Noen har spurt meg. «Hvis jeg hadde kunnet velge superkrefter, hvilke ville jeg hatt?» Eller, stryk noen. Gitt mine interesser og bekjentskaper er det vel heller riktig å si at mange har spurt meg. De antar at det er gitt at jeg har tenkt nøye på dette og kommet til en konklusjon. Eller... kanskje de mener jeg burde kunne gjøre et kjapt valg der og da uten å tenke meg noe særlig om? For jeg har jo tenkt, men noen konklusjon har jeg ikke kommet til. Her er hvorfor.
Jeg har allerede utelukket telepati som ønskede krefter. Det er ikke verdt det å kunne lese andres tanker. Det ligner litt for mye på å høre stemmer, og vi vet alle hvilke koslige puterom folk som gjør det havner på. Speesielt hvis man ikke har intens kontroll på kreftene. Tenk hvordan det ville være å gå nedover Torgallmenningen en fredagskveld der man ikke bare hører hva fulle eller travle mennesker sier, men også hva de tenker. Hundrevis. Samtidig. Nei takk
Superfart kunne kanskje høres fristende ut mens man vandrer og er sliten, og vet at man fremdeles har laaaangt igjen. Men så kommer man på at et eneste feilsteg mens man springer i en gjennomsnittsfart på mach 3 ville føre til at man ender opp som en rød sausflekk på nærmeste garasje. Dessuten, for å kunne bruke farten riktig måtte man også ha en hjerne som var rask nok til å følge med i svingene, noe som ville føre til at man ikke bare ville føle at man bruker like lang tid som om man gikk vanlig, men en så rask hjerne ville også kunne brukes til langt mer nyttige ting enn å springe fort. Det vil si, før ville den det. Nå har vi datamaskiner til å gjøre den jobbern, og raske hjerner er altså overflødige i informasjonssammenheng. Selv om man nok kunne brukt den ekstra kapasiteten til å lage griserim av det periodiske system.
Superstyrke er flott hvis man vil banke ned vegger og denslags. Ikke fullt så gøy hvis man vil klemme kjæresten. Usårlighet er flott hvis en vegg plutselig raserer over deg, men ikke så gøy hvis man trenger sprøyte for vaksine eller motgift for hva pokker superskurker i dagens samfunn koker ihop. Eller hva om man fikk blindtarmbetennelse? Jeg er riktignok safe på akkurat det området nå, men det finnes massevis av ting som kan opereres.
Telekinese er gøy, kanskje spesielt hvis man har konsentrasjonen til det. Spørsmålet er hva annet man kan bruke det til enn å banke opp fiender med våpnene deres eller å hente ting fra den øverste hyllen som du ikke rekker opp til. Jeg er jo ganske høy fra før av og har ingen fiender med våpen, så... nei.
Jamie Madrox fra Marvel har en fin en. Han kan dele seg opp i flere identiske kopier av seg selv, hvor hver klone er personifiseringen av et aspekt ved ham. Når han så drar klonene inn i seg igjen får han alle deres minner med på kjøpet også. Lesing ville gått fort. Likefullt... det minner litt for mye om en slags utvendig personlighetsforstyrrelse. Og jeg krangler nok med meg selv som det er om jeg ikke skal begynne å slåss også. DET blir litt vel mye fight club.
Så jo. Jeg har tenkt. Men superkrefter kommer med mer enn bare ansvar, de kommer med konsekvenser også.
