Så lenge jeg har til mat og tegneserier...

En slags takketale

2011-11-13T04:32:00.000-08:00

Inflasjon av penger er en ting. Det er vel dokumentert, planlagt og nærmest uunngåelig. Inflasjon av språket er det verre med, og selv om jeg er en aktiv deltaker i denne, er det noe som til en viss grad frustrerer meg. Her er et eksempel på hva man sier, og hva det man sier innebærer.

Om mat:
"Det var godt" - (Det var godt)
"Det var kjempegodt!" - (Det var langt over middels godt)
"Det var supert!" - (Det var så godt at kokken antakelig står i ledigtog med overnaturlige krefter for å lage denne retten.)
"Det var sinnsykt godt" - (Smaken på denne retten stimulerte smaksløkene mine på en måte som ødelegger den kjemiske balansen i hodet mitt og gjør meg sinnsforvirret. Tilkall medisinsk personell.)

Dette er i for seg greit. Som sagt er jeg selv en deltaker i denne inflasjonen, selv om jeg de siste årene har forsøkt å moderere meg med ord som "Det var helt ok", "ok+", "Jeg kan like det" og andre. Det som jeg derimot alltid har undret på er bruken av "takk". Her er det tydelig at inflasjonen har vært ekstra effektiv. La meg demonstrere.

"Takk" kan brukes til mye, og er helt fin som takknemlighetsbekreftelse i de fleste situasjoner, som når noen har hjulpet deg opp etter at du skled på isen, gitt deg et drops eller en kaktus eller noe. "Tusen takk" burde da, proporsjonalt dreie seg om stor takknemlighet. Som når noen gir deg et hus eller en bil eller en datamaskin eller noe. Jeg ser jo at det er et stort gap mellom disse, og at eksemplene jeg brukte for "tusen takk" er langt mer matrealistiske enn eksemplene jeg brukte for "takk", men likefullt.

Selv har jeg i disse mellomstedene begynt å si "takk takk", da to tross alt er bedre enn en. Jeg kunne sikkert sagt "to takk" i stedet, men det føler jeg er tegn på latskap.

Etter det ressonnementet burde vel egentlig alle som overbruker "tusen takk", for å vise sin takknemlighet, si noe sånt som "takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk takk... "

6 måneder senere

2011-11-12T07:31:00.000-08:00

Jeg har alltid undret meg over populærkulturens bruk av epiologen. På den ene siden blir jeg alltid veldig nysgjerrig på hva som skjer etter klimakset er overstått, og det ikke er noe etterpå. På den andre siden blir jeg ofte skuffet over utførelsen når den først er der.

I hollywoodfilmer i de senere årene har det blitt vanligere med et ekstra klipp til de tålmodige som sitter gjennom rulleteksten (nå kan det tenkes at denne trenden gjerne er vanligst i superheltfilmer og lignende, og kan vel nærmest omtales som et sjangertrekk for disse). I Green Lantern satt jeg hele tiden og trodde Sinestro skulle bli den store slemme skurken, men det skjedde ikke før etter rulleteksten. I Marvel Studios-produksjonene har det siden Iron Man og Incredible Hulk vært frampeik mot en mulig (og nå bekreftet) Avengers-film, med besetningen fra Iron Man, Thor, Captain America og Hulk.

Mange tidlige Buffy-episoder hadde epiologer hvor vi finner ut at faren fra ukas episode kanskje ikke var helt over likevel, men det var bare et fåtall av dem som ble fulgt opp.

I flere bøker jeg har lest (joda, man leser bøker innimellom også, bloggnavn til tross) brukes epiologen for å peke frem mot neste bok i serien.

I manga brukes epiologen ofte til å avslutte en serie, og noen ganger betyr dette at det samme persongalleriet dukker opp i en ny serie med nye settinger, omgangskretser og utfordringer.

Så, hvorfor forteller jeg deg dette? Jo, fordi dette er min epiolog. Dette er mine "6 måneder senere". Jeg og Inga er gift. Inga er ferdig med fagbrev innen grafisk design. Jeg studerer ved HiB lærerhøyskolen for å bli allmennlærer, mens jeg samtidig forsøker å balansere en jobb på Respons og å dyrke interesser. Kort oppsummert: Ting har endret seg. Betydelig. Helt ugjenkjennelig er jeg dog ikke.

Tror jeg.

Tiden vil vise.

Re: teleporteringsmaskiner

2011-04-22T08:31:00.000-07:00

Hei Gale Vitenskapsmann!

Jeg har tenkt litt på ideene du kom med her forleden angående rask forflytning fra punkt A til B uavhengig av avstand mellom de to, og jeg må innrømme at det høres fristende ut. Likevel vil jeg gjerne komme med et par innvendinger. Når man kommer til slike forflytningsmetoder som du selv henviste til, høres det vel og bra ut helt frem til produktet blir tatt fra hverandre av en granskende journalist med et minimum av etisk sans. For ikke snakke om helsemyndigheter og denslags. Det er mange dype fallgruver å lande i når det gjelder teleportering, og jeg vet at du ikke bryr deg om denslags, og kommer til å avskaffe det så snart du blir verdensdiktator, jeg har jo hørt det et par hundre ganger nå, men frem til da kan det likevel være nødvendig å vise hensyn til denslags.

Men nok om det, ut fra arbeidstegningene dine ser jeg at du har tatt inspirasjon fra Star Trek og the Fly. En del av forklaringene, tallene og pilene gikk meg litt over hodet, hvis jeg skal være ærlig, så jeg forstod ikke helt akkurat hvordan den fungerer, men jeg greide å det ned til to hovedprinsipper. Ingen av dem passerer noen som helst ideer om hva som passerer som sunt eller etisk.

Det ser her ut til at du planlegger å oppløse et menneske, for så å sende det i partikkelform til en mottakerstasjon hvor det skal settes sammen igjen. Ihvertfall er det jeg velger å tro at du tenker, da alternativet virker rett og slett ondskapsfullt. problemet med denne metoden er at det høres ufattelig smertefullt ut, og det er bare hvis alt går på skinner. Hva hvis signalet ryker, eller strømmen går underveis? En sånn maskin må jo ta noe i nærheten av energien til et middels stort atomkraftverk? Det er fryktelig mye som kan gå galt, og hvis alt går riktig er man fremdeles så ødelagt av smerten underveis at man neppe fungerer i noen nevneverdig grad før flere dager senere, og da kan man like gjerne fly. Med mindre man fjerner og setter sammen nervene først... Kanskje du kan snakke med Dr. Frankenthula om det?

Tilbake til den andre metoden, som jo tross alt er lettere, men fullstendig usmakelig fra den vanlige manns ståsted. Som sagt er tolkningen min noe unøyaktig her, så jeg bare prøver meg frem, men... Kan det tenkes at du har konstruert noe som scanner kroppen og sender signaler til en mottaker som så setter en ny kropp sammen med de sendte dataene, mens den originale kroppen destrueres? For all del, det er mye mer bekvemt enn det første alternativet, men vi snakker her om å klone et menneske, og drepe originalen! Hvis du har glemt det, så fungerer alle ord knyttet til kloning og drap dårlig i en pr-sammenheng. For ikke snakke om mulighetene for misbruk av maskinen! Når dataene først er sendt og lagret, kan man jo i prinsippet lage så mange kloner man vil! Ikke bli fristet nå, Gale. Det er en fryktelig dårlig ide, og hvis du tenker deg om vet du det selv også. En Gale Vitenskapsmann er nok. Hvis det ble flere av deg kunne du sikkert ordnet verdensherredømme uten problem, men du du måtte dele den med et utall kopier av deg selv som er like smarte, like gale, like griske og like hevgjerrige som deg selv. Hvis det er slik maskinen din fungerer, er det bare å brenne planene med en gang.

Ja, jeg vet. Jeg har vært veldig negativ her, men det måtte sies. Gi meg noen dager, så skal jeg se om jeg ikke finner på noe folk flest vil kunne akseptere.

mvh din venn Erling

Bryllupslister

2011-04-20T13:06:00.000-07:00

Som de skarpeste der ute allerede vet, skal jeg og Inga i bryllup nå 21.mai. Nærmere bestemt vårt eget. I den anledning har jeg fått vite om noe som kalles bryllupslister, som jeg er blitt anbefalt å lage. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å bruke bloggen min til dette, men mine tre faste lesere får heller tåle det denne ene gangen, siden jeg ble nødt til å lage flere. Vi kommer tilbake til det vanlige programmet hvor jeg glemmer å skrive noe her i uker eller måneder i strekk etter dette.

Christiania Glassmagasin. Passord: "karmøy"

Tilbords lista. Søk på mitt eller Ingas navn, og bruk passordet "karmøy". Tydeligvis er det egentlig kvinnens jobb å lage slike lister, ettersom jeg automatisk står oppført som "brud/person 1" mens Inga er "Brudgom/person 2". Jeg garanterer likefullt at det er meg som stiller i skjegg og hatt på den store dagen.

da vi var ute og så etter ting var det to vi virkelig falt for. Disse har jeg ikke funnet på noen nettsider til de respektive butikker, men jeg fant dem etter litt detektivarbeid. En tripod sitruspresse og en karaffel med trekule på toppen

I tillegg setter vi veldig stor pris på gavekort fra IKEA og donasjoner med tanke på brylluppsreise til sommeren.

Og spill, harddisker, tekniske duppeditter, geek-stæsj, digitale underholdningsmaskiner og/eller verktøy... og... og... og...

kake.

Stein, saks, papir!

2011-03-31T16:19:00.000-07:00

Da jeg var liten fikk jeg, etter mye mas, min første spillekonsoll. Sega Mastersystem II. Navnet tilsier at det må ha eksistert en forgjenger til maskinen kalt Sega Master System, men jeg har hittil ikke opplevd å ha møtt noen som eier, eller har eid en. Sant å si kan jeg ikke huske å ha sett noen beviser på at den har eksistert? På relativt kort tid hadde "alle" en slik en. Jeg sier alle i hermetegn fordi jeg i voksen alder har funnet ut at resten av landet, og verden forøvrig utover den lille kommunen Sund på Sotra, hadde Nintendo Entertainment System, eller NES som det heter på kort. Vi syns selvsagt blå, lynkjappe pinnsvin var mye kulere og mer interessant enn en liksomitaliensk rørlegger, for ikke å snakke om Alex the Kid (igjen, i voksen alder har jeg funnet ut at han het Alex Kidd og var en ung, men voksen prins, noe som forklarer hvordan han i det hele tatt fikk lov til å både kjøpe og kjøre motorbåter, motorsykler og trøhelikoptre. Jeg skylder på halvlært engelsk fra barneskolen).

Alex the Kid var en råtøff liten tass med store ører og ENORME hender! Disse brukte han til å pulverisere (med røyksky og alt) skorpioner, pirayaer og kampesteiner som skulle dukke opp i veien for ham (et av de selvlagde målene med spillet var å bokse vekk alle steinene skorpionene trasket rundt på, slik at de til slutt ble hengende i løse lufta. Fysikk er for pyser!). Dette var vel og bra, og knyttneven hans var enorm, men den kom ikke til sin fulle rett før han møtte andre med tilsvarende store hender i boss fights!

Det var, som jeg kan huske, 8 boss fights gjennom spillet fordelt på fire forskjellige skurker. Scissorhead, Stonehead og Paperhead var håndlangerne til sjefen, og den store (bokstavlig talt) skurken Janken the Great. Ikke overraskende gikk de store episke boss fightsene ut på å slå motstanderen i stein, saks, papir, best av tre (Janken er forresten det japanske navnet på leken). Og som sagt, hendene var ENORME!

I likhet med fysikk, manglet dette spillet også randomisering, så etterhvert fant vi ut at det alltid var den samme rekka med hender fra start til slutt hver gang, og det var bare å skrive dem ned slik at vi visste det til neste gang vi skulle spille det. Etterhvert ble det en del av disse lappene, så det ville ikke overraske meg om foreldrene mine en gang finner et ark i kjellerstua hvor det står, i dårlig skjønnskrift;

sten saks
saks papir
sten saks
papir papir
saks saks
sten saks
...

According to the statistics...

2011-02-21T12:58:00.000-08:00

... so far I've gathered 1000 pageviews! 34.5% of these were from countries other than Norway. This one's for you guys. If you're from USA, the Netherlands, South Korea, Hong Kong, Ukraine, Japan, United Arab Emirates, South Africa or Germany, give yourselves a pat on the back. You've made the top ten.

How you've managed to end up here is boggles my mind, but by all means, go ahead. I've heard google translate has improved greatly in the last year or so. Good luck with that.

Om superhelter og klær (eller hvordan en superhelt laget av Erling ville sett ut)

2011-02-20T17:26:00.000-08:00

Champions Online ble free to play engang forrige måned. Jeg vet ikke helt når, det lå ikke så høyt på prioriteringslista mi, men jeg tok meg tid til å gi det en ny sjanse. Spillet er ok i seg selv, om enn litt lite troverdig (hvordan kan en by med så mange superhelter slite med så mye vanlig gjengkriminalitet? kanskje man burde begynne å levere skurkene til politiet istedet for å bare slå dem bevisstløse?) Det som gjør spillet så fantastisk, i mine øyne, er character-builderen. Jeg anser meg ikke som noe særlig til designer selv, Inga tar seg liksom litt av den jobben, men å designe superheltdrakter (eller for den del, personer i Sims 3) er gøy! Så med det sagt, la meg få den ære å presantere:

Erlingur

Enhver likhet mellom Erlingur og eksisterende personer er selvsagt helt tilfeldig og totalt utilsiktet. Når det er sagt, hvis jeg skulle gått ut og kjempet på det godes side i kampen mot kriminalitet, ville en glorifisert skøytedrakt vært helt uaktuelt. En lærfrakk beskytter mot ganske mye, og hvis den er åpen, som på bildet over, skjuler den heller ikke emblemet på den noe mer tettsittende skjorta under. Store bukser er kanskje ikke så lette å bevege seg i, men det er heller ikke poenget for Erlingur. Han velger klær som tåler en støyt i likhet med seg selv. Tunge klær sier også at dette er en fyr som ikke er redd for å bli truffet av hva det nå skulle være, så lenge det betyr at han får inn en fulltreffer selv.

Feline Fighter Inga

Enhver likhet med eksisterende personer er selvsagt... Meh. Ok, det er Inga. Hun så hvordan Erlingur (som jeg forøvrig fremdeles insisterer på at hvis likhet med eksisterende personer er utilsiktet og helt tilfeldig), og lurte på hvordan en avatar med henne ville sett ut. Da jeg først lagde denne, drev Inga på med hærkamp i Kongshirden, derfor sverdet. Alt av klær utover det er ting som ligner på klær hun har liggende i skapet (la gå, skjørtet er kanskje noe kortere i bildet over, og katteørene sitter fast på en hettegenser/-jakke, men likefullt...). I motsetning til Erlingur har hun ikke like mye tunge klær. Det er i all hovedsak fordi hun er i stand til å parere eller dukke unna det meste av angrep som skulle komme hennes vei. Sverdet hennes har også en noe lenger rekkevidde enn Erlingurs knyttnever, og er betyelig skarpere, selv om det fremdeles på mystisk vis er designet for å slå ut fiender uten å drepe dem.

Mystic Red

Nei, dette er ikke en gatepike, men et resultat av en lang, tankefull prosess der jeg tenkte over hvordan magikere blir portrettert i superhelt-serier. Her er noen eksempler. Jeg har mange teorier om hvorfor det er slik, og kommer kanskje tilbake til det i et senere innlegg. I Mystic Reds tilfelle er rødt og lettkledd ord hun forbandt med selvsikkerhet før hun fikk kreftene sine, og magien hennes avhenger av selvsikkerheten. Hun må tro på seg selv for å kunne gjøre noe. Rent beskyttelsesmessig har klær ingenting å si for hennes del. En håndbevegele og et skjevt smil er alt som skal til for å stoppe et kuleregn.

Det var det jeg hadde for øyeblikket. Jeg vil gjerne avslutte med å si at alle over anser diplomati og forhandlinger som en langt bedre og mer løsningsorientert måte å bekjempe kriminalitet på, og innser at skader på offentlige bygg som blir påført under kamper mellom superhelter og -skurker betales fra politikorpsets budskjetter.

Grønne helter. Hvem er hvem?

2011-02-06T13:13:00.000-08:00

Noen har kanskje registrert at Green Hornet går på kino for tiden, registrert at Green Arrow nesten har blitt viktigere enn Clark Kent i Smallville eller sett traileren til Green Lantern, en film som kommer i løpet av året. Ingen av disse har hatt så veldig mye face-time her til lands, og noe av grunnen til at jeg skriver dette innlegget er nettopp at noen har spurt meg hvem som er hvem, og hvem de i det hele tatt er.

Jeg begynner med den kanskje minst kjente.

