Virkeligheten ifølge Bioware

Jeg har en innrømmelse å komme med. Jeg spilte aldri Baldurs Gate i dennes storhetstid. Faktisk har jeg bare såvidt testet spillet mye senere, og må innrømme at det, etter hva jeg kan se, ikke har holdt seg like godt som for eksempel Fallout fra samme tidsperiode, til tross for et regelsett og setting hentet fra Dungeons and Dragons Forgotten Realms. Jeg har derfor ikke snoe spesielt forhold til Biowares barndom, men anerkjenner at de allerede da var dominerende i den vestlige digitale rollespillarenaen.

Det første spillet deres jeg spilte var Star Wars: Knights of the Old Republic. George Lucas hadde nettopp ødelagt all kredibilitet Star Wars hadde, med sin Prequel-triologi og de digitalt oppussede utgavene av den første triologien. I tillegg florerte det med spill som skulle utvide historien til Darth Vader, Anakin Skywalker osv. KOTOR var ikke et av disse. Handlingen foregikk 3000 år før Darth Vader fantes, og Bioware hadde nærmest fritt spillerom for hva de kunne gjøre. Spillet gjorde at jeg fikk fornyet tiltro til universet, og jeg bestemte meg for å se den originale triologien, selv om den nå var digitalt oppusset, bare for å finne ut at det tross alt ikke var så ille likevel. Som Jedi i KOTOR kan man lege medhjelpere, påvirke motstanderes reflekser og evner til å angripe/forsvare seg, bruke lettsabel og forsvare seg mot andres "force"-relaterte krefter. Prisen man betaler for dette er at man, sammen med medhjelpere, ikke kan hoppe. En liten kant på en desimeter er en tilstrekkelig hindring hvis man ikke ønsker jedibesøk.

Prequel-triologien er en helt annen historie, men det får bli en historie til en annen gang.

Mass Effect er et annet Sci-fi spill, denne gang med en blanding av sktespill- og rollespillelementer. I Star Wars har man lyssabler (eller lettsabel, som de ble oversatt med langt tilbake i tiden), mens i Mass Effect hadde man ikke helt den samme unnskyldningen til å legge opp et nærkampssystem, så det ble med skytingen. Selv om man kunne supplementere med hacking av motstanderens utstyr og telekinetiske evner. Med et flott nytt univers, en historie verdt en actionfilm og et godt system både for samtaler og kamp, ble dette også lett en favoritt. Men som med Jediene. Hacking og telekinese har sin pris. I fremtiden kan man alt, bortsett fra å hoppe. Det vil si... innimellom kjører man et utforskingsfartøy. En bil, i mangel på et bedre navn. Den kan hoppe. Du verden som den hopper!

Dragon Age: Origins er siste mann ut. Dette ligger mer i fantasy-sjangeren, og er i følge mange Baldurs gate slik det ville sett ut hvis det var laget i dag. Og det er bra. Mens mange spill opererer med en moralsk skala som begrenser seg til snill handling/slem handling, er Dragon Age mer komplisert. Alle valg man tar påvirker verdenen i en eller annen retning, og utviklerne må vite hvilke valg som er riktige (see what i did there?). Av persontyper har man de klassiske 3. Soldat som tåler bank, tyv som gir bank og magiker som sørger for at de to andre får en lettest mulig jobb. Det er nesten litt for mye å forvente at de skulle kunne hoppe i tillegg.

Så hver gang jeg har spilt meg lei, eller blitt ferdig med et Bioware-spill og savner et spill hvor man hopper, tenker jeg tilbake på framnes-dagene da vi spilte icy tower. Der gjør man ikke annet.

Jones Soda Co

Jeg digger brus, og spiller Dungeons and Dragons. Så... hvorfor ikke?

Jones er et opprinnelig Canadisk bryggeri som spesialiserer seg på å pushe grensene for hva en brusprodusent kan gjøre. De har tidligere lansert thanksgiving-brusen med kalkun og saussmak, som i år har fått en vegansk tofu-variant. De har Bacon-brus, christmas stuffing, mashed potato and butter... Jeg vet ikke. For meg virker dette noe fjernt. Det eneste betryggende med det hele er at de er årstidsbaserte limited editions og at de er så å si umulig å få tak i utenfor Canada og USA.

De har et rikt utvalg av langt mer fristende produkter, men det er jo ikke i nærheten så morsomt å skrive om. Selv om de vissnok skifter emballasje oftere enn Postman Pat feilgirer, ved hjelp av en fanskare som sender inn bilder de kan sette på flaskene, og har navn som D'Peach Mode og Bohemian Rasberry.

