Selv er jeg en gnom med Musiker som yrke. Jeg har et halvt dusin morsomme navn, men i menneskelandene er jeg mest kjent under kallenavnet "Smartmouth". Jeg er på konstant jakt etter legender, og opprinnelsene til disse, og anser practical jokes som en måte å bedre fols livskvalitet på.
Dette betyr desverre at det blir ganske mye vanskeligere for meg å holde denne bloggen oppdatert fremover, men jeg satser fremdeles på ca en gang i uka. Heldigvis, takket være jobben og Lånekassen vil det nok ikke ta for lang tid før jeg er oppe og går igjen, så ikke noe stress.
Videre er det Lost Weekend på torsdag. Blir spennende å se hvordan det blir. Har store forventninger til manga av småscenebanda. Kommer tilbake til det neste gang. På lørdag er det dessuten feiring hjemme hos foreldra mine, for pappa fyller 50 år omtrent på denne tida. Mer om det også senere. Og rollespillgruppa vår som jeg er redd ikke har noe navn enda, har sin første samling etter sommeren på søndag...
Kanskje jeg kan ta mer om det nå?
Vi har en gruppe på fire pluss dungeon master, i Dungeons and Dragons. Ikke noe veldig stort eller noe, bare basispakken med Player's Handbook, Monster Manual og Dungeonmaster's Guide, og selvsagt en særdeles oppfinsom DM.
Av spillere har vi hunnalven Aliela, en druid med sans for skauen, til oss andres frustrasjon. Hun har en hest, kaster litt magi og skyter mye med pil og bue. Vi har halvalven Hamato, som er monk og lawful. Ikke helt min favorittkombinasjon, lawful er så... begrensende. Vi har en hobbit, en tyv. Han har mye til felles med Bilbo og har et navn som jeg egentlig ikke kan huske. Han er på konstant jakt etter rikdommer, og læremesteren sin. Selv er jeg en gnom med Musiker som yrke. Jeg har et halvt dusin morsomme navn, men i menneskelandene er jeg mest kjent under kallenavnet "Smartmouth". Jeg er på konstant jakt etter legender, og opprinnelsene til disse, og anser practical jokes som en måte å bedre fols livskvalitet på.
tirsdag 24. juli 2007
Ny blogg. Wow!
Aner ikke hva man skriver i sånne, Har sett så mye rart i denne blogg-verdenen at jeg nesten har blitt litt forvirra. Likevel har jeg da besluttet å skrive. Ikke om noe veldig snevert eller noe, bare ting. Som i Douglas Adams "Hitchhikers Guide to the Galaxy" har jeg spørsmål om "Life, Universe and Everything", som jo bloggen har tatt navnet fra. Jeg har
ingen svar, og hvis jeg har det er det ihvertfall ikke 42, men jeg har fundert litt på mine nå 23 år som jeg er mer enn villig til å dele. Så derfor denne bloggen.
Nå er jo dette en blogg skrevet av en litt gal nerd, så det er mulig det blir en del poster om tegneserier jeg har lest, filmer jeg har sett eller spill jeg har spilt. Da ofte brettspill eller bittesmå webspill som er så enkle at de kan underholde deg i timesvis.
Jeg har testet smaken min på et større utvalg av heimevernssoldater, og kan så godt som sikkert si at tegneseriene og brettspillene jeg anbefaler ofte er perler som får altfor lite oppmerksomhet, mens når det gjelder musikk og film er jeg nok bare sær, men på en koselig og litt naiv måte.
Jeg aner ikke om jeg kommer til å ta opp noe av dette senere, men jeg antar, at hvis jeg kjenner meg selv rett og tvinger meg til å skrive en bloggpost i uka, vil det nok ihvertfall av og til dukke opp noe i nærheten av det jeg har beskrevet ovenfor. De andre ukjent antall prosentene aner jeg ikke hva blir. Jeg er litt spent selv.
ingen svar, og hvis jeg har det er det ihvertfall ikke 42, men jeg har fundert litt på mine nå 23 år som jeg er mer enn villig til å dele. Så derfor denne bloggen.
Nå er jo dette en blogg skrevet av en litt gal nerd, så det er mulig det blir en del poster om tegneserier jeg har lest, filmer jeg har sett eller spill jeg har spilt. Da ofte brettspill eller bittesmå webspill som er så enkle at de kan underholde deg i timesvis.
Jeg har testet smaken min på et større utvalg av heimevernssoldater, og kan så godt som sikkert si at tegneseriene og brettspillene jeg anbefaler ofte er perler som får altfor lite oppmerksomhet, mens når det gjelder musikk og film er jeg nok bare sær, men på en koselig og litt naiv måte.
Jeg aner ikke om jeg kommer til å ta opp noe av dette senere, men jeg antar, at hvis jeg kjenner meg selv rett og tvinger meg til å skrive en bloggpost i uka, vil det nok ihvertfall av og til dukke opp noe i nærheten av det jeg har beskrevet ovenfor. De andre ukjent antall prosentene aner jeg ikke hva blir. Jeg er litt spent selv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)