Green Hornet begynte i en radioserie i kjølvannet av the Lone Ranger i 1936 på lokalradio i Detroit. Radioserien skuller handle om en mann som gjennom sin maskerte identitet sørget for å renske opp i korrupsjon og såkalt "white collar crime". Serien spredte seg til sørre stasjoner, og ble til slutt plukket opp av landsdekkende ABC Radio.

I 1940 kom den første tegneserien i Green Hornet Comics #1 og den første i en liten serie av filmer om helten. Tegneserien holdt det gående, noen ganger mer sporadisk enn andre, frem til midten av 50-tallet.

I 1966 dukket han opp igjen. Denne gang i egen TV-serie sammen med sidekicket Kato, spilt av ingen ringere enn Bruce Lee. Denne gjenoppstandelsen blødde ut i tegneserie basert på tv-serien. Denne varte i tre nummer.

NOW Comics plukket den opp og børstet støvet i 1989, og denne gangen varte den til 1995, og nå er han altså tilbake igjen, med god drahjelp fra filmen.

Siden det er ganske lange hopp mellom hver gang Green Hornet og Kato har dukket opp fant forfatterne ut at det ikke er samme person hver gang, men forskjellige generasjoner av samme familie, litt som med Fantomet, men med nevøer og sønner om hverandre, og i siste generasjon, en kvinnelig Kato.

Green Arrow og sidekicket Speedy trådte til i 1941. Oliver Queen var indistrikjempen som stoppet kriminelle med pil og bue med en drakt tydelig inspirert av Robin Hood. Karakteren var en av dem som greide å overleve slutten på "the golden age of comics" Gjennom gjesteserier i Superboy-bladet, frem til han på 60-tallet fikk en massiv overhaling. Plutselig mistet Oliver Queen formuen sin, selskapet sitt og det meste annet, og forandret oppførsel og politisk ståsted. Nå var han sosialisten som stod opp for de svake i samfunnet. Han gikk vekk fra de andre mer tradisjonelle superheltene i DC-universet.

Green Lantern er ikke så mye som en superhelt som det er en politistyrke av dem. Hal Jordan ble i 1959 den første menneskelige Green Lantern. Det vil si, Alan Scott var først ute med navnet i 1940, men han var ikke en del av "the Green Lantern Corps". Senere har det strømmet til flere. Guy Garner sent på 60-tallet, John Steward på 70-tallet og Kyle Reyner på 90-tallet. Alle er mer eller mindre aktive samtidig, og har ihvertfall en gang i karrieren vært med i Justice League of America (igjen med unntak av Alan Scott, som er medlem av Justice Society of America). Felles for alle er at de får og bruker sine krefter gjennom en grønn ring med lanternesymbol, som kan skape hva som helst så lenge man har fantasi og viljestyrke nok. De har en av tegneseriehistoriens merkeligste svakheter, nemlig gult. Bortsett fra Alan Scott igjen, som var svak for bly.

Så hvis man er en skurk som kommer ut for en Lantern, er mitt råd å angripe med en blyant.

Coming up next: Flere fargede helter. Erling tar for seg Black Widow, Black Tarantula, Black Mamba, Black Cat, Black Panther, Red Robin, Red Hulk, Red Guardian, White Tiger, Blue Blade, Blue Beetle, yellowjacket osv...

Fremtiden til Marvel

2011-01-31T10:24:00.000-08:00

Steve Jobs stiftet Apple Computers i 1976 sammen med to venner. I slutten av 1985 ble han, pga indre konflikter i selskapet, kastet ut. Med mye penger, og mye tid, fant han derfor ut at han skulle kjøpe "The Graphics Group" fra spesialeffektavdelingen til Lucasfilms, som han fort ga et nytt navn. Denne skulle utvikle og selge høyteknologiske duppeditter som skulle gjøre spesialeffektene på filmer penere, men etter lang tid med lite profitt fra Pixar Image Computer, gikk de heller til Disney for et samarbeid om å lage dataanimerte filmer som Disney skulle distribuere. Samarbeidet begynte å gå mot slutten, og Jobs lette etter nye samarbeidspartnere, helt til han fikk en gullkantet avtale på bordet i 2005. Pixar ble kjøpt opp av Disney, og som en del av avtalen fikk Jobs 7% av aksjene i selskapet, noe som gjør ham til største aksjonær i Disney.

I mellomtiden hadde han også startet en annen teknologibedrift, NeXT Computer. Produktene ble regnet som uforholdsmessig dyre av alle som ikke kjøpte dem, og verdt hver krone for dem som gjorde det, men det viste seg til slutt at det rett og slett var for mange av den første kategorien, og for få av den andre, så selskapet utviklet seg til å bli en ren software-produsent, helt til Apple Computers kjøpte dem opp, og Jobs kom inn i varmen igjen i 1996, og ble CEO året etter. Siden da har Apple-produkter blitt penere, tynnere, og mer populære. Med iMac, iPod, MacBook, iPhone, iPad... vel. Du skjønner.

I 2009 kjøpte Disney opp Marvel. Det ble lovet at Disney ikke ville utøve noen kreative begrensninger på det nye selskapet, men heller bruke ressursene og kanalene sine til å distribuere Marvels bibliotek av seriefigurer, noe de også har gjort med blandt annet Avengers: Earths Mightiest Heroes og The Superhero Squad Show som går på henholdsvis Disney XD og Cartoon Network.

Likevel, jeg stiller meg litt avventende når det gjelder fremtiden. Kanskje jeg er litt redd for at om historiene ikke blir mer populære, så blir de ihvertfall tynnere og penere?

Hvis man kunne kalle seg hva man ville...

2011-01-23T08:03:00.000-08:00

...hvorfor kalle seg sexygirl15?

Navn betyr noe. Det er noe gjenkjennelig som blir en del av identiteten. Når noen roper "Erling!" vet jeg at det er meg de prøver å få tak i. Derfor blir jeg lett forvirret når det dukker opp en til som heter det samme. Det er liksom jeg som er "Erling", og det føles litt som et angrep på identiteten min når noen roper det ut i luften og skal ha tak i noen andre. Jeg er glad i navnet mitt. Knyttet til det. Navn har makt på den måten. Man kan finne ut mye om en person hvis man har navnet deres. Jeg snakker ikke om horoskoptjenester på mobilen eller noe, men et kjapt google-søk. Derfor er det mange, meg selv inkludert, som lager seg et alias. En ny identitet. Om det er en spillfigur i et MMO eller et rollespill utenfor pcen, på et forum, i chat eller brukernavn andre steder, skjuler man seg bak en maske. Et navn.

Mitt første brukernavn var gandalv8888. Jeg hadde nettopp lest Ringenes Herre for første gang, og lagde min første e-postkonto hos hotmail. Overraskende nok var gandalv@hotmail.com allerede tatt av noen andre, og forslagene som kom var i retning av gandalv_347 osv, så jeg skrev inn noe som burde være lett å huske, men det var ikke noen identitet bak det. Jeg var en i mengden.

Etter dette har jeg heldigvis blitt bedre. Som Alex the Chosen (the forsaken that didn't make the cut) diskuterte jeg Wheel of Time på wotmania.com som nå er nedlagt. Jeg brukte andre varianter med Alex en stund, men etter en stund gikk jeg over til eranju da jeg gikk over fra hotmail til gmail. Det er passe anonymt, og gir ingen mening før man vet hvem som står bak. Det har blitt sittende, og er grunnen til den litt merkelige url-en til bloggen min. Når folk på nettet snakker til eranju, vet jeg at de snakker til meg.

Med spill er det litt annerledes. Da er ikke identiteten jeg lager min. Jeg bare styrer den. Mange beskriver spilling som å gå inn i en rolle og bli personen man spiller. Jeg prøver stort sett å se rollen utenfra og bygge opp en historie. Derfor anser jeg det som ekstra viktig, i enda større grad enn utseende, å lage et ordentlig navn. I World of Warcraft har jeg lagt meg til en vane med å la de to første bokstavene i navnet være Er- bare for å markere at det er jeg som står bak navnet. Resten av navnet lager jeg utfra en egenskap eller noe jeg ønsker at spillpersonen skal assosieres med. En paladin som jeg planlegger å ha store, tunge, blunte våpen heter for eksempel Erboink, mens en rogue med to dolker får navnet Ersnikt. Av og til går det galt, som med en druid jeg lagde med tanke på å bli healer heter Erhael, men endtee opp med å gå i front som bjørn i stedet.

Jeg har lagt merke til at mange foretrekker å navngi sine spillfigurer etter dagligdagse kjøkkenredskaper på morsmålet, som Brødrister eller Kjøkkenkniv, Islandske ord er populære, og ord som refererer til spillmekanikken. En venn av meg har en mage, en klasse som kan gjøre utrolig mye i spillet, men det folk flest assosierer med dem er evnen til å lage vann. Derfor kalte han figuren Evian.

I andre spill opererer jeg stort sett med Eranju, med mindre jeg ser gode grunner til å finne på noe annet, som med spillene jeg nevnte fra forrige innlegg.

Vent! Nå snakker jeg om spill igjen. det var ikke det jeg skulle? Jeg tror jeg hadde et poeng her et sted...

*leter...leter...leter...*

Ja! Navn. På internett er det noen uskrevne navneregler. Det er ikke nødvendig å følge dem, men man bør gjerne det hvis man vil bli tatt alvorlig. Regelen er:

Skal man lage seg et internettalias bør man unngå å bruke noe av følgnede:

Tall
girl/boy
sexy
hot
pimp
ho
chick
babe
dude
referanser til dop
l33t5p34k
alder/årstall

klarer du å unngå lista over er du stort sett safe.

Virkeligheten ifølge Bioware

2011-01-18T10:59:00.000-08:00

Jeg har en innrømmelse å komme med. Jeg spilte aldri Baldurs Gate i dennes storhetstid. Faktisk har jeg bare såvidt testet spillet mye senere, og må innrømme at det, etter hva jeg kan se, ikke har holdt seg like godt som for eksempel Fallout fra samme tidsperiode, til tross for et regelsett og setting hentet fra Dungeons and Dragons Forgotten Realms. Jeg har derfor ikke snoe spesielt forhold til Biowares barndom, men anerkjenner at de allerede da var dominerende i den vestlige digitale rollespillarenaen.

Det første spillet deres jeg spilte var Star Wars: Knights of the Old Republic. George Lucas hadde nettopp ødelagt all kredibilitet Star Wars hadde, med sin Prequel-triologi og de digitalt oppussede utgavene av den første triologien. I tillegg florerte det med spill som skulle utvide historien til Darth Vader, Anakin Skywalker osv. KOTOR var ikke et av disse. Handlingen foregikk 3000 år før Darth Vader fantes, og Bioware hadde nærmest fritt spillerom for hva de kunne gjøre. Spillet gjorde at jeg fikk fornyet tiltro til universet, og jeg bestemte meg for å se den originale triologien, selv om den nå var digitalt oppusset, bare for å finne ut at det tross alt ikke var så ille likevel. Som Jedi i KOTOR kan man lege medhjelpere, påvirke motstanderes reflekser og evner til å angripe/forsvare seg, bruke lettsabel og forsvare seg mot andres "force"-relaterte krefter. Prisen man betaler for dette er at man, sammen med medhjelpere, ikke kan hoppe. En liten kant på en desimeter er en tilstrekkelig hindring hvis man ikke ønsker jedibesøk.

Prequel-triologien er en helt annen historie, men det får bli en historie til en annen gang.

Mass Effect er et annet Sci-fi spill, denne gang med en blanding av sktespill- og rollespillelementer. I Star Wars har man lyssabler (eller lettsabel, som de ble oversatt med langt tilbake i tiden), mens i Mass Effect hadde man ikke helt den samme unnskyldningen til å legge opp et nærkampssystem, så det ble med skytingen. Selv om man kunne supplementere med hacking av motstanderens utstyr og telekinetiske evner. Med et flott nytt univers, en historie verdt en actionfilm og et godt system både for samtaler og kamp, ble dette også lett en favoritt. Men som med Jediene. Hacking og telekinese har sin pris. I fremtiden kan man alt, bortsett fra å hoppe. Det vil si... innimellom kjører man et utforskingsfartøy. En bil, i mangel på et bedre navn. Den kan hoppe. Du verden som den hopper!

Dragon Age: Origins er siste mann ut. Dette ligger mer i fantasy-sjangeren, og er i følge mange Baldurs gate slik det ville sett ut hvis det var laget i dag. Og det er bra. Mens mange spill opererer med en moralsk skala som begrenser seg til snill handling/slem handling, er Dragon Age mer komplisert. Alle valg man tar påvirker verdenen i en eller annen retning, og utviklerne må vite hvilke valg som er riktige (see what i did there?). Av persontyper har man de klassiske 3. Soldat som tåler bank, tyv som gir bank og magiker som sørger for at de to andre får en lettest mulig jobb. Det er nesten litt for mye å forvente at de skulle kunne hoppe i tillegg.

Så hver gang jeg har spilt meg lei, eller blitt ferdig med et Bioware-spill og savner et spill hvor man hopper, tenker jeg tilbake på framnes-dagene da vi spilte icy tower. Der gjør man ikke annet.

Jones Soda Co

2010-11-16T02:50:00.000-08:00

Jeg digger brus, og spiller Dungeons and Dragons. Så... hvorfor ikke?

Jones er et opprinnelig Canadisk bryggeri som spesialiserer seg på å pushe grensene for hva en brusprodusent kan gjøre. De har tidligere lansert thanksgiving-brusen med kalkun og saussmak, som i år har fått en vegansk tofu-variant. De har Bacon-brus, christmas stuffing, mashed potato and butter... Jeg vet ikke. For meg virker dette noe fjernt. Det eneste betryggende med det hele er at de er årstidsbaserte limited editions og at de er så å si umulig å få tak i utenfor Canada og USA.

De har et rikt utvalg av langt mer fristende produkter, men det er jo ikke i nærheten så morsomt å skrive om. Selv om de vissnok skifter emballasje oftere enn Postman Pat feilgirer, ved hjelp av en fanskare som sender inn bilder de kan sette på flaskene, og har navn som D'Peach Mode og Bohemian Rasberry.

EDIT: Whoah! De har Buffy-brus også! Nå ble jeg litt misunnelig på amerikanerne...

Smallvilles veteraner.

2010-11-15T02:45:00.000-08:00

Jeg har begynt å se smallville igjen, og har hatt det moro på imdb.com. her er hva jeg har funnet ut.

Anette O'Toole, som spiller Martha Kent i Smallville, spilte også Lana Lang i Supermann 3 fra 1983.

Christopher Reeve, som spilte selveste mannen av stål i fire filmer, spiller også den rullestolavhengige Dr. Virgil Swan, som ble en slags mentor for Clark Kent i 3 sesong av Smallville. I samme sesong, men to andre episoder, finner vi Margot Kidder som Virgil Swans mer mobile talerør. Hun spilte Lois Lane i de samme fire Supermann-filmene.

Teri Hatcher, som var Lois Lane i "The New Adventures of Lois and Clark", er den avdøde moren til Lois Lane i Smallville, mens Dean Cain ble redusert til en skurkerolle i en episode helt i begynnelsen.

John Glover, som har rollen som Lex Luthors far, hadde stemmen til Edvard Nygma aka the Riddler i en Supermann- og to Batman-tegnefilmserier spredt ut over 90-tallet.

Greit. Nok nerding. Tid for oppvask.

Superkrefter? Meg?

2010-10-18T06:09:00.000-07:00

Noen har spurt meg. «Hvis jeg hadde kunnet velge superkrefter, hvilke ville jeg hatt?» Eller, stryk noen. Gitt mine interesser og bekjentskaper er det vel heller riktig å si at mange har spurt meg. De antar at det er gitt at jeg har tenkt nøye på dette og kommet til en konklusjon. Eller... kanskje de mener jeg burde kunne gjøre et kjapt valg der og da uten å tenke meg noe særlig om? For jeg har jo tenkt, men noen konklusjon har jeg ikke kommet til. Her er hvorfor.

Jeg har allerede utelukket telepati som ønskede krefter. Det er ikke verdt det å kunne lese andres tanker. Det ligner litt for mye på å høre stemmer, og vi vet alle hvilke koslige puterom folk som gjør det havner på. Speesielt hvis man ikke har intens kontroll på kreftene. Tenk hvordan det ville være å gå nedover Torgallmenningen en fredagskveld der man ikke bare hører hva fulle eller travle mennesker sier, men også hva de tenker. Hundrevis. Samtidig. Nei takk

Superfart kunne kanskje høres fristende ut mens man vandrer og er sliten, og vet at man fremdeles har laaaangt igjen. Men så kommer man på at et eneste feilsteg mens man springer i en gjennomsnittsfart på mach 3 ville føre til at man ender opp som en rød sausflekk på nærmeste garasje. Dessuten, for å kunne bruke farten riktig måtte man også ha en hjerne som var rask nok til å følge med i svingene, noe som ville føre til at man ikke bare ville føle at man bruker like lang tid som om man gikk vanlig, men en så rask hjerne ville også kunne brukes til langt mer nyttige ting enn å springe fort. Det vil si, før ville den det. Nå har vi datamaskiner til å gjøre den jobbern, og raske hjerner er altså overflødige i informasjonssammenheng. Selv om man nok kunne brukt den ekstra kapasiteten til å lage griserim av det periodiske system.