EDIT: Whoah! De har Buffy-brus også! Nå ble jeg litt misunnelig på amerikanerne...

Smallvilles veteraner.

Jeg har begynt å se smallville igjen, og har hatt det moro på imdb.com. her er hva jeg har funnet ut.

Anette O'Toole, som spiller Martha Kent i Smallville, spilte også Lana Lang i Supermann 3 fra 1983.

Christopher Reeve, som spilte selveste mannen av stål i fire filmer, spiller også den rullestolavhengige Dr. Virgil Swan, som ble en slags mentor for Clark Kent i 3 sesong av Smallville. I samme sesong, men to andre episoder, finner vi Margot Kidder som Virgil Swans mer mobile talerør. Hun spilte Lois Lane i de samme fire Supermann-filmene.

Teri Hatcher, som var Lois Lane i "The New Adventures of Lois and Clark", er den avdøde moren til Lois Lane i Smallville, mens Dean Cain ble redusert til en skurkerolle i en episode helt i begynnelsen.

John Glover, som har rollen som Lex Luthors far, hadde stemmen til Edvard Nygma aka the Riddler i en Supermann- og to Batman-tegnefilmserier spredt ut over 90-tallet.

Greit. Nok nerding. Tid for oppvask.

Superkrefter? Meg?

Noen har spurt meg. «Hvis jeg hadde kunnet velge superkrefter, hvilke ville jeg hatt?» Eller, stryk noen. Gitt mine interesser og bekjentskaper er det vel heller riktig å si at mange har spurt meg. De antar at det er gitt at jeg har tenkt nøye på dette og kommet til en konklusjon. Eller... kanskje de mener jeg burde kunne gjøre et kjapt valg der og da uten å tenke meg noe særlig om? For jeg har jo tenkt, men noen konklusjon har jeg ikke kommet til. Her er hvorfor.

Jeg har allerede utelukket telepati som ønskede krefter. Det er ikke verdt det å kunne lese andres tanker. Det ligner litt for mye på å høre stemmer, og vi vet alle hvilke koslige puterom folk som gjør det havner på. Speesielt hvis man ikke har intens kontroll på kreftene. Tenk hvordan det ville være å gå nedover Torgallmenningen en fredagskveld der man ikke bare hører hva fulle eller travle mennesker sier, men også hva de tenker. Hundrevis. Samtidig. Nei takk

Superfart kunne kanskje høres fristende ut mens man vandrer og er sliten, og vet at man fremdeles har laaaangt igjen. Men så kommer man på at et eneste feilsteg mens man springer i en gjennomsnittsfart på mach 3 ville føre til at man ender opp som en rød sausflekk på nærmeste garasje. Dessuten, for å kunne bruke farten riktig måtte man også ha en hjerne som var rask nok til å følge med i svingene, noe som ville føre til at man ikke bare ville føle at man bruker like lang tid som om man gikk vanlig, men en så rask hjerne ville også kunne brukes til langt mer nyttige ting enn å springe fort. Det vil si, før ville den det. Nå har vi datamaskiner til å gjøre den jobbern, og raske hjerner er altså overflødige i informasjonssammenheng. Selv om man nok kunne brukt den ekstra kapasiteten til å lage griserim av det periodiske system.

Superstyrke er flott hvis man vil banke ned vegger og denslags. Ikke fullt så gøy hvis man vil klemme kjæresten. Usårlighet er flott hvis en vegg plutselig raserer over deg, men ikke så gøy hvis man trenger sprøyte for vaksine eller motgift for hva pokker superskurker i dagens samfunn koker ihop. Eller hva om man fikk blindtarmbetennelse? Jeg er riktignok safe på akkurat det området nå, men det finnes massevis av ting som kan opereres.

Telekinese er gøy, kanskje spesielt hvis man har konsentrasjonen til det. Spørsmålet er hva annet man kan bruke det til enn å banke opp fiender med våpnene deres eller å hente ting fra den øverste hyllen som du ikke rekker opp til. Jeg er jo ganske høy fra før av og har ingen fiender med våpen, så... nei.

Jamie Madrox fra Marvel har en fin en. Han kan dele seg opp i flere identiske kopier av seg selv, hvor hver klone er personifiseringen av et aspekt ved ham. Når han så drar klonene inn i seg igjen får han alle deres minner med på kjøpet også. Lesing ville gått fort. Likefullt... det minner litt for mye om en slags utvendig personlighetsforstyrrelse. Og jeg krangler nok med meg selv som det er om jeg ikke skal begynne å slåss også. DET blir litt vel mye fight club.

Så jo. Jeg har tenkt. Men superkrefter kommer med mer enn bare ansvar, de kommer med konsekvenser også.

It's time to kick ass and chew bubble gum, and I'm all outta ass.

Det er evigheter siden sist jeg skrev noe her, og jeg skulle gjerne lagt inn noe episk for å veie opp for det. Mye har skjedd siden sist som jeg fint kunne skrevet om, men som jeg har neglisjert. Her er noe av det:

Duke Nukem Forever kommer likevel til å bli utgitt. Utgiveren av spillet gikk til søksmål mot utvikleren og fikk rettighetene til spillet, som de så ga videre til en annen utvikler. spillet er ikke langt unna ferdigstillelse, noe som kan være gode nyheter for dem som har tatt vare på kvitteringen sin når de forhåndsbestilte spillet for nærmere ti år siden. For min egen del falt interessen for spillet så snart jeg forstod at det ble noe av.

Pepsi har kommet med en ny Cola kalt Pepsi RAW, eller bare RAW med en pepsi-logo et sted der ingen finner den fordi RAW er skrevet med krigstyper og overdøver den bittelille logoen totalt. Dessuten er emballasjen brun. Brusen ser ut som de har blandet vanlig pepsi med restlageret av den noe mislykkede Crystal Pepsi som ble prøvd ut for hvem vet hvor mange år siden, men skal vissnok være en nedstrippet versjon av Cola-konseptet, hvor de har tatt bort mange av de kunstige fargestoffene, søtningsmidlene og en del andre ting. Det viktige her er ikke å spørre om den er sunn, men å spørre om den er mer naturlig enn konkurrentene, og om smaken duger. Smaken duger, alt det andre aner jeg ingenting om.

Jeg har hatt ferie, den er over og har vært det ei stund. Jeg dro med meg Inga til Molde, og viste frem Hytta der, besøkte bestefar, og håper å kunne gjøre det samme til neste år. Vi tok også en tur nedover til Karmøy, hvor de hadde bedehusmusikk på CD i stedet for lakrisstenger seigmenn, nøtteposer eller hva de nå pleier å ha i kassen som et siste "du vil ikke ha en sånn en mens du likevel er her?" Alt i alt, en god sommer.

Jeg lurte også på om jeg skulle skrive noe om hvordan sjekkereplikken min med Inga var "Blir du med hjem og defragmenterer laptopen min?" Men jeg lurer på om jeg skal vente, og heller implementere det i en forestående bryllupstale.

Jeg har kommet meg på Twitter, hvor jeg leverer den ene hysterisk morsomme one-lineren etter den andre, med en og annen måneds mellomrom, under klengenavnet "eranju".

Youtube har blitt et fantastisk sted for nytenkende og humoristisk reklame.

og... det var vel det for nå. Håper det ikke blir like lenge til neste gang.

Siden det er Geek pride day i dag

Listen over rettighetene og pliktene under er hentet fra "the geek manifesto".

Rights:

1.The right to be even geekier.
2.The right to not leave your house.
3.The right to not like football or any other sport.
4.The right to associate with other nerds.
5.The right to have few friends (or none at all).
6.The right to have as many geeky friends as you want.
7.The right to be out of style.
8.The right to be overweight and short-sighted.
9.The right to show off your geekiness.
10.The right to take over the world.

Responsibilities:

1.Be a geek, no matter what.
2.Try to be nerdier than anyone else.
3.If there is a discussion about something geeky, you must give your opinion.
4.To save and protect all geeky material.
5.Do everything you can to show off geeky stuff as a "museum of geekiness."
6.Don't be a generalized geek. You must specialize in something.
7.Attend every nerdy movie on opening night and buy every geeky book before anyone else.
8.Wait in line on every opening night. If you can go in costume or at least with a related T-shirt, all the better.
9.Never throw away anything related to geekdom.
10.Try to take over the world!

Dagens ord

Ishlke - det som kommer opp på mobilen min når jeg prøver å skrive "grille"

Highiiggiiggiiggiiggiiggiiggiigg - det som kommer opp når jeg trykker "4"-tasten inn mange ganger. Har ikke sjekket alle kombinasjoner, men siden mobilordboka mi ikke praktiserer sammensatte ord, tror jeg dette ordet er det lengste jeg kan skrive. Noen høyere?

Et - det som kommer opp når jeg præver å skrive "du". Også det ordet jeg oftest overser at har kommet ut feil.