Superstyrke er flott hvis man vil banke ned vegger og denslags. Ikke fullt så gøy hvis man vil klemme kjæresten. Usårlighet er flott hvis en vegg plutselig raserer over deg, men ikke så gøy hvis man trenger sprøyte for vaksine eller motgift for hva pokker superskurker i dagens samfunn koker ihop. Eller hva om man fikk blindtarmbetennelse? Jeg er riktignok safe på akkurat det området nå, men det finnes massevis av ting som kan opereres.

Telekinese er gøy, kanskje spesielt hvis man har konsentrasjonen til det. Spørsmålet er hva annet man kan bruke det til enn å banke opp fiender med våpnene deres eller å hente ting fra den øverste hyllen som du ikke rekker opp til. Jeg er jo ganske høy fra før av og har ingen fiender med våpen, så... nei.

Jamie Madrox fra Marvel har en fin en. Han kan dele seg opp i flere identiske kopier av seg selv, hvor hver klone er personifiseringen av et aspekt ved ham. Når han så drar klonene inn i seg igjen får han alle deres minner med på kjøpet også. Lesing ville gått fort. Likefullt... det minner litt for mye om en slags utvendig personlighetsforstyrrelse. Og jeg krangler nok med meg selv som det er om jeg ikke skal begynne å slåss også. DET blir litt vel mye fight club.

Så jo. Jeg har tenkt. Men superkrefter kommer med mer enn bare ansvar, de kommer med konsekvenser også.

It's time to kick ass and chew bubble gum, and I'm all outta ass.

2010-09-04T10:40:00.000-07:00

Det er evigheter siden sist jeg skrev noe her, og jeg skulle gjerne lagt inn noe episk for å veie opp for det. Mye har skjedd siden sist som jeg fint kunne skrevet om, men som jeg har neglisjert. Her er noe av det:

Duke Nukem Forever kommer likevel til å bli utgitt. Utgiveren av spillet gikk til søksmål mot utvikleren og fikk rettighetene til spillet, som de så ga videre til en annen utvikler. spillet er ikke langt unna ferdigstillelse, noe som kan være gode nyheter for dem som har tatt vare på kvitteringen sin når de forhåndsbestilte spillet for nærmere ti år siden. For min egen del falt interessen for spillet så snart jeg forstod at det ble noe av.

Pepsi har kommet med en ny Cola kalt Pepsi RAW, eller bare RAW med en pepsi-logo et sted der ingen finner den fordi RAW er skrevet med krigstyper og overdøver den bittelille logoen totalt. Dessuten er emballasjen brun. Brusen ser ut som de har blandet vanlig pepsi med restlageret av den noe mislykkede Crystal Pepsi som ble prøvd ut for hvem vet hvor mange år siden, men skal vissnok være en nedstrippet versjon av Cola-konseptet, hvor de har tatt bort mange av de kunstige fargestoffene, søtningsmidlene og en del andre ting. Det viktige her er ikke å spørre om den er sunn, men å spørre om den er mer naturlig enn konkurrentene, og om smaken duger. Smaken duger, alt det andre aner jeg ingenting om.

Jeg har hatt ferie, den er over og har vært det ei stund. Jeg dro med meg Inga til Molde, og viste frem Hytta der, besøkte bestefar, og håper å kunne gjøre det samme til neste år. Vi tok også en tur nedover til Karmøy, hvor de hadde bedehusmusikk på CD i stedet for lakrisstenger seigmenn, nøtteposer eller hva de nå pleier å ha i kassen som et siste "du vil ikke ha en sånn en mens du likevel er her?" Alt i alt, en god sommer.

Jeg lurte også på om jeg skulle skrive noe om hvordan sjekkereplikken min med Inga var "Blir du med hjem og defragmenterer laptopen min?" Men jeg lurer på om jeg skal vente, og heller implementere det i en forestående bryllupstale.

Jeg har kommet meg på Twitter, hvor jeg leverer den ene hysterisk morsomme one-lineren etter den andre, med en og annen måneds mellomrom, under klengenavnet "eranju".

Youtube har blitt et fantastisk sted for nytenkende og humoristisk reklame.

og... det var vel det for nå. Håper det ikke blir like lenge til neste gang.

Siden det er Geek pride day i dag

2010-05-25T08:03:00.000-07:00

Listen over rettighetene og pliktene under er hentet fra "the geek manifesto".

Rights:

1.The right to be even geekier.
2.The right to not leave your house.
3.The right to not like football or any other sport.
4.The right to associate with other nerds.
5.The right to have few friends (or none at all).
6.The right to have as many geeky friends as you want.
7.The right to be out of style.
8.The right to be overweight and short-sighted.
9.The right to show off your geekiness.
10.The right to take over the world.

Responsibilities:

1.Be a geek, no matter what.
2.Try to be nerdier than anyone else.
3.If there is a discussion about something geeky, you must give your opinion.
4.To save and protect all geeky material.
5.Do everything you can to show off geeky stuff as a "museum of geekiness."
6.Don't be a generalized geek. You must specialize in something.
7.Attend every nerdy movie on opening night and buy every geeky book before anyone else.
8.Wait in line on every opening night. If you can go in costume or at least with a related T-shirt, all the better.
9.Never throw away anything related to geekdom.
10.Try to take over the world!

Dagens ord

2010-05-16T03:31:00.000-07:00

Ishlke - det som kommer opp på mobilen min når jeg prøver å skrive "grille"

Highiiggiiggiiggiiggiiggiiggiigg - det som kommer opp når jeg trykker "4"-tasten inn mange ganger. Har ikke sjekket alle kombinasjoner, men siden mobilordboka mi ikke praktiserer sammensatte ord, tror jeg dette ordet er det lengste jeg kan skrive. Noen høyere?

Et - det som kommer opp når jeg præver å skrive "du". Også det ordet jeg oftest overser at har kommet ut feil.

Omsider...

2010-05-06T10:17:00.000-07:00

Hvil i fred, Inada. Velkommen Phoenix!

Farvel Acer. God dag HP.

Ha deg vekk Vista! Hei 7!

Takk for alt, Umbrella Corporation. Nå er det Skynet Development Team som gjelder!

Det tok sin tid, men nå har jeg PC. Det vil si, jeg har hat det et par uker nå, det tok sin tid før jeg fikk summa meg til å skrive om det også.

sigh

2010-04-07T09:26:00.000-07:00

Snart 11 uker.... Jeg har ihvertfall fått en på lån fra elprice.

I mellomtiden kan eventuelle lesere pønske på dette litt.

Det finnes tre typer nerder.

1. dem som snakker litt japansk
2. de som kan en frase, en sang og et og annet ord på alvisk
3. Folk som snakker flytende klingon

ekstrasukk

2010-03-09T11:54:00.000-08:00

på fredag er det 7 uker siden jeg leverte inn pcen til reperasjon. Jeg? Abstinenser?

...

Næh.

Sukk...

2010-02-08T08:35:00.000-08:00

Laptopen min er på sykehus, stakkars. Fikk en lei hoste i videokortet som virket noe suspekt. Det virker som om det går mot en skjermkorttransplantasjon hvis den er heldig, men folk rundt meg anbefaler meg å forberede meg på det verste. Det er jo ikke så mange skjermkortdonorer der ute, så det kan hende at den må avlives. I såfall har de lovet meg en ny en som erstatning.

Det blir gjerne ikke helt det samme, men det får vel duge.

Neste gang skal jeg høre på feilmeldingene når de sier at Civilization 4 ikke er kompatibelt med Vista. Uansett hvor absurd det høres ut. Denne gangen har jeg i det minste backup av alt som er viktig!

Nyttårsforsetter og resultat fra fjorårets

2010-01-01T18:45:00.000-08:00

Repeter her før du leser dette innlegget.

Jeg bør vel begynne med de gode nyhetene. Klær ble kjøpt! Et par nye vintersko ble handlet inn av undertegnede 21 desember. Akkurat i tide til å slippe å vasse hjem til foreldrene mine på Sotra med utslitte og våte joggesko jeg har hatt siden... um... la oss ikke gå inn på det forresten. NESTE!

Trene! Jeg har TRENT i år. Jeg har til og med lagt opp et program opp igjennom året som har sørget for at jeg har gått lengre og lengre turer, så og si daglig. Jeg gikk jo allerede til og fra jobb, og gjerne innom en butikk på veien, så allerede der var det en halvtimes gangtur. I tillegg var det ikke skjeldent turen gikk til Inga, og det var jo en tur det også. Når vi så flyttet sammen opp til Sletten ble turen enda lengre, opp mot en times vandring hver vei. Et par år til med gradvis opptrapping nå, så er jeg kanskje i god nok form til å gå i klesbutikker!

Vi har nå en ovn som er såpass liten at det egentlig ikke er plass til en frossenpizza inni der, så maten må faktisk hilse på en stekepanne eller ei gryte før den skal fortæres, hvis den skal nytes varm, vel og merke.

Nå til de dårlige nyhetene. Jeg har fremdeles ikke lært meg forskjellen på det jeg har lyst på og det jeg gikk for å kjøpe. Definisjonen av hva som er snop har blitt smalere og smalere etterhvert som lørdagene er blitt ferre, og omfatter nå nesten utelukkende kandissukker og marshmellows. Med mindre vi skal grille. Da er heller ikke sistnevnte regnet som snop.

Spiser jeg sunnere? Ja. Jeg tror egentlig det. Selv om man kan lure til man blir grå på om jeg spiser sunt, er det vel faktisk sunnere enn jeg gjorde i fjor.

Så. Hva skal vi finne på denne gang?

1. Spare penger. Det er mye vanskeligere enn jeg trodde, men det må vel kunne gå på et vis.

2. Holde meg godt unna knaskeknase-posene. Chips er kanskje en av verdens vakreste og mest velsmakende oppfinnelser, men jeg tåler visst ikke stoffet. Med pasta og ris finnes det i det minste fullkornsalternativer, men med mindre noen finner opp fullkornspoteter er det ikke så mye å gjøre der. Dumme karbohydratting...

3. Jeg klarte det ikke i fjor på lørdager, men hva om jeg går for snopekjøp utelukkende på fredager i stedet? Definisjonen av hva som er snop er forresten videt ut igjen, for de som lurte.

Ps. Joda, mamma. Jeg har kjøpt klær tidligere i år også, ikke bare på knøttlille julaften.

Pss. Knøttlille julaften er forresten dagen før bittelille julaften som igjen er dagen før lillejulaften. Altså 21.desember. Det fikk jeg vite like før vi sluttet på jobb for jula.

En spontant funnet på unnskyldning

2009-11-24T10:04:00.000-08:00

Det er en stund siden sist jeg skrev noe her. Mye av grunnen er at jeg gjør et forsøk på å komme gjennom internett.

Jeg har nå kommet rundt halvveis i wikipedia, så det skulle ikke ta så mye lenger tid nå ^_^

Regncon

2009-10-01T04:41:00.000-07:00

Jeg og Inga besøkte Regncon forrige helg. Med liggeunderlag og soveposer trygt plassert i trillebagen til Inga gikk vi målbevisst mot destinasjonen vår "i Sandviken et sted" (når retningsansen min begynner å nærme seg par, skal jeg heller slutte å vitse om hvor dårlig den er). Heldigvis var vi ikke de eneste som skulle dit, og de andre med samme mål var nesten skremmende lette å identifisere. Med disse som guide var det altså ikke så vanskelig å navigere seg frem til Rothaugen skole og Regncon.

Vel fremme rakk jeg akkurat å slenge fra meg sekken, legge trillebagen ved siden av og se Inga løpe nedover korridoren på jakt etter et toalett før jeg ble shanghaiet inn i et kortspill kalt magblast, som for en nybegynner (les: meg) sikkert er komplisert nok å lære seg i vanlig setting skulle spilles med keiserregler (huh?) Jeg fant likevel spillet underholdende og morsomt, ikke minst på grunn av at man var pålagt å lage skuddlyder hver gang en av kanonene fyrte løs ("kaboom", "Zzzziiiiinnnng", "bangbangbangbang", "kablasj")

Jeg hadde meldt oss på mye brettspill i år, og endte opp på god plassering på de fleste av dem. Jeg fikk beskjed etter en underholdende og lærerik runde med Caylus, som jeg ikke hadde spilt før, at jeg måtte være med å delta på avslutningsseremonien da jeg etter siste runde hadde fått mer poeng enn de andre rundt bordet. Inga fikk samme beskjed etter å ha kastet 26 med en tisiders terning. Det så dårlig ut da jeg etter 2 av 5 runder satt med et tap og et uavgjort i Carcassonne, men jeg endte likevel opp med andreplass etter tre strake seiere. Jeg kapret også tredjeplass i VM i Veigrep, et usedvanlig godt hjemmelaget spill som jeg håper utvikleren tar til vettet og får utgitt snart. Mannen kommer til å bli millionær...

Årets tema var superhelter, og på avslutningen var det presentasjon av de forskjellige heltene og skurkene som var tilstede, hvor man kunne stille dem spørsmål og få vite mer om dem, det var også her premie til den beste i hver kategori. På heltesiden vant en mann kledt som Tanga-Trond. Jeg skulle gjerne likt å se ansiktet på Frode Øverli når han fikk beskjed om at noen hadde Cosplayet en av Rogers uvesner... På andre og tredjeplass havnet Supergranny og Orgasmo, begge karismatiske og morsomme karakterer, på hver sin, helt forskjellige måte.

På skurkesiden vant Poison Ivy, som viste seg å være kjæresten til Tanga-Trond... Jeg vet ikke om jeg vil vite. Andreplassen fikk Riddler, som for anledningen hadde på seg en flott grøn dressjakke med spørsmålstegn, og hadde detaljene ine helt ned til visittkortene. Tredjeplassen fikk jeg, noe som er litt foruroligende med tanke på at jeg var kledd akkurat som jeg pleier... minus skinnjakka.

Jeg stilte hovedsaklig opp i et spontant innfall, uten å tenke så grusomt mye over det. Men her er altså en kort presentasjon av superskurken NPC (som er det som stod på t-skjorta jeg hadde på meg). NPC (Non-Player Character) kan være hvem som helst andre enn helten i historien, han/hun er mange, og helt uten begrensning hva utseende angår. Han har mange funksjoner, men den jeg velger å fokusere på som den beste er evnen til å lure helter ved å gi dårlige råd. Et eksempel er når en viss rørlegger kom sliten og gjennomsvett inn etter å endelig ha slått sjefen, bare for å høre "Beklager... prinsessa er nok ikke her. Prøv neste slott" NPC gir bare 2 exp, og hvis noen skulle betvile det, må de kjøre en "sense motive" med en DC på 45 (jeg merker at disse vitsene ikke virker halvparten så godt nå som da jeg hadde en sal full av folk som forstod hva jeg snakket om foran meg, best jeg slutter der).

Vi spilte forøvrig også Rock Band, med meg som bass, Inga på vokal, Andrè på trommer og en eller annen dude på gitar. Her endte vi altså på andre plass. Ble mye av det i helga...

I konklusjon gikk vi hjemover med en god følelse i mage og sinn, en flunkende ny terningpose (Inga sin premie for eminent terningtrilling), og et gavekort hos Outland pålydende 100kr (min premie for uslåelig nybegynnerflaks).

Paradoksalt nok har jeg tenkt å bruke gavekortet på tegneserier.

Jeg tror jeg har funnet ut hva Disney skal med Marvel nå

2009-09-14T06:37:00.000-07:00

Props til den som klarer å identifisere hvem som har blitt blandet med hvem.

Eksempel: Spider-man/Sora (fra Kingdom Hearts)

Beatles Rock Band

2009-09-13T04:20:00.000-07:00

I går kveld samla vi oss i the Cavern, John, George, Ringo og jeg. Vi spilte for en fullsatt sal, og jeg bare visste det med en gang. Dette var riktig. Veldig riktig. Vi hadde på en måte en energi oss i mellom. Kjemien stemte. Senere dro vi videre til Ed Sullivan. Vi spilte inn plate i Abbey Road, og for forundrede forbipasserende under takkonserten vår. Vi hadde det gøy. Mellom sangene snakket vi litt. John hadde alltid en eller annen kommentar på lur.

I går fikk jeg prøvd Beatles Rock Band! Tjerand hadde nettopp kjøpt spillet, og spilte gitaren, Andre gjorde en tålelig bra Ringo på trommer, Jan Øyvind hadde groove på bass, og jeg? Vel noen måtte jo ta seg av vokalen også ^_^

Det var gøy, og helt klart et Beatles-spill mer enn et Rock band-spill. Sang-listen var langt fra komplett selvsagt, men det var nok der til å holde på lenge. Høy underholdningsverdi. Og for de mer interesserte var det lydklipp mellom av varierende typer. man følte virkelig at man var i studio når noen, jeg tror det var John, forklarte hvordan et bestemt parti skulle spilles.

Vi spilte fra rundt 17:00 til 01:00 lørdag kveld. Jeg er fremdeles hes i stemmen.

Sommerferien er over...

2009-09-01T00:27:00.000-07:00

...og det har den vel vært en stund allerede. Nærmere en måned.

Her er ting som har skjedd siden sist jeg skrev noe:

Jeg satt igjennom et 12-timers filmmaraton for å forberede meg til den nyeste Harry Potter-filmen, og etter litt kjapp hoderegning har jeg kommet frem til at når neste film kommer må jeg sitte i 15 timer hvis jeg skal få sett alt. Jeg vil tro at det vil ta nesten et døgn å se alt når hele sagaen er ferdig.

Jeg tar med meg alt jeg kommer over av gratisblader hjem nå. Inga er i klippe og limemodus i forbindelse med skolen.

Jeg jobber.

Jeg har endelig funnet Rent på DVD. Jeg så den første gang på kino med Mari et par andre fra Ten Sing Norway-kullet hennes. Vi var alle enige om at den var bra, og gikk ut syngene på "Seasons of love". Dette er flere år siden, og jeg har ikke funnet noen DVD-utgivelse før nå. Utfra sånn jeg har forstått det er den ikke engang trykt opp for salg i Norge. Platekompaniet måtte importere dem fra England. Inga likte filmen ^_^ Tror det er et av innkjøpene mine som vil bli godt brukt.

Jeg og Inga spiller MapleStory Europe.

En familie jeg laget i Sims 3 er lastet ned 50 ganger. En sko inga laget er lastet ned mer enn 350.

"I had an encounter with a lvl 15 dentist and got a penalty for -2 wis." eller oversatt til norsk. Jeg var hos tannlegen og trakk to visdomstenner.

Marvel er kjøpt opp av Disney. Jeg vet ikke helt hva jeg føler om det. Blir vel ikke lenge før vi ser en team-up mellom Kim Possible og Power Pack, tenker jeg... Eller kanskje vi finner ut at Fantonald slett ikke har vært Donald likevel, men har vært Howard the Duck hele denne tiden. Eller kanskje den kommende Captain America-filmen blir laget av Pixar... Ikke vet jeg.

3-4 uker.

2009-06-29T05:18:00.000-07:00

Jeg skrev inn "3 weeks" og "4 weeks" i wikipedia i et lite gjennomtenkt forsøk på å finne ut spesielle ting som tok tilnærmet den tiden. Det jeg endte opp med var et album fra Ian Dury & The Music Students, utgitt i 1984 kalt 4.000 weeks, og en treukers jødisk sørgehøytid for å minne tapet av de to store templene deres.

Grunnen til at jeg gjorde dette var for å understreke hvor lenge det er til jeg og Inga får internett på det nye stedet vårt, men nå føler jeg at det er smålig og en smule ubetydelig.

Jaja... vi trenger sikkert uansett såpass med tid for å kvitte oss med pappjungelen. ^_^

Tankeeksperiment

2009-06-16T15:30:00.000-07:00

Hva om det oppstod en konflikt mellom områdene i nordlige og sydlige Polen som eskalerte nok til at landet ble delt til to nye selvstendige navn. Hva ville disse nye landene hete?

Huh...

2009-06-05T14:48:00.000-07:00

Var i butikken for litt siden sammen med Tjerand og Hans Inge da vi hvnet i en meningsløs diskusjon om noe og jeg sa "I'm bloggiong this" i et svakt øyeblikk, så her er det.ukt

Vi stod foran juicehylla og så opp. Vi har tidligere blitt introdusert for smoothien Drikk Frukter 2 og har lurt på hvor eneren er, og i dag fant vi den. Drikk Frukt. Men vi ble litt usikre da det stod påtrykt "nyhet" på sistnevnte. Dette ledet oss inn på tanken om at det kanskje finnes en Drikk Frukter også. At de rett og slett har gått for The Fast and the Furious-måten å lage titler på. På samme måte som vi har The Fast and the Furious, 2 Fast and 2 Furious og nå Fast and Furious, så har Nora en noe ukjent, og muligens avsluttet Drikk Frukter, Drikk Frukter 2, og nå Drikk Frukt, som vi ikke er helt sikre på om er en prequel til de to andre, eller en spin off med bare en av av fruktene med et nytt surrounding cast.

Dager med personlighet

2009-06-05T09:31:00.000-07:00

Jeg vil gjerne dele noen funderinger jeg har hatt om de forskjellige ukedagene. Alle dager er jo forskjellige, og ingenting er absolutt, men jeg har likevel opp gjennom de siste årene merket meg en tendens. Det hele begynte en dag jeg fikk en virkelig smell, noe som førte til at jeg stiftet merkedagen Negativ Torsdag, med følgende beskrivelse.

"Negativ Torsdag er en merkedag som kommer plutselig. Den er mindre forutsigbar enn både påske og pinse, og en haug andre dager som man ikke kommer på før man har tatt en kikk på kalenderen. Den kjennetegnes ved å være sur, gjerne med at man har sovet litt dårlig natta før og våkner til et tomt kjøleskap og en tilsvarende konto, noe som understrekes ytterligere når man senere på dagen åpner postkassa bare for å dra ut en uforutsett regning. Dette er gjerne også den ukedagen da man innser at shampoo-eller balsamflaska er tom, og man har glemt å kjøpe dopapir. På jobb er det gjerne enda mer stressende enn vanlig, og hvis man er i en bransje hvor man må forholde seg til mennesker får man det dobbelt opp, da andre også kjenner dagens negative impulser."

Gjennom nærmere analyser av påføgende tilfeller, eller angrep av denne merkedagen kom jeg også tlå oppdage naturen til dagen før, som jeg har valgt å kalle Naiv Onsdag. Ofte er det nemlig slik at stressende situasjoner på Negativ Torsdag kommer som følge av tabber gjort på onsdag som man ikke er klar over før dagen derpå. Om årsaken er uvitenhet, glemsel eller distraksjoner går for det samme. Likevel er ikke onsdagen en dag man kjenner seg dårlig. Naiv Onsdag er rett og slett en helt brukbar dag hvor man trykt kan legge seg uten å tenke på problemene som oppstår som følge av den. De oppdager man først dagen derpå.

Negativ Torsdag kan av og til slå så hardt inn at det lekker ut i fredagen, og fører til en såkalt "Kjip Fredag". Tross navnet er Kjip Fredag likevel en dag hvor man kan stresse ned, da de negative innflytelsene fra dagen før ikke trenger gjennom hele dagen, bare frem til tidlig ettermiddag. Da begynner dagen å ta seg opp, og man opplever at greiene før kanskje ikke var så ille som det først føltes. Kvelden på en Kjip Fredag lindres gjerne med god kveldsmat til trøst, og underholdning på skjermen, det være seg spill eller TV.

Etter de forestående dagene blir man sliten, og da er det godt man har merkedagen "Doven Lørdag" å støtte seg til. Dette er en merkedag spesiellt for avslappning, og kan være utrolig deilig avveksling til Sosial Lørdag, som gjerne er noe vanligere.

Så kommer endelig Leken Søndag. En dag skapt for brettspill, rollespill og sosiale samlinger av det uskyldige slaget. Kanskje sammen med Sosial Lørdag blandt de beste dagene å grille på.

Etter dette faller vitenskapen bak undersøkelsene mine litt sammen. Jeg vet ingenting om personlighetene til mandager og tirsdager. De er rett og slett litt for ustabile. Men jeg lover å ikke gi meg. En dag skal jeg finne hemmelighetene til disse dagene også. ^_^

Serien over alle serier

2009-06-03T08:43:00.000-07:00

Jeg har bestemt meg for å lage en serie på et eller annet medium. Den skal bli verdens beste og mest orginale. Her er første utkast:

Episode 1: Vi introduseres for seriens store helt. Han finner ut i det en tidligere kamerat som nå jobber undercover som hemmelig agent kontakter ham. Like etter kommer faren hans og forteller ham at han er spesiell, og ikke på den vanlige far til sønn måten. Vi får de første hintene om en fiende i bakgrunnen.

Episode 2: Heltens mor er i banken da den plutselig blir ranet. Episoden går stort sett ut på at vår helt forsøker å redde henne og en jente han liker fra bankranerne. Episoden ender med at alt går bra, ranerne er tatt hånd om, helten oppdager flere spesielle evner, og alle pengene i hvelvet er på mystisk vis blitt borte i alt oppstyret.

Episode 3: Av en eller annen grunn befinner helten og hans familie seg på båttur, da de blir dratt inn i et enormt uvær. Båten lekker, og episoden går stort sett ut på at jenta helten liker prøver å få hjelpemannskaper ut til dem, mens helten sørger for at de overlever til hjelpen kommer.

Episode 4: Seriens helt prøver å manne seg opp til å spørre jenta han liker med på en date. Desverre er han fanget i et timeloop som han ikke kommer seg unna før han har klart en masse små hindringer. Når han endelig kommer seg gjennom det, skifter bildet til en mørk person i et mørklagt rom som ser det som skjer i en monitor. "neste gang tar jeg deg, gadget. Neste gang"

Episode 5: Helten våkner på et mentalsykehus, der legene forsøker å overbevise ham om at hendelsene han har gått igjennom ikke har hendt. Samtidig dras han tilbake av jenta han liker, som endelig klarer å fortelle at hun liker ham også.

Episode 6: Noen har satt fra seg en bombe på skolen og ringt inn trussel til helten vår. Han har fullstendig munnkurv, og må finne bomben i løpet av skoledagen uten å vekke oppsikt, mens han hele tiden blir avbrutt av venner som kommer med sine problemer.

Episode 7,8,9: Jenta helten liker blir kidnappet av henholdsvis en terrorist, en kjærlighetssyk skolekamerat og seriens mørke fiende. Hver gang blir jenta bevisstløs eller på annen måte opptatt når helten bruker evnene sine.

Episode 10: Hjernen til heltens bestekompis blir kontrolert av noen andre, og bare helten klare å se at han oppfører seg rart. På slutten hører vi den mørke fiendens stemme si "now I have proof"

Episode 11 og 12. I denne dobbeltepisoden kommer det til endelig konfrontasjon mellom helten og seriens mørke fiende. Vi finner ut at helten er romvesen/mutant/whatever og at fienden er den biologiske broren eller fra samme vitenskaplige forsøk som helten. På slutten slår de seg sammen da de får øye på en enda større fiende.

Jepp... denne serien kommer til å bli såååå original. Tenker jeg hopper tilbake til bokprosjektet mitt, jeg.

Mye nytt ^_^

2009-05-16T17:27:00.000-07:00

Jeg og Inga flytter sammen. Datoen for det blir 1. Juli. Vi fant et pent sted i en kjellerleilighet ute på Minde som virkelig falt i smak. Spennende, og man kan lese mer om det på bloggen til Inga ^_^

En annen viktig ting som har skjedd er. Bevegelsen min har blitt hørt!

Jepp, fra nå av er det TO Grandiosaer i frysedisken med ekstra tynn bunn. Jeg velger selvsagt å tolke dette som et svar på forespørselen om Grandiosa uten bunn. Vi er ikke helt der enda, men det er et langt steg i riktig retning. Jeg er overbevist om at dette etterhvert vil endre måten folk tenker på, noe som til slutt vil ende i verdensfred.

Ellers har jeg sett litt på hva den interaktive underholdningsbransjen har jobbet med, og til min forskrekkelse oppdaget at det bare er såkalte MMORPGs som er interessante en god sund fremover. Heldigvis virker de svært varierte, og jeg håper på at de tilfører noe nytt til en bransje som mer eller mindre prøver å være World of Warcraft. Champions Online kommer for dem som drømmer om et liv som superhelt, World of Darkness for dem som ønsker å være "the boogyman", Secret World for dem som mener Lovecraft var en barnebokforfatter og Star Trek online for dem som snakker flytende klingon.

Ellers er visst Lord of the Rings Online kommet ut for dem som enten er fan av boka, eller som mot formodning ikke har greid å få filmene helt ut av systemet enda. WoW dominerer fremdeles bransjen, og jeg kan ikke se for meg at noen av de overnevnte vil gjøre stor suksess med mindre folk snart endelig innser at spillet har gjort nok skade, og hopper over til noe som er tilsvarende skadelig, men i det minste nytt og innovativt.

Forever is a long time

2009-05-07T08:06:00.000-07:00

Det er vel noe sånt som 12 år siden det begynte. Duke Nukem hadde allerede vært i flere populære spill. Mannen som fremstår som en kombinasjon av alle harbarka, firkantede mannemenn fra filmene hadde reddet lettkledte damer fra aliens både i side-scroll plattform og 3D. Nå skulle han få et storspill. Et virkelig storspill. Et sånt et som folk ville glede seg til lenge!

Og lenge ble det...

Med arbeidstittelen Duke Nukem forever har spillet vært under utvikling siden 1997. Nå og da har det blitt frigitt bilder fra spillet med bedre og bedre grafikk, og for to år siden kom en trailer for spillet i 3D-animasjon. Hele veien har de kommet med utsagn som "Det kommer snart" eller "det er ferdig når det er ferdig".

Duke Nukem Forever...

Etterhvert ble hypen om det så stor, og så langvarig at folk begynte å bli urolige. Usikkerheten rundt oppstyret skapte spørsmål, og en spillanmelder mente at for å rettferdiggjøre hypen, måtte spillet bli det beste noensinne og kuren for minst to typer kreft.

Vel...

Nå har det altså skjedd. Utvikleren 3d-realms legges ned, arbeidsstokken har allerede mottatt oppsigelsen. Duke Nukem Forever går inn i evigheten som det mest omtalte spillet det aldri ble noe av.

Endelig!

2009-04-30T13:23:00.000-07:00

Det har skjedd, det som for lenge siden ble profetert. Det tok tid, han gav en god fight, men det er over. Han ligger på bakken og kommer seg ikke opp. Det har skjedd!

Gang på gang overrasket han oss med nye navn, og klarte på en merkelig måte å holde dem relatert til fotball. Han strakk seg langt et par ganger, som med syv lange og syv breie, men nå...

I følge den lille ruta ved siden av lederen i det nye pondus-bladet, har Frode Øverli store problemer med å komme frem til et navn til den neste Pondus-boka, og spør leserne om hjelp.

Er spent på hvordan det går... ^_^

En slags kanonisk parodi

2009-04-28T13:56:00.000-07:00

Nå i disse tider (Wolverine kommer på kino i morga) kan det være passende å snakke om Deadpool, en av mange helter og skurker som kommer til å dukke opp på lerretet, og som er figuren jeg har bilde av til høyre for dette innlegget, like over "om meg"-seksjonen. Jeg har ikke sett Wolverine-filmen enda, men bør vel likevel advare om at innlegget kan inneholde spoilers. Jeg aner ikke om den gjør det eller ikke, men du som leser er nå uansett advart.

Deadpool dukket først opp som en noe spesiell skurk i et nokså spesiellt og småobskurt blad, X-men spinoffen New Mutants. Mange likte ham, og etter noen flere gjesteopptredner fikk han sin egen miniserie, og en til, og litt mer. Det viser seg etterhvert at han er et avfallsprodukt av Weapon X, som ga Wolverines klør og skjelett et permanent og uødeleggbart metallbelegg. Han fikk en ekstrem utgave av Wolverines regenereringsevne, i tillegg til at han fra før av var høyst habil med skarpe gjenstander av alle slag. I utgangspunktet ganske kjedelig, men... Da deadpool gikk inn i Weapon X-programmet var han døende av en kreftsvulst i hjernen. Regenereringsevnen han fikk fra dem sørget for å holde denne i sjakk, men det er en permanent kamp som konstant endrer på signalene i hjernen hans, noe som gjør ham en smule uforutsigbar.

Deadpool jobber som leiesoldat under banneret "the merc with a mouth". Han er kjent blandt de fleste heltene i Marvel og dukker opp i forskjellige serier i tillegg til sine egne. Han er dyktig i kamp, og kan klare seg mot de fleste. At han er så godt som umulig å drepe hjelper også på. Men det som ifølge andre i samme univers er det mest farlige er psykobabbelet han kommer med hele tiden. Han er dessuten en av få som vet at han er en tegneseriefigur, noe han av og til refererer til. Andre avfeier dette som den vanlige galskapen hans, noe som gjør at han fint klarer å holde på uten å skape store paradokser i det ellers så velfungerende universet til Marvel Comics. Blandt annet er han stolt av sine gule snakkebobler og tenkebokser, selv om han av og til mikser de to sammen. I en sekvens er det ham som sier/roper ut alle lydeffektene rundt seg, inkludert eksploderende bomber, lyden av luftmotstand i det han blir slengt bortover gaten og lignende.

I tillegg blir han gjerne brukt som eksempel på hva en ekte helt ikke skal være.

Undring

2009-04-07T16:24:00.000-07:00

Jeg innser at filmen er godt over 40 år gammel og at noen sikkert har påpekt det tidligere, men er det ikke litt rart, urovekkende og en smule fornærmende når nonnene i Sound of Music synger "How do we solve a problem like Maria" i bryllupet hennes?

Edit:

Fikk nettopp en deja vu-følelse. Har jeg skrevet om dette før? Jeg vet jeg har tenkt det før, men...

All skryt til lange filmer med nok selvinnsikt til å legge inn et "intermission", forresten.

Mathjørnet 2. I dag: noe stæsj jeg rota sammen i et kreativt øyeblikk

2009-03-15T17:10:00.000-07:00

Jeg har som enkelte har blitt oppmerksomme på blitt bedre og mer interessert i kjøkken og relatert utstyr. Jeg har kommet til at jeg liker å lage mat, og da gjerne finne nye ting å lage. I dag var det brettspillkveld hos meg, hvor jeg serverte burgere først, men de har jeg allerede fortalt om. Tidligere i uka prøvde jeg derimot noe nytt.

Til dette trenger man:

Bunn:
4 fullkornslefser som flettes sammen til en stor flate. Gjerne sånne man bruker til wraps eller taco, men pass på at man bruker fullkorn. Alt annet er jo usunt ;p

Fyll:
Tacosaus (jeg bruker hot, men medium eller mild funker sikkert også, i likhet med annen tomatbasert saus.
1 stor champingon i skiver
1/2 løk
en liten boks mais
revet ost
paprika i biter eller strimler eller hva man nå liker
tacokrydder
en halv kopp vann
byggris (jeg var i butikken samme dag som jeg skulle lage det og lurte på hva jeg skulle bruke i stedet for kjøtt, da jeg gjerne liker å dele fruktene mine gastronomiske ferdigheter med Inga. På et eller annet tidspunkt stirret en boks byggris opp på meg. Jeg er fremdeles ikke sikker på hva det er for noe, men fullkorn var det ihvertfall og det fungerte).

Kok byggrisen som anvist på pakningen mens du gjør klar bunnen. Hiv på alt i den rekkefølgen som føles mest naturlig (Saus først. Alt utover det er opp til den enkelte). Stek byggrisen når den er ferdigkokt(vent litt... var det byggris, eller var det rugris? Nå ble jeg sannelig litt usikker). Hell på tacokrydder og fyll på med passe mengde vann slik at krydderet bedre tas opp av bygg- (eller rug)risen (eh... vent igjen. var det havreris det het?). Sørg for at det ikke svir seg. Når hveterisen(?) er ferdig, fordel utover over resten av fyller før du strør på noe ost.

Sett i ovnen, la den stå på 225´ til den er ferdig.

Jeg lurer på om jeg skal kalle det en vegetarisk taco/pizza hybrid med et ubestemmelig kornsortrisfyll, men jeg er litt erdd for at det blir et litt vel langt navn når jeg engang skal redigere kokeboka mi.

Mathjørnet, I dag: hamburger.

2009-03-05T14:43:00.000-08:00

Til dette trenger du en blanding av ting du allerede har, og noen ting du må i butikken for å kjøpe.

Bruk stavmikser eller noe tilsvarende til å lage en purè av litt løk og noe frisk chili. Tøm purèen i en bolle, hvor du også slenger i en pakke kjøttdeiglignende masse og en bunch med litt forskjellig krydder. Bland det hele sammen med en håndmikser, mens du tilsetter litt vann og en dæsj av hva du nå måtte ha liggende av mellignende kornbaserte substanser. Her gjelder det å være nøye på at du bare får i akkurat litt.

Lag seks karbonader som du steker etterhvert som du lager. De siste karbonadene blir helt sikkert mye mindre enn de første, men det gjør ikke så mye. Man er jo tross alt mye mer sulten i begynnelsen enn man er på slutten, så da orker man sikkert ikke en stor en uansett. Ellers på burgeren passer det med et par skiver løk, noe paprika, og salatblader. Løp på butikken for å kjøpe hamburgerbrøene som du glemte når du var der før du smører på noe tomat- eller tascosaus på den ene delen, og hamburgerdressing eller lignende på den andre. Glem alt du har hørt om ketchup og sennep. Smell det hele sammen, og kos deg resten av kvelden. Denne retten passer til mange personer, men oppskriften må muligens økes litt hvis det blir flere enn tre.

Huh... Javel?

2009-03-02T09:41:00.000-08:00

Jeg ble forbauset og litt støtt når Nintendo valgte å kalle den nyeste konsollen sin, som til da hadde den heftigste arbeidstittelen hittil, for Wii. Jeg vet ikke helt, men den store stormen av pubertalhumoristiske latterliggjøringer av navnet sier meg at jeg ikke var helt alene om det.

Nå er jeg blitt vat til det, og må inrømme at jeg liker både navnet og maskinen helt til jeg for ca ti minutter oppdaget at det finnes en spillerelatert sykdom som i engelske fagkretser har fått tilnavnet "Wii-knee".

Her er en artikkel der den, og en lignende playstation-relatert sykdom blir omtalt.

Løse føtter

2009-02-28T19:01:00.000-08:00

Noen av mine største og beste minner fra tiden på Framnes kan kobles til en film.

Jeg vet ikke helt hva det var med den, egentlig. Har prøvd å finne det ut, og kommet med noen gode teorier. Det kan ha vært en av mine venner, som mer eller mindre hadde diktet opp handlingen på nytt ut fra tittelen da han fortalte om den før den skulle vises på storskjerm i gymsalen. Hans tolkning var at filmen omhandlet en gutt som fikk revet av seg det ene benet etter en bilulykke, og prøvde å få tilbake livet sitt slik det hadde vært før ulykken. Jeg er stygt redd for at han i et svakt øyeblikk hadde prøvd å kopiere min egne evne til å forutse handlingen i filmer, med et noe mindre nøyaktig utfall.

Problemet med den teorien er at filmen på måte ble vårt kulls kultfilm. Mye av musikken vi brukte i russerevy og andre arrangement er ting vi har hentet derfra. Så mens min venns forhåndsanmeldelse selvsagt hjelper på, så forklarer det ikke de andres fasinasjon med filmen.

En annen teori har med gjenkjennelse av situasjon å gjøre. For selv om det ikke ble håndhevet like sterkt begge steder, kjempet vi elever mye den samme kampen som heltene i filmen, mot mer eller mindre de samme fordommene og autoritetene. Vi ønsket å si ting på vår måte, men fikk ikke lov fordi det var "feil". Derfor gikk vi i mot dem på den beste måten vi kunne, nemlig å leve oss inn i den samme kampen i et univers hvor vi var sikret seier.

En tredje teori, og muligens den beste er at filmen har kompakte gamle kassettspillere som er kraftige nok til at alle inne på en kafè, utenfor på parkeringsplassen og hele området rundt kan høre musikken klart og tydelig.

Jeg snakker selvsagt om "Footloose", og grunnen til at jeg tar det opp, er at Hollywood holder på med en remake nå som skal komme ut til neste år. Med Zac "generic boyband-looking guy" Efron i hovedrollen som Ren MacCormack.

Superhelter igjen.

2009-02-18T11:37:00.000-08:00

I går leste jeg om en film som er under planlegging. Denne skal handle om Green Arrow, en grønnkledt bueskytter som ikke må forveksles med Green Lantern eller Green Hornet, eller noen andre av de grønnkledte superheltene i DC-universet. Ikke Robin Hood heller, for den del. Selv om den fysiske likheten riktignok er slående. Det jeg fant interessant med nyheten var at ut fra ideen skulle vi bare få se Green Arrow i de første 10 minuttene av filmen, før fokuset skal gå til et fengsel for skurker med superkrefter som hans alter ego Oliver Queen skal rømme fra. Hvis noen av de mer nerdete anlagte kjenner igjen navnet, er det nok fordi han stikker innom TV-serien Smallville innimellom. Jeg må innrømme at jeg ikke vet helt hvem mannen er og hva han gjør, rent bortsett fra at han er grønnkledt, har bukkesjegg og liker å leke med pil og bue, men en superheltfilm hvor man får se helten som superhelt kun i ti minutter er verdt et hevet øyenbryn, om ikke annet.

Kan forresten folk snart slutte å kritisere den nyeste Indiana Jones-filmen for å ha lagt inn aliens som guder for gamle sivilisasjoner? Tidligere filmer om mannen inneholder Den hellige Gral som for anledningen gjør dødelig gift om til ungdomskilden, Arken hvor de ti bud ble oppbevart som i denne utgaven skyter laserstråler, og mystiske gule steiner som blir til magisk kraft hvis man roper ut et kommandoord. Det eneste utypiske med filmen var at Indiana Jones overlevde en atombombeeksplosjon ved å hoppe inn i et kjøleskap.

Opprørsånd og revolusjon!

2009-02-02T18:54:00.000-08:00

Jeg har laget min første facebook-gruppe.

Det var et hardt valg, som krevde lang tenketid. Skulle jeg virkelig ta steget inn blandt dem? Men saken er for viktig. Jeg kunne ikke bare holde mine meninger for meg selv lenger. Jeg har gjort som så mange andre, og oppfordret til forandring. Vi kan ikke la denne uretten ligge, i stedet tar vi ordet i vår munn og går til makta! Vi er allerede flere enn jeg hadde regnet med på så kort varsel, og flere skal vi bli. Vi gir offeret i saken et ansikt, og vil bruke det for alt det er verdt. Nå er det nok!

Vi kjemper for friheten til å velge, for stil, styrke og den demokratiske kraft.

Vi slår et slag mot karbohydratene, og for alle dem som hver bidige fredag sliter med å pelle bort det de ikke liker på pizzaen. Vi går inn for den eneste riktige feilfrie grandiosaen.

En grandiosa uten bunn!

Takk for meg.

Årets mote

2009-01-08T13:22:00.000-08:00

Har studert folk mye i det siste. Trender og sånt. Prøvd å finne hvor vi er på vei i motebildet utover i år 2009 og videre. Gjennom knallhard tenking, drøfting med andre og diverse oppdagelser har jeg kommet frem til følgende tips for månedene fremover.

Først og fremst når det gjelder stil og denslags. Hiphop er på vei ut. mange vil si det er ren ønsketenkning fra min side, men tegnene er der. Folk liker å være annerledes, og kanskje en smule rebelske, og hiphop er blitt altfor akseptert i dagens samfunn. Det er ikke ekstremt nok, lenger. Når det er sagt er også slutty look ut, av de overnevnte grunnene. Det er ikke in å være soss, goth spiller på sin siste streng og emoene har begynt å bli voksne nok til å forstå at de trenger begge øynene for å ha skikkelig dybdesyn. Nybohemene har vel egnentlig aldri vært in, og kommer neppe til å være det i år heller, da det hovedsaklig dreier seg om å skape sin helt egne stil, og det er begrenset hvor mange forskjellige temaer man kan ha før man plagierer noen andre. Nei, i år handler motebildet om å komme tilbake til mainstream. Vi prøver å gi mannen i gata et ansikt, å nærme oss det uoppnåelige, det normale. I år handler det om å skape seg en tilhørlighet blandt folket, å kunne passe inn, å være sånn halvveis anonym på en måte folk legger merke til. I år skal man finne seg selv i en flokk med andre som til forveksling ligner.

Nerdene kommer selvsagt fremdeles til å kjøpe alle klærne sine fra butikker som Outland, Avalon og thinkgeek.com. De vet jo ikke bedre, stakkarene...

Ellers har jeg stor tro på at lys kan komme til å bli populært etterhvert som månedene kommer fremover. Etter en lang og mørk vinter vil folk ønske lyset velkommen, og gjerne kle seg lettere, for å få fullt utbytte av det. Generøse mennesker vil jo helst ikke at øynene skal være den eneste delen av kroppen som tar imot lysets gave. Hele kroppen har jo tross alt utbytte av dette fenomenet.

På grunn av finanskrisen vil nok flere drikke mer vann enn brus, juice, melk og alkoholholdige drikker, men fordi vi tross alt lever i et land med flere og flere snobbete vaner, vil mer og mer av vannet drikkes fra flaske.

Tegneserier vil holde seg populære. De har fått mer og mer aksept i de øvre sosiale kretser de siste årene, og jeg mistenker at dette er året vi endelig vil få se menn i dress og stresskoffert med en tykk tegneseriebok mellom hendene når man sitter på bussen. Ikke bare på grunn av tegneserienes økende aksept, men også på grunn av miljøets status i 2009. Den økende interessen for miljø vil tvinge flere inn på buss eller sykkel. Bilen er snart ikke lenger å se på som et statusobjekt, men en byrde på samfunnet. Som følge av dette vil folk også få bedre helse, da løping etter bussen har vist seg å være svært bra for hjertet.

Det var mine spådommer for året. Takk for meg.

Godt nyttår, og gode nyttårsforsett

2009-01-03T11:55:00.000-08:00

Tenkt mye på dette, og funnet ut at i løpet av år 2009 vil jeg gjøre følgende, i noe tilfeldig vanskelighetsgrad:

- Kjøpe klær. (Jeg garanterer at jeg iløpet av år 2009 vil kjøpe klær. Minst en gang.)
- Trene. (Jeg ser for meg at jeg kommer til å gå ganske mye i 2009. Frem og tilbake til jobb, f.eks.)
- Spise sunnere. (Det burde være forholdsvis enkelt. Så får jeg heller definere hva jeg skal spise "sunnere enn" senere.)
- Kun kjøpe snop og brus på lørdager. (Det blir vanskelig å rasjonere, men hvis jeg kjøper nok, holder det sikkert i syv dager.)
- Planlegge innkjøpene mine bedre. (Og unngå å dra med seg hele butikken med unntak av den ene vesle saken du gikk ut for å kjøpe? Galskap! Men greit, hvis du insisterer.)
- Lage mer av maten min selv (Frossenpizza i ovnen teller visst ikke, så jeg får begynne å bli kreativ. Lurer på om det teller hvis jeg legger på litt ekstra ost og løk?)

Det burde holde for i år tror jeg. Man skal jo ikke overdrive heller. Hvem vet, kanskje jeg klarer å holde dem uten å måtte ty til ferdiglagde smutthull også?

10 ting om meg selv

2008-12-09T14:05:00.000-08:00

Kjedeblogging? Ikke helt min greie, men for all del. Liv Grete utfordret, og jeg tar vel imot denne ene gangen, så får heller de som leser dette og føler seg inspirert til å anse seg som utfordret av meg være det samme, og skrive ti ting om seg selv.

Jeg er da også ellers stor fan av lister.

Så, uten noen særlig lenger introduksjon (den har da ellers vært lang nok)...

1. Jeg er ikke singel. Det er bare å beklage overfor alle dere tenåringsgroupies der ute. Denne mannen er snakket for. Ingas fantastiske samlinger med ord finner dere forøvrig lenger nede og til høyre, like i nærheten av min søsters og Maris blogger.

2. Jeg blir av en eller annen grunn ansett som datakyndig av mange. På jobb er det ofte meg folk spør etter når det er dataproblemer. Dette gjorde de allerede før jeg ble supervisor, til tross av at de fleste problemer som oppstår enkelt kan løses ved å trykke alt+tab, skru på pc-skjermen, og i enkelte tilfeller koble i kontakten sånn at maskinen får strøm.

3. Jeg liker små dubeditter. Jojoer, astrojax (som høres fryktelig nerdeharry ut, men som... ok, det er kanskje litt nerdeharry), snurrebasser, sjongleringsballer ogsåvidere er knall!

4. Jeg har i løpet av livet spilt på følgende: Amiga, Commandore 64, Sega Master System II, Nintendo, Sega Mega Drive, Super Nintendo, Playstation, Nintendo 64, Playstation 2, X-box, X-box 360, Playstation 3, Nintendo Wii, Gameboy, Gameboy color, Gameboy advance, Nintendo DS og PC.

5. Jeg liker også å spille brettspill. Lenge siden det har blitt så mye av det nå. Jeg lærte meg sjakk som 7-åring, og har enda ikke gått helt lei av spillet.

6. Jeg prøver å lære meg selv å spille bass. Jeg og Bjarne Fredrik hadde en ide som vi kalte Elektrobotnika, som skulle være et coverband. Vi skulle bare covre (går det an å si "covre", eller heter det noe annet?) themes fra 80- og 90-talls amerikanske tegnefilmserier.

7. Jeg liker tegneserier. Jeg kunne utdypet og spesifisert, men det der bare plass til ti punkter på denne lista, og de skulle handle om meg, ikke nødvendigvis om tegneserier.

8. Jeg er kristen. Ja, jeg tror faktisk at Jesus gikk på vannet, og at han gjorde vann til vin. Jeg skjønner ikke hvorfor det er de tingene som folk velger å spørre om, som om det skulle være mer utrolig enn at jeg tror Gud skapte hele universet...

9. jeg er avholds. Det betyr at jeg ikke drikker alkohol. Men jeg drikker brus og kullsyreholdig vann. Veldig glad i brus og kullsyreholdig vann. Og juice. Jeg liker juice.

10. Jeg er nerd. Veldig nerd. Jeg liker å lete etter D.U.C.K. i Don Rosa sine donald-historier, at det finnes en sesong 8 av Buffy: The Vampire Slayer i tegneserieform, at Marvel har begynt å gå mer inn i hollywood og dermed selv ta kontrollen over hvordan filmene om superheltene deres blir, og at skaperen av tv-serien Babylon 5 egentlig ikke ville ha navnetrekket sitt på bladene hvor Spider-man inngår en pakt med en demon hvor betalingen er ekteskapet mellom ham og Mary Jane.

Ekstrem retro

2008-11-27T15:44:00.000-08:00

80-tallet har vært in siden begynnelsen av 90-tallet, 60 og 70-tallsrock er fremdeles populært og mørkkledte mennesker verden over henter inspirasjon fra barokk og viktoriansk tid. Likevel, det blekner lit mot det bt.no skriver om her.

Spill

2008-11-07T17:22:00.000-08:00

Ooh! Er det... Ja, jeg tror det er... Jepp, ganske sikker nå... Det er ei ny liste!

Denne gangen handler det om spill! Ingen spesiell grunn til det egentlig, men i disse MMO-tider føler jeg fokuset fjernes mer og mer fra spill som fortellermedium. Joda, de finnes der ute de også, og det finnes vissnok spillere av MMOer som rollespiller i stedet for grindfesting, men næh... Jeg liker litt walls of text i mine spill. Gjerne med stemmer også, men spillet skal kunne føles som en interaktiv bok for at jeg virkelig skal kunne nyte det. Så her er min favorittliste over slike spill, uansett sjanger, konsoll og årstall. Som vanlig i ingen spesiell rekkefølge.

PC:

Jeg var der da det første Heroes of Might and Magic-spillet kom ut. Spilte det ikke så mye, men så på når en noe eldre nabo holdt på med historiedelen. Uten å egentlig være noe spesiellt stø i engelsk, kunne jeg med en gang se at dette var noe ganske unikt. Siden har jeg i hvertfall testet ut, om ikke fullført, historiedelen i alle spillene i serien fra 1 til 5. Strategielementet blir viktigere, og de forskjellige rasene blir mer og mer balanserte etterhvert, men det er fremdeles mye utvikling på historiedelen også. I tillegg til hovedhandlingen, finnes det også mange enkeltscenarier med sine egne små fortellinger, som for eksempel "battle of the sexes" fra Heroes 3, hvor kjønnene blir karikert på det styggeste, og det fortelles hvordan den ene klarer seg uten den andre.

Jeg var der også for Red Alert og Command and Conquer gjennom den samme naboen. Dette var også strategispill, men i motsetning til Heroes, som var et turbasert spill, var disse mitt første møte med sanntidsstrategi. Har stort sett ikke vært veldig flink på å tenke strategi fort, så jeg foretrakk fort å se på når Sjur spilte historiedelen. Jeg kjøpte nylig en billig samleboks med samtlige spill fra serien som ble laget det første tiåret, og de holder fremdeles mål. Command and Conquer handler om en fremtid der en kapitalistisk verdensallianse kjemper en tapende kamp mot en stor terroristgruppe om Tiberum, som er en nyoppdaget ressurs som har begynt å vokse frem diverse steder på jorden, mens Red Alert spillene handler i første omgang det som ville blitt andre verdenskrig om Einstein hadde funnet opp en tidsmaskin og dratt tilbake i tid for å drepe Hitler mens han enda var student og ukjent maler. slik jeg forstår det handler nummer 2 om fortsettelsen av dette, mens i nummer 3, som er ute nå, har kommunistene som tydligvis tapte en grusom kamp i forrige spill, sent folk tilbake i tid igjen for å denne gangen drepe Einstein like etter at han drepte Hitler. Det fantastiske med disse spillene er de utrolig stereotype skuespillerprestasjonene mellom oppdragene. Det er gøy! ^_^

I Civilization skaper du mer eller mindre din egen verdenshistorie. Det er forsovidt nok til å havne på denne lista, men jeg har ikke så mye mer å si om det egentlig...

Star Wars: Knights of the Old Republic er det spillet som fikk meg til å sette meg ned for å se den opprinnelige Star Wars-triologien. Jeg hadde sett de to første filmene fra prequel-triologien, og vært borti Jedi knight og et par andre uten å bli videre imponert, så jeg var skeptisk. Knights of the Old Republic har handling rundt 2000 år før filmene og har skapt sin helt egne setting innenfor universet (jeg ble overlykkelig da jeg forstod at jeg slapp å se den stygge masken til Darth Vader. Jeg forstår at den har blitt et ikon, men det finnes grenser for hvor sjarmerende ond, mekanisk pusting kan bli)

Vampire the Masquerade: Bloodlines er et spill jeg fikk til bursdagen av Toni for noen år siden. Jeg følte jeg egentlig hadde vokst av meg hele facinasjonen for vampyrer og denslags, men jeg ga det en sjanse en uke jeg hadde fri. Nå, et par år etter, har jeg hele Buffy the vampire slayer på DVD og Kindred: the embraced, som er en lavbudskjetts tv-serie basert på samme univers som spillet er laget i. I et av de første oppdragene skal man drive ut et spøkelse fra et hotell tydelig inspirert av Stanley Kubrics the Shining, og man merker hele tiden hvordan Vampyrer med høyere rang manipulerer deg til å gjøre ting for dem mer enn å faktisk forlange eller betale deg for å gjøre det.

Portal er et puslespill. Et førstepersonskyter-puslespill. Man er bevepnet med "the Aperturer Science portable portal device" som skyter ut blå og oransje portaler. Man går inn den ene, og kommer ut gjennom den andre. Spillet har en god fysikkmotor, og det utnyttes til fulle. "Speedy thing goes in, speedy thing goes out" og så videre. Spillet har tre figurer av viktighet. Deg selv, som man bare kan se gjennom portaler. En kvinne i tyve-tredveårene i orange fangedrakt og med støtdempere på bena slik at hun skal kunne tåle store hopp. GLaDys, en datamaskin med en sarkastisk mørk streak som forteller deg om testene du skal gjennom ("Unfurtunatly, the next room is under maintenence, instead we'll use this shooting range course for battledroids. We apologise for the inconvenience.", "This room is unsolvable, please make no attempt to solve it"). Siste figur er "the aperture science weighted companion cube". Man får den i begynnelsen av et oppdrag, og skal ha den med seg gjennom hele oppdraget frem til slutten av det, da man får beskjed om å destruere den. Når man er ferdig med oppdraget, kommer man av og til innom rom hvor tidligere test-subjects har skriblet ned kjærlighetserkleringer til Companion Cube. ("The weighted companion cube will not leave you, betray you or say you're ugly, even tough you are", "The Aperture Science Weighted Companion Cube does not speak. However, should it do so, we advise you to disregard its advice."

Konsoll:

James Bond: Goldeneye er det eneste Førstepersonskyterspillet jeg virkelig liker. God historie, våpen man kan treffe ting med... hva er det å ikke like? Spilte det mye på Nintendo 64 sammen med Ivar hjemme. Til og med Flerspillerdelen er ok.

Legend of Zelda: Ocarina of Time er spillet jeg kjøpte sammen med min egen Nintendo 64. Fine historien og handlingen... ^_^

Final Fantasy 6-10. Spilte disse mye på sene kvelder og helger på Framnes sammen med Toni. Det vil si, jeg spilte FF, han spilte Planescape Torment, Fallout 2 eller noe i den stilen på PC, mens jeg satt med PS2-en hans. Det ble mye 80-tallsmusikk, og prating gjennom disse timene. Savner igrunnen det.

Super Mario 64 fulgte med Nintendoen min. Gøy! Målgruppen er sikkert hakket under der jeg ligger, men jeg liker å se på det mer som en klassiker med bred appel, og jeg er visst ikke den eneste som gjør det.

Aii... Det ble en mye lengre liste enn jeg hadde regnet med. Kanskje best jeg slutter nå.

Nei, vent. Funcom! Den Lengste Reisen og DLR: Drømmefall er fantastiske spill med god historie. Gameplay har noen svakheter, men ikke nok til å trekke ned den fantastiske historien og stemmegivningen. Dreamfall chapters kommer til å bli det første kapittelbaserte spillet jeg kommer til å spille. Når det kommer ut. En gang.

Skrivesperre

2008-11-03T14:18:00.000-08:00

Jeg sliter litt med skrivesperre for tiden. mye som skjer rundt meg, og det er lenge siden sist jeg hadde et så aktivt sosialt liv. Det skulle vel egentlig bety at jeg ville ha mer å skrive om enn mindre, men siden bloggen min alltid har vært mer av en tankebank enn en dagbok, så blir det vel ikke det likevel.

Nuvel. Jeg har blandt annet benyttet mye av den siste tiden til dype diskusjoner om viktige temaer, og har valgt ut et av disse for å lage en ny liste, ganske ulik den om filmene for to poster siden.

Den skal handle om brus.

Jeg har nemlig fått det bemerket at jeg på en eller annen merkelig måte klarer å komme på feiringer/fester med alkoholfri drikke ingen av de tilstedeværende har smakt før. Jeg liker å introdusere folk for nye ting, så dermed... brus.

Aller først ut er Oscar Syltes brus med ananassmak. Inga har allerede blitt introdusert for denne, takket være utflyttermoldenseren som har tatt over som butikksjef på Rema 1000 i Nygårdsgaten. Mange, mange gode minner er knyttet til ananasbrus...

...selv om mestringsfølelsen av å sitte for seg selv med en iskald Eplerose på en holme ute i ulsteinvik etter ei overlevelseshelg var enorm. Jeg hadde nettopp fått i meg en ordentlig utendørs tacomiddag og var stappmett, da jeg endelig ble sendt ut på et siste solooppdrag. Slapp av, drikk brus, og tenk gjennom hva du har fått til i løpet av helga. God følelse, og brusen var ikke vond den heller. Jeg ønsker Brænne bryggeri alt godt.

Hjemme i Bergen er det Hansa som gjelder. Eller nærmere bestemt, Hansas grapesoda. Schweppes har også en, men den er ikke like god av en eller annen merkelig grunn. Kan ha noe med at deres sikkert egentlig er ment som blandevann. Ikke at det hindrer Schweppes lemon fra å være en av mine gamle favoritter, som jeg nå og da vender tilbake til.

Jeg liker ikke Coca-Cola company. Jeg har i større eller mindre grad boikottet dem siden jeg var 16, og bidro til at Cola-automatene på skolen forsvant. Likevel... Urge er godt. Det er veldig godt... Og det lages og distrubiers visst bare i Norge. Det var bare her brusen ble populær.

...og jeg liker Mozell-reklamene. Brusen kan ikke hamle opp med eplerose, som er den soleklare eneren på eplebrus, men det er en god erstatter.

Lang tid, null post, mye liv

2008-10-20T03:05:00.000-07:00

Det skjer ting!

Jobber fremdeles på Respons, og verdensøkonomien ser ut til å ha blitt utrolig syk, men fremdeles. Her er en liten liste over nevneverdige ting jeg har gjort den siste tiden:

Jeg har sett Mamma Mia på kino. Den var mye bedre og langt mer underholdende enn jeg hadde trodd på forhånd.

Jeg fant ut at laptopen min defragmenteres av seg selv hver uke.

Jeg har sett Hackers på en stor LCD-skjerm.

Jeg har sett Cats på en mye mindre, men fremdeles ikke helt liten klassisk TV-skjerm.

Jeg har spist vegetarisk taco for første gang.

Jeg har spist utehamburger for første gang siden "the texaco-incident" i -05

Jeg har vært på Vilvite-senteret og sett masse utrolig kule ting.

Jeg har vært på fretex og funnet meg en lilla skjorte som passet meg perfekt og som så mye bedre ut enn den jeg hadde lyst på dagen før som kostet 600kr mer.

Jeg har gjort alt over sammen med kjæresten min Inga, som er ei utrolig pen, hyggelig, talentfull, snill, flink, engasjert og spesiell jente.

Og jeg har for første gang vært på en interiørbutikk fordi jeg følte for det. Sengesettene og håndklærne jeg kjøpte er riktignok sorte, men jeg føler det er en slags begynnelse på voksenhet.

Favoritter

2008-10-01T05:05:00.000-07:00

Jeg har prøvd å lage meg en liste over mine favorittfilmer. Det startet litt som to eller tre uavhengige diskusjoner jeg har hatt om temaet de siste par dagene, og endte med at jeg etterhvert følte for å lage noe litt offisielt. Så her er første utkast, med begrunnelse og i ingen spesiell rekkefølge.

Forrest Gump må med. Tom Hanks gjør sin beste rolle noensinne og alt av effekter, timing, dialog og spill funker som det skal. Alt funker, så jeg kan egentlig ikke trekke frem noe. Gump er ikke smart, men han har en optimisme som... ja.

Hackers hører også hjemme. Sone 2 utgaver av filmen er så skjeldne at de er å regne som samleobjekt, så jeg har amerikansk opptrykk. Kostymeavdelingen har tatt helt av i filmen, og manusforfatterne viser en total mangel på forståelse for hva som går an å gjøre med en ISDN-linje og et tastatur, men det er gøy.

Matrix: Enda mer hacking, med konsekvenser hovedsaklig i cyberspace.Filmen er en frittstående genistrek som blir mye mindre genial hvis man ser den i sammenheng med oppfølgerene. "To enjoy this movie, you have to realize the truth. There is no sequels."

Sin City: Robert Rodrigues og Frank Miller jobber sammen om å filmatisere tegneserien til Frank Miller. Det ser ut som om de har brukt tegneserien som storyboard og latt det stå til. Tre historier om tre menn som er litt mindre gale og onde enn alle andre menn i byen.

Dark knight: Det gjør litt vondt å plassere en så ny film på lista. Men den fortjener det. Heath Ledger som Joker gir meg frysninger. Filmen er ekstrem, og Batman er en dyp kontrast til "speidergutten" Supermann.

Stardust: En romantisk komedie satt i en actionfylt fantasyverden. Basert på en bok av Neil Gaiman, og handler om en mann, ei stjerne, prinser som konkurrerer om hvem som blir konge, og hekser på leting etter evig ungdom.

Frihetens Regn: Fengselslivet og rømningsforsøk og Morgan Freeman, Hollywoods koseligste mann.

Shaolin Soccer: Kinesisk overdreven kampsport-skole melder seg på en fotballturnering. I finalen møter de regjerende mester "Team Evil" som har blitt pumpet fulle av "American drugs". Samme gjeng som står bak Kung Fu Hustle.

Det tror jeg er det. Sånn foreløpig, i det minste.

Hva man finner ut når man er syk.

2008-09-22T15:28:00.000-07:00

Det er et eller annet med å være syk. Jeg kan ikke si jeg liker det noe særlig, men det tvinger deg på en måte til å roe ned og tenke. Jeg har jobbet mye i det siste, og folk rundtom har vært stresset. Dette gjaldt for Raptus, og det gjelder for Respons. Selv... Jeg sliter litt med å henge med på alt det der. Det er mulig det har sammenheng med at jeg var mye mer stresset mens jeg studerte, men jeg føler meg ganske rolig stort sett som supervisor på jobb. Så lenge jeg har en halv time til å forberede med, i det minste...

Men tilbake til det å være syk. Vanligvis skriver jeg en stund før jeg setter meg inn hos Tjerand når jeg ikke er på jobb. Andre ganger blir det til at jeg turer nedover til Bjarne Fredrik de timene i uka begge har fri samtidig. Men nå når jeg var syk... Vel, jeg ble godt kjent med youtube.

Utover det fant jeg ut at jeg skulle se litt nærmere på religiøsitet hos X-men. Jeg har tidligere, i langt mer seriøse og karaktergivende situasjoner enn dette brukt X-men til å illustrere Decartes og "en eller annen fransk fyr som jeg ikke kommer på i farten"s uttalelser om hva "jeget" er, og de har alltid vært amerikanske tegneseriers store anti-hat flaggbærere, om det nå skulle gjelde rasisme, homo-hets eller nettopp religiøs forfølgelse. Så jeg tenkte det kunne være interessant å finne ut litt.

Og det gjorde jeg. her er en side hvor man finner ut hvilken trosretning superhelten du heier på tilhører, hvor sterkt definerende troen er for karakteren, og hvor man kan finne bekreftelser på dette. Disney er visst ikke tatt med, men det er kanskje like greit...

Uansett, utrolig hva man finner når man er for sliten til å gjøre noe annet.

Jobbvekster

2008-09-16T14:08:00.000-07:00

Jeg har nå gått inn i rekken av folk som har fått en plante oppkalt etter seg. Planten, har jeg fått vite, er Pachira Aquatica-typen og trives i lyse og solrike områder, drikker lite vann, og må tilsettes næring ca en gang i måneden.

Den ble først oppdaget på IKEA for noen uker siden, og ble tatt med til Respons for å se om den kunne trives der. Det var forøvrig også her planten ble døpt under en uhøytidlig seremoni ledet av ivrige ansatte, og påsatt gul post-it navnelapp.

Den heter altså Erling, og er så vidt meg bekjent den eneste navngitte potteplanten på Respons.

Raptus-helga, en oppsummering

2008-09-14T18:18:00.000-07:00

Fredag:

Opp tidlig for å være med på oppriggingen, som hadde blitt ferdig kvelden før mens jeg var på jobb. Ble sittende på pauserommet sammen med en gjeng andre frem til vi åpnet 15:00.

Tok imot penger og delte ut små papirlapper

Stod dørvakt på det jeg tror var et par veldig interessante foredrag. Stod på feil side av døren, så jeg kan ikke si meg helt sikker, men...

...fikk heldigvis avløsning innen duellen mellom Thierry (som jeg hele tiden feilstaver navnet til, så ikke følg mitt eksempel) og Mike Collins. Thierry er en klovn. Utrolig morsom fyr som vet hvordan man lager liv. Mike Collins er på den andre siden en relativt stille, rolig mann som man ikke skulle tro ville finne mye til felles med førstnevnte. Frem til han begynner å tegne. Stakkars Kim Holm prøvde å være ansvarsfull programleder, og endte opp med å bli taperen i duellen mellom Mike og Thierry

Lørdag: Ble noen signeringskøer og noen dørvakt-timer hvor en av dem var for Mads Eriksen. Det ble mye utstyrsteknisk, og forklaring om hvordan han går frem når han lager striper.

Utpå kvelden ble det stort festmåltid på Hotell Holberg, eller hva det nå heter. Eirik bad om et oppfriskningskurs i bordetikette, som jeg hadde lært ham litt om året før. Jeg aner ikke hvorfra jeg har snappet det opp selv, men kunnskapen ligger der og er tilgjengelig de ytterst få gangene jeg får bruk for det. Dette skulle vise seg å ikke ha mye å si denne gangen. Thierry satt like ved, og hadde fått en kraftig energiboost etter maten. Jeg lurer på hvordan han kan ha vært i ungdomsskolealder... Sånn han er nå, er det umulig å ikke smile bredt hver gang han kommer inn i synsvidde.

Søndag:

Stod og passet signeringskø for Andy Capp-tegner Roger Mahoney. Var sånn delvis dørvakt for det stadig synkende antall tilskuere på årets avslutningsshow, som virket en smule dårlig planlagt, så jeg lurer på om det kanskje var nettopp det at de hadde noe noe større på gang som ble avlyst. At showet varte 75 minutter kortere enn annonsert er også en sterk indikator på dette. Det hele endte med nedrigging, hvor jeg var med på å pakke sammen Lauviks del av utstillingen, og sørget for at originalene hans så rene og pene ut etter utstillingen.

Alt i alt er jeg litt sliten, trøtt og fornøyd. Gleder meg til neste år. ^_^

Er det der hva jeg tror det er?!

2008-09-05T14:40:00.001-07:00

Marit Larsen er ute med nytt album, og Bjarne Fredrik fortalte meg ivrig om tre videoer som var lagt ut på youtube, hvor hun spiller If a Song Could Get Me You på tre forskjellige steder. Et tog i bevegelse, en t-banestasjon og i en fruktbod. Sangen er god, og jeg ser for meg at albumet kan ende opp ved siden av det første i den veldig begrensede cd-samlingen min hvis resten er like bra.

Men... Selv om dette i og for seg er nyheter verdt en blogpost, var det en annen liten sak med disse videoene som moret meg. Helt i begynnelsen og et stykke ut mot slutten av sangene spiller hun på noe som minner veldig om lekepianoet til Schroeder fra Peanuts! Bittelite, rødt og med fin klang. Litt usikker på om man kan spille Beethoven på det, men det er ikke langt unna.

Åh, forresten. Laptopen er tilbake fra service. God som ny. ^_^

Heisann!

2008-08-22T14:43:00.000-07:00

Laptopen min er i koma og i ferd med å gjenopplives på et pc-sykehuset til elprice, så jeg skriver fra Bjarne Fredrik sin nå.

Siden sist har ting skjedd. Sommerferien er over, intervjuing og spørreundersøkelser er i full gang igjen, undersøkelsen min er over og jeg har blit forfremmet til supervisor, samtidig som jeg også intervjuer litt i ny og ne. Jay for me!

Skal se om jeg kanskje kan få til å oppdatere litt oftere og bedre når laptopen våkner opp igjen... snart... håper jeg.

Dr. Horrible's sing along blog

2008-07-30T04:14:00.000-07:00

Joss Whedon har laget noe nytt! Det vil si, det har visst vært ute ei stund, men jeg oppdaget det ikke før for litt siden. Det er en kort musical om en litt stakkarslig superskurk som forelsker seg samtidig som han søker om en plass i "the evil league of evil" eller noe. Problemet hans er at hans nemesis Captain Hammer er ute etter den samme jenta, og hva har vel en ussel skurk å stille opp med mot en helt som ham?

videoen varer litt i overkant av 40 minutter.

http://www.hulu.com/watch/28343/dr-horribles-sing-along-blog

Om supermann

2008-07-16T16:58:00.000-07:00

Noen ganger hender det at jeg reflekterer over ting. Åpner det lille kritiske øyet inne i meg og oppdager ting i medier jeg utsetter meg selv for som er mindre en troverdige. Jeg gir de nevnte medier ganske mye slakk på akkurat dette, i og med at mye av det jeg liker å lese og å se handler om superhelter eller overnaturlige vesner av andre slag. Likevel har selv jeg en slags grense. Jeg er ikke helt sikker på nøyaktig hvor den går, men jeg vet den er der. Jeg er ganske sikker på at den er en av grunnene til at jeg ikke liker Supermann.

Supermann har nemlig et troverdighetsproblem. Det vil si, verdenen rundt supermann har et troverdighetsproblem. Jeg ønsker ikke å gå så mye nærmere innpå supermann selv, da de fleste andre som er en smule kritiske allerede har påpekt at et par briller kanskje ikke er verdens mest gjennomførte forkledning, eller at å forklare superpust med at tyngdekraften på jorda er så mye lavere enn på hjemplaneten hans. Selv om det naturligvis skurrer at radioaktive biter av hjemplaneten hans bare er skadelig for kryptonesere og at de tydeligvis finnes overalt til tross for at serien hele tiden påpeker hvor skjeldne de er, er det heller ikke dette som er det store slaget på spikeren.

Det er innbyggerne i verdenen der han bor som er problemet, med mindre fugler er utrydningstruet og Metropolis er en eneste stor "no-fly zone" vil det da hverken være dramatisk eller sensasjonelt nok at en av dem skulle fly forbi til at tilfeldige folk i gaten peker opp og roper "Se, det er en fugl", "Nei, det er et fly" eller lignende. At det hverken er fugl eller fly, men tvert imot Superman som flyr forbi gjør ikke saken stort bedre. Bortsett fra for han ene som til slutt roper "Nei, det er Supermann!" Man må vel kunne innrømme at synet av en flyvende mann med tettsittende blått kostyme og rød kappe tross alt er litt imponerende. Om en ikke like imponerende som at noen kan ta feil av en såpass spesiellt utseende person og et fly.

En slags oppdatering på hva jeg gjør i fritiden.

2008-07-08T04:27:00.000-07:00

Jeg har en gang i løpet av dette siste halvåret anskaffet meg bassgitar. Jeg innså nemlig at å kunne spille noen få enkle sanger på piano etter gehør egentlig ikke betyr at jeg faktisk kan spille et instrument, så nå prøver jeg å lære meg et. Når jeg føler meg god nok og andre gjør det samme, har jeg en åpen plass ventende på meg i det fremtidige bandet Elektrobotnika. Se etter plakatene våre som muligens kommer i løpet av det nærmeste tiåret.

Jeg har i de siste par årene vært med i en rollespillgruppe som har vært fokusert rundt Dungeons and Dragons. Et av medlemmene forsvant og ryktene forteller at han nå oppholder seg på Stord, så denne er nå oppløst. Som erstatning starter vi nå i sommer opp en ny gruppe som vil ha fokus i verdenen rundt Wheel of Time-bokserien. Vi har fremdeles plass til et medlem eller to hvis noen skulle være interessert.

Jeg har siden sommeren startet begynt på bokserien om Anita Blake av Laurell K. Hamilton, som er en slags detektivserie i noir-stil hvor mordene har en tendens til å bli begått av lycantroper (varulver -leoparder -rotter osv.), vampyrer, feer og diverse.

Jeg er glad i film, og har endelig sett en film basert på en sann historie som jeg virkelig likte. Hittil har A Beautiful Mind vært den eneste, men 21 anbefales altså. Jeg har lyst til å lære meg å telle kort en gang. Ikke det at jeg har tenkt å bruke det eller noe, ihvertfall ikke i Las Vegas, men jeg syns det virker spennende.

Til forfattere

2008-06-18T03:59:00.000-07:00

Å finne ut hva man skal skrive om når man først setter i gang med romaner, tegneserier, teaterstykker og film kan jo ofte være en utfordring. Jeg har allerede funnet ut hva jeg vil skrive om, men til alle andre, her finnes plothjelp.

Meningsmåling.

2008-06-14T12:54:00.001-07:00

Ny funksjon er tatt i bruk. Hva mener du om spørreundersøkelser? I undersøkelsen har jeg lagt ved fire svaralternativer som ikke er i nærheten av å dekke alle mulighetene, akkurat som i en vanlig spørreundersøkelse. Til gjengjeld har jeg ingen bakgrunnsspørsmål, så det er da ihvertfall noe. Dere kan forøvrig også svare "Annet". Disse kan tas gjennom kommentarene i denne posten.

Gratisprogrammer

2008-05-27T05:28:00.000-07:00

Windows media player... Jeg har liksom alltid tenkt at det egentlig ikke gjorde noen forskjell hvilket program jeg brukte for å spille av musikk. Lyden er jo mye den samme, ikke sant? Joda, det er ikke der min irratasjon overfor programmet ligger. Problemet begynte når jeg manuelt måtte lete etter hver enkelt sang jeg ville spille av, fordi selv om WMP hadde veien lagret fra før, greide den ikke finne filen. Søndag lastet jeg derfor ned winamp. Mange vil gjerne si "velkommen etter", og jeg forstår dem. Jeg vil med dette komme med en offisiell unnskyldning for å ha brukt WMP så mange år. Jeg mener, med en gang jeg fant Opera, nølte jeg ikke engang med å fraskrive Internet Explorer som et irritasjonsmoment og sikkerhetshull og gå helt over til den nyere spennende nettleseren. Winamp trengte litt tid og en kjapp veibeskrivelse før den fant mer musikk enn jeg visste jeg hadde. Og i motsetning til WMP legger den ikke engang en 3-minutters pause mellom hver sang den finner.

Jobbsnakk

2008-05-20T16:19:00.000-07:00

En dame jeg ringte her om dagen trodde jeg snakket engelsk til henne. Hun bad meg slutte å tulle, jeg måtte da forstå at hun ikke forstod språket. Etter mye frustrasjon og endeløse forsøk på å høflig forklare at jeg snakket norsk til henne, ga jeg opp og prøvde, så tydelig jeg kunne, å si jeg var fra Bergen (nå vet jeg at jeg ikke er fra Bergen. Jeg er til og med en smule stolt over å ikke være fra Bergen. Men tidligere erfaringer med slike østlandsfruer, uten at jeg på noen måte ønsker å generalisere eller skape stereotyper, har vist at disse ofte ikke tror på øyer, og ihvertfall ikke vest for Bergen). Det låt som hun et øyeblikk forstod, og jeg gjorde meg klar til å beklage forstyrrelsen, slik at jeg kunne legge på røret på en høfligst mulig måte. Men nei. Hun mente fremdeles at jeg var utlending. Nå var det aksenten min det var noe i veien med.

2008-05-15T05:47:00.000-07:00

Peter Parker, aka Spider-man har blitt paparazzi-fotograf. Jeg vil gjerne takke Marvel for å ha bekreftet alle mine fordommer mot Brand New Day.

I et forsøk på å se en kinofilm som ikke er basert på tegneserier, og dermed skape en illusjon av å være et noenlunde normalt individ, gikk jeg for å se Doomsday. Mitt neste prosjekt blir å se en GOD kinofilm som ikke er basert på en tegneserie. Det kan holde hardt i disse dager, men med litt innsats og mot skal jeg kunne klare det i løpet av måneden. Eller neste måned. Hulk kommer snart også... Kanskje en gang i løpet av året.

Favorittfilm

2008-03-10T14:49:00.000-07:00

Jeg har lenge hatt en favorittfilm. En som går over alle tegneseriehelter som har kommet til filmen, som slår vampyrer og skrekkfilmer, og som til og med danker ut de få filmene basert på Stephen Kings bøker som virkelig er bra. Ringenes Herre, Star Wars, X-men og Sin City ligger fremdeles langt oppe sammen med Lost boys, Underworld, Frihetens regn og Cloverfield, men de kommer liksom aldri helt opp i samme nivå som Hackers fra 1994.

Jeg skal ikke kaste bort mye tid på å snakke om den. Det dere trenger å vite finner dere uansett på www.imdb.com. Det jeg derimot vil meddele er at filmen er ekstremt vanskelig å få tak i. Jeg sjekket rundt i nettbutikker for et par helger siden etter en sone 2 utgave, før jeg fant den på Amazon.com. De hadde ett brukt eksemplar, til $70 pluss shipping. Jeg trodde sånne ting bare skjedde med tegneserier og LP-plater...

Om spider-man og Brand new day (muligens spoilers)

2008-02-16T09:56:00.000-08:00

Jeg har ikke vært like aktiv på nyhetssamlinga i det siste. I hvertfall ikke på hva som skjer i tegneserieverdnen på andre siden av den store dammen. Helt til litt tidligere i dag. Det var fremdeles ikke min intensjon å grave meg dypt ned i hva som skjer i marvel-universet for tiden, og det har jeg fremdeles ikke gjort. Bare om de delene som omhandler spider-man. Jeg er dels oppgitt, dels sint, dels fortvilet og dels håpefull om at dette bare er en vond drøm og at vi snart kommer til å våkne igjen. Jeg har vært stor fan av tegneserien over lengre tid nå (så stor at Spider-man filmene er de eneste marvel-filmene jeg virkelig hater), og innser at de fleste andre ikke er det, så jeg kan gi et lite sammendrag.

Peter Parker er Spider-man. Hans første virkelig store kjærlighet heter Gwen Stacy og er død. Norman Osborn er mannen som drepte henne mens han fløy rundt i en grønn goblin-drakt. Han døde 10 minutter senere, sønnen Harry tar over drakten, Norman kommer tilbake og Harry dør av en overdose dop. Peters neste store kjærlighet er Mary Jane Watson, som senere er kjent som Mary Jane Watson-Parker, da hun og Peter gifter seg. Med på lasset fikk hun forøvrig Peters tante May Parker, som både Peter og MJ er veldig glade i. Mye skjer på 80- og 90-tallet som egentlig ikke har veldig stor interesse. Mye dårlige historier, mye dårlig. Men så får Marvel de to manusforfatterne Paul Jenkins og Michael S. Strazinsky med på laget, og ting ser bra ut.

Peter utvikler seg. Ting som tidligere stod stille blir satt i bevegelse. Peter oppdager mer om hva det innebærer å være Spider-man, Det gamle huset til tante May brenner til grunne og Spider-man blir med i Avengers, en gruppe som kan sammenlignes med Hollywoodproduksjonen "Ocean's 11" for superhelter i betydningen av at alle de store er med der. Spider-man får nye krefter, en ny drakt med nye funksjoner som han slutter å bruke da den som skapte den er på feil side av en civil war mellom superheltene. Under den samme krigen gikk Spider-man ut i offentligheten og viste dem sin hemmelige identitet. På slutten av krigen blir tante May skutt og dør en stund senere av skadene. Helt til...

...og her er det virkelig plagsomme...

...sjefsredaktøren bestemmer seg for at nå er det nok, og at Spider-man har fjernet seg for mye fra de opprinnelige hensiktene med karakteren. Han har blitt for voksen. Så han driver Spider-man lenger vekk en stund. Forbi "the point of no return"... og så snur han. Spider-man inngår en avtale med demonen Mephisto, om å redde livet til tanten. prisen for det er høy. For fansen, vel og merke. Ikke for Spider-man. Han husker ikke noe av det som plutselig har skjedd uansett.

Så. Brand new day. Tante May lever, spider-man jobber som fotograf, og ikke som lærer slik han gjorde noen dager tidligere, og Mary Jane har aldri vært gift med Peter Parker. Harry Osborn er tydeligvis i live og ingen av de mange mange millionene som så Spider-man ta av seg masken husker at det var ham som stod på podiet, eller at Spidey er Peter Parker. Jeg håper dette er en like kortlivet spøk som den glossy rød/gull drakta han hadde på seg i fem nummer før den ble lagt bort, men jeg frykter det verste. Amazing Spider-man er herved ødelagt, så da gjenstår det bare 2 titler med ham i hovedrollen som er verdt å lese.

Oi. Glemte bloggen min.

2007-11-27T02:34:00.000-08:00

Jeg pleier å si at hukommelsen ikke lenger er som den var. Alderen gjør jo sitt, som dere vet. Men fremdeles har jeg et stykke igjen før hukommelsen mion kan kvalifiseres som god. Så joda, jeg glemte bloggen min en stund.

Så, hva har skjedd i universet til Erling? Ikke stort, egentlig. Skole, musikk, tegneserier, oppgaver... Jeg har vært i observasjonspraksis som menighetspedagog og... vel, der har du det egentlig. Noen spurte meg tidligere om hvor man kan få informasjon om historier og striper i tegneserier som kna brukes i kristne sammenhenger. Det finnes jo mange gode øyeblikk i både Spider-man og X-men som kan brukes, men det er ofte langt mellom. Fra nå av skal jeg se om jeg ikke greier å skrive noe hvis jeg finner noe av interresse. I mellomtiden kan dere lese gjennom arkivene til www.sinfest.net

Jeg vet at det er mange som ikke helt takler å lese serier på verdsveven, så jeg velger også å opplyse om at sinfest er samlet i foreløpig tre bøker som kan kjøpes på www.amazon.com, på Outland, Avalon eller Tornsmo. Med dollarkursen sånn som den er i dag vil jeg selvsagt anbefale førstnevte foran de noe overprisede men like fullt geniale butikkene, men det gjør man jo som man vil med.

Høsttegn

2007-10-15T14:19:00.001-07:00

Raptus er overstått, bladene faller på bakken, det blir mørkere, småkjølig, og freia har begynt salget av julemarsipan. Mye jeg kunne sagt om sistnevnte, men det finnes plenty av andre som gjør akkurat det, sånn at jeg slipper. Jeg tror til og med jeg skal spare meg for bryet med å sette opp linker til de disse. Jeg føler jeg klager over dette hvert år, så i år skal jeg prøve å roe ned med å bare skrive dette litt irriterte innlegget.

Alternative religioner

2007-09-14T03:09:00.000-07:00

Jeg har i de siste dagene lagt merke til flere religioner og livssyn jeg ikke hittil hadde sett eller brydd meg noe særlig med, men som jeg nå finner interressant og... Vel, egentlig mest morsomt.

Det som først pirket i nysgjerrigheten min er noe som kalles "Last thursdayism". Medlemmene i dette trossamfunnet lever i troen på muligheten for at alt ble skapt forrige torsdag, helt fullstendig med fiksjonell aldre, historie og falske etterlevninger og fossiler. Til og med lys som virker som det har vært på vei fra stjerner langt borte i mangfoldige år allerede. Troende av denne religionen finnes i et mindretall på mange store internettsamfunn, og velger ofte å omtale historiske begivenheter som noe som skjedde "forrige torsdag".

En utbrytergruppe fra denne religionen kalles "Last tuesdayism". Utover at de mener at alt ble skapt forrige tirsdag i stedet for torsdag, er de uenige med Last thursdayistene i den forstand at de ikke bare tror det har skjedd en gang, men at alt blir skapt HVER tirsdag, inkludert neste.

Jeg har også lagt merke til et livssyn som er som skapt for Charlie i Numb3rs, nemlig pi-ismens vennesirkel. Dette er et samfunn av troende som mener alt kan løses med tall og matematikk, og at siden pi går ut i det uendelige, desimalmessig, ligger all matematikk i pi.

Det var det for denne gang. Jeg skal være på utkikk etter flere kuriøse livssyn, og vil holde dere oppdatert på hva jeg finner.

Om Spider-man og Jesus

2007-08-31T04:38:00.000-07:00

Pakket en del i går kveld, siden jeg flytter i dag og sånn. Underveis mens jeg hev noen ting i pappesker dukket det opp. Den norske oversettelsen av Amazing Spider-man #499 og #500. Altså en jubeleumshistorie. Je pakket litt til før jeg la meg for kvelden, og begynte å lese. Historien handler om Edderkoppen som på grunn av en mystisk kamp mellom to store magikere blir slengt tilbake i tid og rom. Med hjelp fra mystikeren Dr. Strange kommer han til riktig sted, rom, dimensjon... hva man nå kaller det, men ikke til riktig tid. Han er utenfor tiden da Dr. Strange igjen kommer til unnsetning med å reise med Peter Parker/Spider-man gjennom viktige øyeblikk for å nå frem til sin egen tid. Hvilket betyr at Peter gjenopplever noen av de verste øyeblikkene i livet sitt, og en nesten uendelig mengde slåsskamper. Rett etter at han blir tvunget til å gjenoppleve den dagen Gwen Stacy, den første store kjærligheten blir drept, blir det for mye. Han legger seg ned og orker ikke mer. Han føler han har sviktet gjennom hele sitt liv som superhelt, latt folk han er glad i dø, og lurer på hva som er vitsen. Hvorfor gjør han det?

Da viser Dr. Stephen Strange, mystikeren, legen og psykologen seg i astralform, som er noe i nærheten av en dagdrøm for viderekomne. Han sier noe som gjør denne historien til en av de beste i senere tid. "vet du hva som er den største gaven noen kan få i sitt liv?" Peter bryr seg ikke, så Dr. Strange fortsetter: "Den største gaven er å få sjansen, bare en gang i livet, til å bety noe avgjørende for andre. Forstår du hvor mange gaver du har fått? Hvor mange ganger du har vært avgjørende?"

Nå skal det sies at jeg kanskje ikke er helt enig i påstanden om at dette er den definitivt største gaven noen kan få. Det er tross alt bare en plass øverst, og mange om beinet. Men den er definitivt rangert høyt der oppe. Saken er at historien fikk meg til å undre. Har jeg vært avgjørende for noen? Kan jeg påstå at jeg har fått denne gaven, og i såfall, hvor mange ganger? Spørsmålet var stort, og jeg tenkte over det til jeg fikk vondt i hodet. Jeg har gjort en del, kanskje penset noen over på et spor de ikke ville tatt hvis ikke jeg var der som inspirasjon, det vet jeg ikke. Jeg liker å tro at jeg stort sett har vært en god påvirkning, og jeg vet om ett tilfelle hvor min innblanding har ført til at liv ble reddet. Så joda, jeg tror gaven er gitt meg.

Så lot jeg tankene vandre igjen. Hvem har vært avgjørende for meg? Foreldrene mine, naturligvis. Søstera mi. En kamerat som foreslo at jeg begynte på Framnes, en prest som kom inn i menigheten hjemme og startet opp ungdomsarbeid når jeg var konfirmant, og mange flere. Med mye tenkning, eller egentlig ganske lite tenkning, da koblingen egentlig ikke var så vanskelig, kom jeg frem til Jesus. Jesus er, som sikkert de fleste som leser dette (hei mamma) allerede har forstått, den største gaven noen kan få. Til gjengjeld er han i følge Dr. Strange den største mottageren av store gaver som noengang har vandret på planeten.

Bare en tanke.

Senere tids observasjoner

2007-08-24T04:43:00.000-07:00

Det er på tide å snakke om det jeg sa i begynnelsen at jeg ville snakke en del om. Tegneserier.

Ikke at jeg føler meg tvunget til å gjøre det fordi jeg har sagt jeg skulle, eller noe. Bare fordi jeg har noe som har surret i bakhodet de siste dagene. Det handler om Marvels verdensgeografi på 80-tallet. Jeg vet, det er smått obskurt, men i fravær av DVD-spiller og pc er det fort det man bruker fritiden på. Jeg har i de senere år gått til innkjøp av "Essential X-men" volum 1-5. Det er et par-tre stykker til der ute som ikke koster så veldig mye, men litt må det nå være lov til å begrense seg...

Uansett, det var en ting som slo meg nå for et par dager siden. Det vil si, det har slått meg før, men da skrev jeg det ikke ned. Dermed gikk det i glemmeboken og dukket ikke opp igjen før for et par dager siden. Saken var at Ororo Munroe, også kjent som Storm, oppga hjemlandet sitt til å være Afrika. Man hører ikke noe mer spesifikt enn dette om stedet hun kommer fra. Hun dukket for første gang opp i Afrika, og så snart hun setter beina på kontinentet føler hun at hun er "hjemme". Av dette antar jeg at Afrika på denne tiden var et eneste stort land, med ett unntak. Hun nevner nemlig også at hun også brukte en stor del av barndommen i Kairo, som tydeligvis må være en bystat eller noe, for det var ihvertfall ikke hjemme.

Dette fikk meg til å undre. Hva med resten av verden? Hvilke land finnes egentlig i Marvels 80-tallsunivers? Med X-men som eneste kilde fortsatte jeg letingen, og jeg trengte ikke lete lenge. En annen som kom inn i gruppen var nemlig russer. Russland er stort og skummelt, og ikke minst sovjetisk. Etter mine erfaringer fra MacGyver burde disse menneskene dermed alltid være onde, og snakke gebrokkent engelsk med hverandre. Det jeg så derimot, fikk meg til å tenke at kommunisme kanskje kan fungere likevel. De fryktede KGB var langt mer tolerante overfor mutanter en amerikanerne, som i tillegg hadde vanlige superhelter til å dempe konfliktene mellom mennesker og mutanter. Når Magneto truet alle atommaktene til å ruste ned arsenaket sitt var det riktignok russerne som angrep ham først, og tok den verste støyten, men de klandret heller Amerikanerne fordi de gjorde Magneto og heltene i X-men til utstøtte. Bortsett fra staten og KGB virker det som om russland stort sett består av gårdsbruk. Store, kraftige med gigantiske maskiner. Og når det gjelder språk? Når søstea til Pjotr Rasputin (Colossus) kommer på besøk er det de andre i X-men som velger å lære seg russisk, ikke omvendt.

Men tilbake til Geografien. Japan eksisterer. Japan er viktig. Dama til Wolverine bor i Japan. Det er Asia som ikke eksisterer. Ikke enda. India og Kina dukker opp etterhvert, men det var fremdeles lenge til på begynnelsen av 80-tallet. Australia dukker vel opp etterhvert, men så langt jeg har registrert har det foreløpig ikke vært ett eneste "G'day mate" å høre.

Canada finnes. Canada har eget superheltteam som hele tiden må avvikles fordi de ikke får stor nok plass i det canadiske statsbudsjettet. Heldigvis velger skurker flest å dukke opp akkurat når staten har bestemt at fargerike kostymer er "in" igjen, og ikke når heltene har fått sparken på grunn av manglende ressurser eller noe.

Sør-Amerika finnes også, med de fleste landene intakte til og med. Argentina spiller en viktig rolle, mens Brazil er litt mer bortgjemt. Og midt inne i en ganske så kjent regnskog bor den siste rest av romerriket i beste velgående.

Så har vi Europa da... Europa består av England, Skottland (som vel egentlig må kunne sies å være Skottland, Wales og hele Irland samlet i ett), Norge og øst-europa. Norge er så vidt med i origin-historien til Thor, tordenguden som bestemmer seg for å komme til jorden for å bli superhelt i New York... Jeg skal ikke påstå at jeg er en stor fan av alt som kommer ut av Marvel. Thor, Thor-girl og egentlig hele det norrønne spekteret av guder som plutselig bestemmer seg for å dra til Amerika er en av dem, selv om de på ingen måte er de første herfra som har utvandret. Øst-Europa har noen få skumle terroristnasjoner. Det er her virkelig skumle superskurker drar for å bli regenter, livstidskeisere og andre morsomme ting. I Skottland snakker de morsomt, så der er det gode muligheter til å skaffe karakterer med personlighet, i talemåte om ikke annet. England har Captain britain, som jeg aldri har blitt helt klok på om er mann eller dame, eller om det rett og slett bare skjer så mange utskiftninger av rollen at det bare er vanskelig å følge med. Pluss at han/hun som fremdeles insisterer på å kalle seg Captain Britain oppholder seg mer på vestkysten av Amerika en han/hun gjør hjemme. Oi, glemte Tyskland. Tyskland er hjemlandet til Kurt Wagner, eller Nightcrawler om du vil. Det er også her de fleste store hekser kommer fra, og de sykeste vitenskapsmennene, og de mest fanatiske nazistene... Magneto kommer fra Polen og Mystique kommer fra Østerriket, men vi ser aldri disse landene, og begge dukker jo uansett oftere opp i Tyskland, England eller USA, så det kan vel egentlig være det samme.

Sånn, hvis du har lest så langt må jeg spørre. Hva har du fått ut av dette? Jeg fikk det ut av systemet, slik at jeg slipper å tenke på at jeg kanskje burde skrevet noe om dette istedet for å bare tenke på å gjøre det. Hva andre kan lære av det vet jeg ikke helt. Annet enn muligens et plutselig ønske om å lese noe lignende selv.

Essensials-bøker finner du forresten på Outland til 150-170kr. De er billige, store svart-hvitt utgaver som funker veldig greit hvis du vil lese deg opp på den enorme bakgrunnshistorien til folk. Hvis du ikke vil det vil jeg nesten heller anbefale deg å begynne med karakterer som ikke har vært i produksjon så lenge...

PC stjålet

2007-07-31T11:09:00.000-07:00

Oh, yeah. min kjære Eranju (navnet på PCen) ble brutalt stjålet fra hybelen min natt til i går. Det samme ble den relativt nyinkjøpte og billige DVD-spilleren min som fremdeles inneholdt den siste DVDen i den syvende sesongen av Buffy, som jeg ikke hadde sett ferdig...

Dette betyr desverre at det blir ganske mye vanskeligere for meg å holde denne bloggen oppdatert fremover, men jeg satser fremdeles på ca en gang i uka. Heldigvis, takket være jobben og Lånekassen vil det nok ikke ta for lang tid før jeg er oppe og går igjen, så ikke noe stress.

Videre er det Lost Weekend på torsdag. Blir spennende å se hvordan det blir. Har store forventninger til manga av småscenebanda. Kommer tilbake til det neste gang. På lørdag er det dessuten feiring hjemme hos foreldra mine, for pappa fyller 50 år omtrent på denne tida. Mer om det også senere. Og rollespillgruppa vår som jeg er redd ikke har noe navn enda, har sin første samling etter sommeren på søndag...

Kanskje jeg kan ta mer om det nå?

Vi har en gruppe på fire pluss dungeon master, i Dungeons and Dragons. Ikke noe veldig stort eller noe, bare basispakken med Player's Handbook, Monster Manual og Dungeonmaster's Guide, og selvsagt en særdeles oppfinsom DM.

Av spillere har vi hunnalven Aliela, en druid med sans for skauen, til oss andres frustrasjon. Hun har en hest, kaster litt magi og skyter mye med pil og bue. Vi har halvalven Hamato, som er monk og lawful. Ikke helt min favorittkombinasjon, lawful er så... begrensende. Vi har en hobbit, en tyv. Han har mye til felles med Bilbo og har et navn som jeg egentlig ikke kan huske. Han er på konstant jakt etter rikdommer, og læremesteren sin. Selv er jeg en gnom med Musiker som yrke. Jeg har et halvt dusin morsomme navn, men i menneskelandene er jeg mest kjent under kallenavnet "Smartmouth". Jeg er på konstant jakt etter legender, og opprinnelsene til disse, og anser practical jokes som en måte å bedre fols livskvalitet på.

Ny blogg. Wow!

2007-07-24T08:18:00.000-07:00

Aner ikke hva man skriver i sånne, Har sett så mye rart i denne blogg-verdenen at jeg nesten har blitt litt forvirra. Likevel har jeg da besluttet å skrive. Ikke om noe veldig snevert eller noe, bare ting. Som i Douglas Adams "Hitchhikers Guide to the Galaxy" har jeg spørsmål om "Life, Universe and Everything", som jo bloggen har tatt navnet fra. Jeg har
ingen svar, og hvis jeg har det er det ihvertfall ikke 42, men jeg har fundert litt på mine nå 23 år som jeg er mer enn villig til å dele. Så derfor denne bloggen.

Nå er jo dette en blogg skrevet av en litt gal nerd, så det er mulig det blir en del poster om tegneserier jeg har lest, filmer jeg har sett eller spill jeg har spilt. Da ofte brettspill eller bittesmå webspill som er så enkle at de kan underholde deg i timesvis.

Jeg har testet smaken min på et større utvalg av heimevernssoldater, og kan så godt som sikkert si at tegneseriene og brettspillene jeg anbefaler ofte er perler som får altfor lite oppmerksomhet, mens når det gjelder musikk og film er jeg nok bare sær, men på en koselig og litt naiv måte.

Jeg aner ikke om jeg kommer til å ta opp noe av dette senere, men jeg antar, at hvis jeg kjenner meg selv rett og tvinger meg til å skrive en bloggpost i uka, vil det nok ihvertfall av og til dukke opp noe i nærheten av det jeg har beskrevet ovenfor. De andre ukjent antall prosentene aner jeg ikke hva blir. Jeg er litt spent selv.